Klageren anfører:

Klageren anfører at prisantydning ble satt til kr 2.990 000 uten formell aksept fra klager, til tross for at taksten var satt til kr 3.350.000. Klager anfører videre at innklagede annonserte visning selv om klager hadde informert innklagede om at hun var bortreist den aktuelle søndagen. Dette førte til at klager måtte avlyse sin egen avtale for å holde visning selv, idet innklagede ikke kunne være til stede under visningen.

Helgen før kom visningsassistenten 30 minutter forsinket, og var uforberedt. Hun hadde verken merket ringeknappen eller satt ut visningsskilt. Klager ble således stående alene med igangsetting av visningen.

Klager har selv stått for møter og telefonkontakt, for å veilede og korrigere megler. Det har til tider vært vanskelig å nå innklagede på telefon.

Klager solgte boligen den dagen hun hadde visning alene. Budgiver orienterte klager om hvordan prisantydningen hadde påvirket budet, med stor forskjell mellom pris antydning og takst. Innklagede stoppet budrunden på kr 2.600.000, noe som påvirket budgivers innsats, som la inn et bud på kr 2.800.000. Klager tok direkte kontakt med budgiver og uttrykte at budet var for lavt. På spørsmål om minstepris formidlet klager at hun ønsket takst, men budgiver ville ikke gi mer enn prisantydningen. Klager avslo, hvorpå budgiver høynet budet til kr 2.900.000.

Det er ikke betalt husleie for halve desember, da klageren måtte betale forskudd.

Klager stiller spørsmål ved innklagedes kompetanse og om innklagedes krav på provisjon er relevant idet klager har stått for salget. Klager forventer å bli imøtekommet med 50 % av innklagedes honorar.

Innklagede anfører:

Innklagede anfører at klager ved innklagedes befaring opplyste at hun i lengre tid hadde forsøkt å selge boligen ved en annen megler uten å lykkes. Det hadde vært ca 50 interessenter, men ingen bud. Innklagede ga uttrykk for at taksten kunne virke noe høy, og at en pris rundt kr 3.000.000 kanskje var mer korrekt. Klager hadde ingen innsigelser mot dette.

Eiendommen ble annonsert og det ble gjennomført flere visningshelger med innklagede tilstede. Ved visning 13. og 14. november 2004 var innklagede bortreist, og oppdragsgiver godkjente at en visningsassistent skulle være tilstede. Dessverre var det trafikkork slik at assistenten kom for sent. Klager kontaktet påfølgende dag innklagede med beskjed om at dette ikke ville skjedd dersom innklagede hadde holdt visningen selv. Klagers henvendelse resulterte i at innklagede måtte reise hjem for å stille på visningen søndag.

Helgen etter, den 20. og 21. november 2004, er det, som klager sier, korrekt at det ikke skulle holdes visning idet både klager og innklagede var opptatt. En feil i Romerikets blad førte til at boligen ble annonsert med visning denne helgen. Innklagede endret sine planer og holdt visningen selv på lørdag. Klager fikk tilbud om visningsassistent på søndag, men ønsket å gjennomføre visningen selv. Til orientering fikk klager en ny gratis annonse som kompensasjon fra Romerikets blad for feilen de hadde gjort.

Før siste visning var høyeste bud på kr 2.675.000, som var avslått fra klager. Først 23. november 2004 mottok innklagede et bud på kr 2.800.000. Innklagede orienterer klager om budet og sier hun vil gå i gjennom interessentlisten igjen. Det kommer ingen høyere bud, men klager velger å avslå budet på kr 2.800.000. Budgiver ønsker en tilbakemelding på hva klager vil akseptere. Etter samtale med klager gir hun et motbud på kr 3.200.000, hvilket budgiver avslår.Samtidig opplyser budgiver at han mener taksten er for høy, noe som underbygges av at det ikke er flere budgivere.

Innklagede er i dialog med budgiver og får signal om at han er villig til å strekke seg til kr 3.000.000, noe innklagede gir klager beskjed om samme dag kl 14.30. Innklagede ber klager vurdere om hun vil gi et mottilbud på dette beløpet, men det blir avtalt at klager skal tenke seg om å ringe tilbake. Kl 15.56 ringer klager tilbake og opplyser at hun har solgt boligen for kr 2.900.000. Innklagede stiller spørsmål om hvorfor klager ringte direkte istedenfor å overlate forhandlingene til innklagede med mulighet for å forhøye beløpet. Dette svarer ikke klager på.

Overtagelse/finansiering var ikke avklart mellom kjøper og klager. Innklagede sørget for å få dette i orden. Klagers påstand om at hun er pålagt egeninnsats og deler av innklagedes jobb er en påstand innklagede stiller seg uforstående til. Det er klager selv som har valgt å være tilstede eventuelt holde visning selv, samt ta i mot interessenter uten oppsatte visningstider. At klager på eget initiativ velger å ta kontakt med interessenter og senere budgiver, må stå for klagers egen regning og risiko.

At klager underveis har veiledet og korrigert innklagede, og ikke truffet innklagede på telefon er en påstand som innklagede ikke kjenner seg igjen i.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klager finner det meget underlig at hun som selger ikke ble informert om at kjøper var villig til å strekke seg til kr 3.000.000. Hun har ikke fått informasjonen, idet hun var av den oppfatning at kjøper ville gi kr 2.800.000, men kunne strekke seg til kr 2.900.000 da klager ville legge ut boligen til salg på nytt.

Årsaken til at klageren tok kontakt med kjøper var fordi det var hun som foresto visningen. Klager mener hun ikke hadde noe valg.

Klager opprettholder påstanden om at det var svært vanskelig å komme i kontakt med innklagede. Når det gjelder påstanden om at klager solgte boligen selv, mener klager at innklagede bare har ordnet formalitetene. Klager undres over at innklagede under visning fortalte at hun syntes at taksten var for høy. Klager spør om det er korrekt av innklagede å underkjenne en takst foretatt av en offentlig takstmann.

Det er fortsatt ikke betalt husleie for halve desember.

Innklagedes ytterligere anførsler:

Når det gjelder klagerens påstand om at innklagede har bemerket at taksten var for høy, har innklagede følgende kommentar: Noen av interessentene som var på visning, hadde vært på tidligere visninger på huset avholdt av tidligere megler. Det kom spørsmål om hvorfor eiendommen hadde vært så lenge for salg. Innklagede formidlet til de få interessentene som forhørte seg at prisantydningen ble vurdert som en mer riktig pris enn taksten. Som tidligere nevnt har klager vært enig i dette.

At dette har vært utslagsgivende for prisen stiller innklagede seg undrende til, særlig da det var klager selv som holdt visningen da kjøper besiktiget leiligheten.

At kjøper ikke har betalt sin del av husleien for desember kan ikke lastes innklagede. Avregning var avtalt å skje direkte mellom kjøper og klager.

Saken gjelder påståtte feil i forbindelse med visninger og budrunde. Som en følge av dette, krever klageren en reduksjon av innklagedes vederlag med 50 prosent.

Innklagede dokumenterer oversendelse av salgsoppgave med forespørsel om endringer/ godkjenning. Det fremgår ikke at klager har gjort noen innsigelser mot salgsoppgaven. Innklagede hevder at det ble gitt muntlig aksept per telefon 26.10.04 kl 09.30, og dette er notert på salgsoppgaven. Det ble også annonsert flere ganger, og da hadde klageren en mulighet for å få feilen rettet.

Når det gjelder klagerens påstand om at hun har forestått innklagedes arbeid, er det innrømmet fra innklagedes side at det oppsto forsinkelse ved én visning, og atén visning var feilannonsert, slik at klager gjennomførte en visning selv. Klager ble imidlertid tilbudt visningsassistent, noe hun avslo.

Reklamasjonsnemnda ser det slik at klager på eget initiativ har gått inn i budrunden, og avsluttet salget.