2017017 – Feil/manglende opplysninger

Klage nr 2017017

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 15. mai 2017. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Foss & Co Oslo Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:               Feil/manglende opplysninger

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en leilighet via innklagede i 2009. Ved salgsprosessen av leiligheten i 2016 oppdaget klagerens megler at det var oppgitt feil seksjonsnummer ved kjøpet i 2009. Salgsprosessen ble stoppet i påvente av retting av seksjonsnummer. Klageren hevder innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og krever erstatning på kr 50 168,50. Innklagede bestrider kravet. De hevder de innhentet alle lovpålagte opplysninger, og at de ikke hadde noen foranledning til å tro at seksjonsnummeret var feil.

 

Innklagede er representert ved advokat fra sitt ansvarsforsikringsselskap.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren kjøpte en leilighet formidlet av innklagede i 2009. Klageren inngikk oppdragsavtale med et annet meglerforetak og la ut leiligheten for salg i juni 2016. Det nye meglerforetaket oppdaget at seksjonsnummeret som innklagede hadde oppgitt var feil. Seksjonsnummeret var byttet med leiligheten i underetasjen.

 

Meglerforetaket, som klageren hadde engasjert, mente dette måtte rettes før de kunne selge leiligheten. De opplyste videre om at dersom han ønsket å fortsette salgsprosessen før feilen

 

 

med seksjonsnummeret var rettet, måtte de opplyse om dette ved salget. Det ville kunne skape usikkerhet med hensyn til når en kjøper kunne overta, og at det ville kunne virke prisdempende. Det var derfor uaktuelt for klageren å fortsette salgsprosessen. Seksjonsnumrene ble byttet, og leiligheten ble til slutt solgt i oktober 2016.

 

Innklagede hevder at megleren klageren hadde engasjert, hentet seksjonsbegjæringen i sin helhet av ukjent årsak. Klageren har vært i kontakt med megleren og deres juridisk avdeling. De gir tilbakemelding på at de har rutine for å innhente seksjonsbegjæring nettopp for å undersøke om selgeren har hjemmel til leiligheten, samt boder og parkeringsplasser. De mener også at megleren har ansvar for å kontrollere opplysninger som er lett tilgjengelige i offentlige registre, noe som seksjonsbegjæringen er.

 

Da klageren første gang kontaktet innklagede om saken, ba de klageren ta kontakt med Kartverket, da dette kun var en formalitet. Han fikk da ingen bekreftelse fra Kartverket om at dette ble ordnet uten videre. De fortalte at en saksbehandler måtte se på saken og gjøre en vurdering.

 

Klageren mener at megleren opptrådte i strid med god meglerskikk ved å gi feilaktige opplysninger ved salget, og at innklagede er erstatningsansvarlig. I forbindelse med saksbehandlingstiden for retting av seksjonsnummer måtte klageren betale renter og gebyr, husleie, samt styling av leiligheten. Klageren eide to leiligheter i tre måneder og krever erstatning for utgiftene dette har påført ham. Klageren krever erstattet kr 50 168,50.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

I forbindelse med salgsoppdraget innhentet megleren på vanlig måte registerbetegnelse. Innklagede innhentet ikke seksjonsbegjæringen i 2009, hvilket heller ikke er eller var påkrevd etter loven, med mindre særskilt oppfordring til undersøkelse foreligger. Det ble gjennom innklagedes informasjonsinnhenting ikke avdekket forhold eller omstendigheter ved eiendommen som ga innklagede foranledning eller oppfordring til å tro at eiendommens seksjonsnummer skulle være feil. Ved innklagedes oppdrag i 2009 var ikke eiendommen merket med seksjonsnummer på døren, slik klageren opplyser er tilfellet nå.

 

Klagerens nye eiendomsmegler innhentet seksjonsbegjæringen i sin helhet. Det ble da avdekket at seksjonsnummeret på salgsobjektet var feil, i det man ved seksjonsbegjæringen, som fant sted i 1984, hadde byttet om seksjonsnummer på denne seksjonen med den tilsvarende seksjonen i etasjen under.

 

Det er for innklagede ukjent hva klagerens eiendomsmegler bygget oppfatningen på at salget av eiendommen måtte utsettes i påvente av retting. Etter innklagedes oppfatning, og som historien viser, vil retting kun være en formalitet. En opplysning i salgsprosessen om at retting pågikk, ville ikke hatt betydning for en vellykket fortsettelse av salgsprosessen.

 

Innklagede har kostnadsfritt bistått klageren med å rette opp feilen. De tok også kontakt med meglerforetaket klageren hadde inngått oppdragsavtale med og ga uttrykk for at stansing av salgsprosessen synes som et unødvendig tiltak sett hen til at det dreide seg om en feil som åpenbart ikke hadde noen betydning for eiendommens omsettelighet, og det var åpenbart en formalitet som ville bli rettet, noe Kartverket har bekreftet.

 

Rettingsprosessen tok uventet lang tid, i all hovedsak fordi klagerens bankforbindelse brukte svært lang tid på å sørge for utstedelse av nye pantedokumenter og slettebegjæring. Kartverket bekreftet på et tidlig tidspunkt at de ville foreta en inkuriepåtegning så snart de mottok nødvendig dokumentasjon fra banken.

 

Innklagede er uenig i klagerens anførsler, og bestrider at det foreligger brudd på god meglerskikk. Det bestrides at det også foreligger faktisk og rettslig grunnlag for et erstatningsansvar for meglerforetaket.

 

Det erkjennes selvfølgelig at angitt seksjonsnummer på seksjonen ved salget i 2009 objektivt sett var feil. Spørsmålet er om innklagede på bakgrunn av gjeldende rett i 2009 har subjektiv skyld/kan klandres for ikke å ha avdekket feilen og sørget for retting den gang, slik de har gjort nå.

 

Innklagede mener at man ved salgsoppdraget i 2009 ikke hadde noen saklig eller reell mulighet til å avdekke feilen, og det kan således ikke ha vært opptrådt i strid med verken opplysningsplikten eller undersøkelsesplikten. Det foreligger dermed ikke brudd på god meglerskikk eller for øvrig erstatningsbetingende klanderverdighet fra innklagedes side.

 

Dersom man skulle mene at innklagede burde avdekket feilen i 2009, anføres det subsidiært at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom en slik feil og det tapet klageren påberoper.

 

Årsaken til at klageren ble sittende med to eiendommer over en lengre periode enn han kanskje ville ha gjort ved å fortsette salgsprosessen, ligger i en feil beslutning, eventuelt dårlig rådgivning fra megleren klageren engasjerte.

 

Det fremstår som noe uklart hvorvidt de salgskostnadene klageren ønsker at innklagede skal erstatte ikke ville ha påløpt uavhengig av den forsinkelsen klageren valgte å akseptere. Bevisbyrden for årsakssammenheng og tap påhviler klageren, og er ikke oppfylt.

 

Det foreligger ikke brudd på god meglerskikk eller erstatningsbetingende atferd fra innklagedes side.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning på grunn av feil oppgitt seksjonsnummer ved salg av leilighet.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Klageren hevder innklagede oppga feil seksjonsnummer ved salget. Innklagede erkjenner at det ble angitt feil seksjonsnummer ved salget i 2009, men hevder at det ikke er krav om at hele seksjonsbegjæringen må innhentes ved salg, eller at megleren hadde noen foranledning til å undersøke forholdet nærmere.

 

Nemnda bemerker at det heller ikke i dag er noe krav om at seksjoneringsbegjæringen skal innhentes ved salg med mindre megleren har opplysninger som tilsier at nærmere undersøkelser må foretas. En annen sak er at flere meglere i dag rutinemessig også innhenter seksjoneringsbegjæringen ved salg.

 

Det er på det rene at feil seksjonsnummer hadde oppstått før salget i 2009 og før megleren fikk salgsoppdraget. Det er videre på det rene at oppdragsgiver som selger av seksjonen og hjemmelshaver, opplyste om seksjonsnummeret til megleren. Nemnda finner ikke at det foreligger opplysninger som ga megleren en særskilt oppfordring til å innhente seksjoneringsbegjæringen, noe som ville avdekket feilen. Feilen bestod i at seksjonen som ble solgt, ligger i 4. etasje, mens seksjonsnummeret gjaldt en leilighet i 3. etasje.

 

Nemnda har på denne bakgrunn kommet til at megleren ikke har opptrådt i strid med god meglerskikk, og at innklagede heller ikke kan bli erstatningsansvarlig.

 

Nemnda behøver etter dette ikke å ta stilling til foreldelsesspørsmålet.

 

Klagen fører etter dette ikke frem

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.

Kommentarer er stengt.