Klageren anfører:

Klageren finner det utrolig at innklagede selger hus med vannskader og ulovlig areal. Klageren henviser til et brev angående skader/vann/tilbakeholdelse av svært viktige opplysninger som klart hadde medvirket til kjøp fra hans side. Klageren stiller spørsmål ved hvorfor takstmannen og innklagede ikke har sagt noe om dette i salgspapirene, selgeren har aldri lagt skjul på skader etc ifølge brev av 27. august fra selgeren til eierforsikringsselskapet. Klageren har varslet innklagede under hele sakens gang, men innklagede henviser til eierskifteforsikringen. Etter ett år og fire måneder har det kommet til et forlik angående vann, råteskader etc. Når det gjelder de ulovlige rommene i kjelleren, sier forsikringsselskapet at dette er et meglerproblem og at innklagede selger et areal som ikke er godkjent avkommunen.

Klageren retter derfor nå et krav via Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester. Klageren har gitt et meget generøst tilbud på kr 9.500 som stort sett er gebyrer til kommunen for å få godkjent noe som innklagede har solgt ham som ulovlig. Selv dette avvises. Klageren forutsetter at en eiendomsmegler er seg sitt ansvar bevisst og sjekker grundig alle forholdt rundt et hus angående ulovligheter. Klageren viser til innklagedes anførsler om at «Megler skal så langt det synes rimelig innhente og kontrollere opplysninger om eiendommen». Han spør hva som er rimelig, at kunden/huskjøperen selv må innhente opplysninger og areal som innklagede kunne hentet på kommunens servicesenter. Klageren måtte betale 2,5 % provisjon til innklagede for å gjøre jobben hans. I tillegg må han betale kommunen for opplysninger om ulovligheter som innklagede har holdt skjult.

Innklagede har holdt tilbake opplysninger om store skader etc. til tross for at selgeren fortalte i brev av 27. august 2003 at innklagede visste om skaden. Innklagede burde allerede da ha sjekket grundigere isteden skjuler han det. Klageren anfører at det er «ganske naturlig at han gjorde det for han omgås/venn av selger, så dette var vel hans måte å hjelpe til på». Klageren hevder at innklagedes saksbehandler hele tiden har prøvd å motarbeide klageren som kjøper. Heller ikke arealet han opererer med stemmer, det er 95 m² boareal og 194 m² bruttoareal, minus 49 m² ulovlig kjeller. Klageren har innhentet en takst på hva som er for mye betalt på grunn av ulovlig kjeller, denne er på kr 50.000.

Klageren krever dekket kr 50.000 for ikke godkjent areal og kr 9.500 for dekning av utgifter til kommunen. Han tar også høyde for at alle utgifter som påløper i sakens anledning, dekkes av innklagede.

Innklagede anfører:

Innklagede fikk i mai 2003 salgsoppdrag på eiendommen. Etter avtale med selgerne ble det rekvirert takst/tilstandsrapport og det ble på vanlig måte innhentet opplysninger om eiendommen i henhold til emgll. §§ 3-6 og 3-7. Salgsoppgave med takst/tilstandsrapport ble sendt selgeren for godkjennelse og ble returnert i godkjent stand.

Det medfører ikke riktighet at innklagede har holdt tilbake opplysninger om eiendommens tilstand. Tvert i mot ble selgeren informert om alt hun kjente til om eiendommens tilstand, og innklagede anbefalte å få utført en takst/tilstandsrapport og å tegne eierskifteforsikring. Selgeren hadde ikke bodd i eiendommen og en gjennomgang av eiendommen av takstmann var derfor spesielt viktig.

De første henvendelsene fra klageren gjaldt en vannskader i eiendommen ogklageren ble vist videre til forsikringsselskapet hvor det var tegnet eierskifteforsikring. Dette er vanlig fremgangsmåte og i tråd med innklagedes retningslinjer i slike saker. Etter at saken var behandlet og avsluttet, fikk innklagede informasjon om at det var inngått forlik mellom forsikringsselskapet og klageren. Henvendelser fra klagerne og hans kontakt i lokalavisen har blitt besvart av innklagede umiddelbart, og klagerens påstand om at innklagedes saksbehandler bevisst har motarbeidet dem er ikke riktige. Denne saken har blitt behandlet som øvrige reklamasjonssaker hos innklagede.

I takst/tilstandsrapport og salgsoppgave er det oppgitt at boligarealet utgjør 95 m² (kun arealet i boligens 1. etasje er tatt med) og bruttoarealet 194 m². Arealet baserer seg på oppmålingen foretatt av takstmannen på befaring og kjellerarealet er omtalt som boder og lagerplass i salgsoppgaven. Innklagede ble først gjort kjent med at kjelleren var utgravd senere da journalisten fra lokalavisen tok kontakt med ham i desember 2004.

Innklagede innhentet opplysninger etter at han mottok salgsoppdraget. Det fremkom ikke opplysninger verken ved befaring av eiendommen med selgeren eller ved gjennomgang av innhentede opplysninger, som tilsa at ytterligere undersøkelser burde gjøres i forhold til arealet i kjelleren.

Innklagede kan på denne bakgrunn ikke se at han er erstatningsansvarlig i denne saken.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren forventer at en eiendomsmegler sørger for at alle fakta om boligen kommer på bordet og ikke holder vesentlige opplysninger tilbake.

Klageren anfører at han ved kontraktsmøtet ventet på selgeren og måtte be innklagede ringe til henne. Selgeren kom da etter ca en halv time og beklaget at hun hadde glemt kontraktsmøtet. Huset skulle overtas 10. juli kl 1200. Selgeren ringte 11. juli og fortalte at hun ikke kunne overlevere noen nøkkel og gå gjennom overtakelsesprosedyrene før etter kl 1600. Klageren ble overrasket og sa at kontrakten skulle overholdes. Selgeren fikk da vaskemannen til å overlevere en nøkkel, dette var den eneste nøkkelen klageren fikk.

Klagerne flyttet inn i boligen og oppdaget at det ikke var verken lovpålagte «brannulykker eller røkvarsler» i huset, han tok da kontakt med innklagede, men måtte purre flere ganger før han til slutt fikk det.

Selgeren skrev i sitt brev til forsikringsselskapet at innklagede visste om vannskader etc. Hun påsto i same brevet at hun var sammen med takstmannen da han gikk gjennom eiendommen og at hun også gjorde ham oppmerksom på vannskadene. I taksten står det at kun takstmannen var til stede.

Det var ved salget ingen visning med innklagede til stede, han har ikke vist klageren eller informert klageren om noen ting. Han fikk utlevert en nøkkel og måtte hjelpe seg selv da innklagede ikke hadde tid.

Klageren hadde ingen mulighet for å få relevante opplysninger angående huset før i etterkant. At selgeren ikke har bodd i huset i den senere tid er ikke så vesentlig for klageren, men derimot at dette var selgerens barndomshjem og at hun stadig var i huset på besøk hos sin mor. Selgeren hadde kjennskap til både vinduer som måtte skiftes og til tidligere skader, dette erkjenner selgeren at innklagede og takstmannen har fått beskjed om.

Klageren tok kontakt med innklagede allerede etter fjorten dagers ferie om at tegninger og hus ikke stemte overens. Innklagede sa at dette var en sak for eierskifteforsikringen. Klageren har forelagt det for eierskifteforsikringen, som sier at det er en meglersak. Innklagede tok seg ikke tid til, eller viste noen form for vilje til bistand for å avhjelpe problemene han selv, ifølge klageren, har laget. Dette gjorde han heller ikke etter at han ble varslet om en rekke feil og mangler og arealavvik. Han har heller ikke sjekket bedre med kommunen. Da klageren tok kontakt med kommunens servicetorg, fikk han utlevert alle dokumenter i forbindelse med huset.Dette tok under en halv time. At innklagede og selgeren ikke kommuniserer er ikke klagerens problem.

Det er innklagede som er fagpersonen og skal ivareta både selgerens og kjøperens interesser. Dette har innklagede ikke gjort, og klageren har hele tiden etterpå måttet kjøpe en del tjenester av andre fagpersoner, disse burde innklagede gitt ham.