Klageren anfører:

Klagerne underrettet innklagede om at de ikke kunne kjøpe en leilighet i dette sameiet, fordi det var en skjev fordeling av fellesutgiftene ut fra en budsjettplan som fulgte prosjektet til entreprenøren.

Innklagede sa at de i samråd med sitt forvaltningsfirma hadde endret fordelingen. Den nye fordelingen fikk klager bekreftet i brev. Avtale om kjøp ble etter dette undertegnet, med den fordelingen som ble fastlagt i brevet. Dette var kr 1.431 per måned.

Etter innflytting fikk klagerne krav om å betale kr 1.694 per måned.

Klagerne ønsker å betale etter den avtalte fordelingen, eventuelt at de blir kompensert med et engangsbeløp.

Innklagede anfører:

Klagerne reserverte leiligheten, og reservasjonen ble senere konvertert til bindende kjøpsbekreftelse, 12.07.02. Det fremgår av denne avtalen at kjøpet ble inngått på bakgrunn av kjøpsbetingelsene som fremgikk av prospektet.

Av prospektet følger det at leiligheten ville få en fellesutgift på kr 1.694. Det er ikke tatt noen forbehold i kjøpsbekreftelsen om at utgiftene må endres til nytteverdien. Av dette må det sluttes at det er inngått bindende avtale om kjøp, med de budsjetterte fellesutgiftene.

Etter at avtalen var inngått fremmet kjøperne klage om at de ville endre fordelingsnøkkelen til nytteverdien, da de hadde funnet ut at fellesutgiftene ville bli for høye.

Innklagede ønsket å etterkomme klagernes ønsker, og fant ut at man kunne forsøke å endre fordelingen. Nytt budsjettforslag ble da utarbeidet av selgerens forvaltningsfirma, og vedlagt kjøpekontrakt, av 10.10.02.

Budsjettforslaget ble imidlertid ikke endret på stiftelsesmøtet til sameiet.

Innklagede presiserer at alle vedtektsforslag, ordensregler og budsjettforslag blir utarbeidet av forvaltningsfirmaet og sendt innklagede.

Klagerne hadde full mulighet til å fremme forslag til endring av vedtektene på stiftelsesmøtet. Om dette ble gjort vites ikke. Dette ville krevd 2/3 flertall. Innklagede presiserer at forvaltningsfirmaet var klar over divergensen mellom vedtektene og budsjettforslaget, og burde tatt initiativ til å få vedtektene endret.

I stedet endret de budsjettet til overensstemmende med fordeling etter sameiebrøk. Innklagede hevder forvaltningsfirmaet legger uriktig lovforståelse til grunn når de sier at det kreves absolutt flertall for en endring, og at dette ikke kan gå ut over innklagede.

Forvaltningsfirmaet burde skjønt at feilen skyldtes en inkurie, som burde kunne rettes opp på sameiemøtet uten vedtektsendring. Etter at klager hadde ønsket endring av budsjettet, ble det sendt ut brev til alle sameierne som til da hadde kjøpt, hvor de ble gjort kjent med endringen. Ingen hadde derfor på det første møtet noen forventning om å få en fordeling etter brøk, og forvaltningsfirmaet burde derfor rettet opp misforståelsen uten videre innsigelser. Dette kan ikke lastes innklagede.

Innklagede har i denne saken forsøkt å etterkomme klagernes ønsker, etter at klagerne var bundet til kjøp av leiligheten. Innklagedes innsats for å få budsjettet endret var altså ikke et resultat av klagers rett til å få det endret. At forsøket ikke førte frem utløser ikke rettigheter på klagernes hånd.