Klage nr 2016139
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 19. desember 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Tromsø
Saken gjelder: Budgivning
Saksfremstilling:
Klageren innga bud på en eiendom formidlet via innklagede. Klageren hevder megleren fortalte i en telefonsamtale at selgeren aksepterte klagerens bud før akseptfristens utløp. Klageren krever en reaksjon overfor megler. Innklagede bestrider dette.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.
Nemnda kom til at klagen førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren la inn første bud på eiendommen etter visning. Det var budrunde mellom klageren og flere parter, men mot slutten av budrunden var det bare klageren og én annen budgiver igjen.
Klageren la inn sitt siste bud på kr 3 900 000 kl. 12:19 med akseptfrist til kl. 12:30. Megleren ringte og fortalte at han kl. 12:29 hadde snakket med selgeren av eiendommen og opplyst han om at klageren nok kom til å ha siste budet kl. 12:30. Han informerte videre om at selgeren var mer enn fornøyd med størrelsen på budet og godtok klagerens bud muntlig. Megleren opplyste deretter at han måtte ha skriftlig godkjennelse fra selgeren.
Klokken 12:34 fikk klageren en SMS om at det var kommet inn et bud på kr 3 950 000 med akseptfrist klokken 12:50.
Klageren kontaktet megleren som hevdet at klagerens bud ikke var gyldig etter klokken 12:30, og selgeren sto derfor fritt til å kunne akseptere et nytt bud. Klageren hadde ikke fått avslag på sitt bud.
Etter å ha kontaktet Forbrukerombudet kontaktet klageren megleren. Klageren fikk en logg som ikke stemmer med utsagnene megleren fremsatte i telefonen. Megleren har opptrådt uryddig og uprofesjonelt. Selgeren hadde på tidspunktet hvor klagerens bud var gjeldende, akseptert budet muntlig.
Innklagede har i korte trekk anført:
Dagen etter visning ble det en budrunde med fire budgivere. Budgiverne blir betegnet som «Budgiver A», «Budgiver B», «Klager» og «Kjøper». I budrunden var det kjøper og klager som var mest aktive.
Mellom kl. 12:27-12:30 ringte megleren til selgeren og informerte at megleren ikke hadde fått tilbakemelding fra kjøperen vedrørende det siste budet klageren hadde inngitt. Selgeren var villig til å akseptere budet fra klageren dersom man ikke hørte noe fra kjøperen. Ca. kl. 12:30 ga kjøperen et nytt bud på kr 3 950 000. Megleren ringte selgeren og informerte om kjøperens bud. Budvarsel til interessenter ble sendt ut kl. 12:34.
Klageren ringte kl. 12:35 og lurte på hvorfor ikke hennes bud ble akseptert. Megleren opplyste om at det var kommet inn et høyere bud. Klageren ble også informert om at selgeren var villig til å akseptere klagerens bud, men at han valgte å se bort fra klagerens bud, da det kom inn høyere bud før selgeren hadde akseptert budet. Megleren forsøkte å forklare betydningen av akseptfrist, og at selgeren ikke hadde akseptert klagerens bud før kjøperens bud. Megleren informerte at klageren fortsatt hadde mulighet til å inngi et høyere bud.
Mellom kl. 12:40-12:48 ringte megleren til selgeren og informerte om at klageren hadde misforstått situasjonen. Selgeren og megleren vurderte hva de skulle gjøre videre. Selgeren var meget fornøyd med det høyeste budet, og brydde seg ikke nevneverdig om at klageren var misfornøyd. Selgeren aksepterte budet fra kjøperen. Signeringsforespørsel om aksept av bud ble sendt til selgeren kl. 12:49. Aksept av bud ble journalført kl. 12:52.
Klageren ringte kl. 12:52 og sa at hun fortsatt var misfornøyd med budrunden. Hun opplyste om at hun ville ta saken videre.
Selgeren hadde ikke akseptert budet til klageren. At klageren etter utløp av egen akseptfrist fikk vite at selgeren var villig til å akseptere, kan på ingen måte anses som en aksept. Det avvises at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder håndtering av budrunde.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt om tidspunktet for telefonsamtalen, og hvorvidt megleren sa at selgeren aksepterte budet eller ikke. Saken reiser derfor på dette punkt bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling.
Nemnda vil imidlertid bemerke at meglerens avslutning av budrunden var uheldig. Uansett hvordan ordene har falt i samtalen mellom megleren og klageren, vil en budgiver lett oppfatte det som ble sagt, dithen at selgeren hadde akseptert budet, og at det bare var den skriftlige bekreftelse fra selgeren som manglet. Formelt sett har megleren opptrådt korrekt, og den uheldige håndteringen avslutningsvis skyldes blant annet kjøperens sene bud. Megleren burde også forsøkt å få akseptfristen til klageren forlenget, da han så at han ikke ville rekke å gi eventuell skriftlig aksept til klageren innen fristen. Den muntlige tilbakemeldingen til klageren skjedde ett minutt før akseptfristens utløp. Ut fra en totalvurdering er derfor nemnda kommet til at megleren opptrådte i strid med god meglerskikk.
Klagen har etter dette ført frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
DNB Eiendom AS Tromsø har opptrådt i strid med god meglerskikk.