2017052 – Misnøye med saksbehandling

Klage nr 2017052

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 3.juli 2017. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 Oslo AS avd. Bøler

 

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandling

 

 

Saksfremstilling:

 

Klagerne og naboen til klagerne skulle selge hvert sitt rekkehus. Innklagede hadde inngått oppdragsavtale med naboene til klagerne. Klagerne og klagernes megler tok kontakt med innklagede for å unngå at rekkehusene ble lagt ut for salg med samme visnings – og budgivningsdag. Klagerne hevder det ble inngått en avtale om å unngå dette, men at megleren og naboene brøt denne avtalen ved å avholde visning på samme dag som klagerne. Klagerne hevder megleren har brutt det etiske regelverket til Norges Eiendomsmeglerforbund, og har opptrådt i strid med god meglerskikk.

 

Innklagede anfører at de ikke kan stanse mekanismene i markedet. De hevder at det ikke ble inngått en bindende avtale om å ikke legge ut objektene for salg samtidig, og bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Megleren har brutt § 1 i det etiske regelverket til Norges Eiendomsmeglerforbund.

 

I forbindelse med salg av klagernes rekkehus ble de klar over at naboene hadde inngått oppdragsavtale med innklagede for salg av sitt rekkehus. Rekkehusene er tilnærmet identiske, og ligger på samme tun. Klagerne og klagernes megler tok kontakt med innklagede for å unngå at objektene ble lagt ut for salg med samme visnings – og budgivningsdag, da klagerne hadde fått sterke anbefalinger fra meglere om at det ikke var gunstig å ha to like objekt til salgs samtidig.

 

Det ble inngått en avtale med naboene om at de ikke skulle legge ut sin bolig for salg samme helg som klagernes. Dette ble bekreftet skriftlig av naboene, og muntlig mellom eiendomsmeglerne. Forsikring om ulikt markedsførings – og salgstidspunkt ble gjentatt av klagernes eiendomsmegler i uken før klagernes visning. Dette hendelsesforløpet bekreftes av innklagede i deres svar til klagerne av 8. mars 2017.

 

Megleren fra innklagede foretak opplyste at de ikke ville rekke å legge rekkehuset til salgs til samme helg som klagerne, og at det derfor var ok for dem at klagerne gjorde det. Det ble uttrykt enighet om at det var dumt å legge ut så like objekt samtidig, og at det var bra at dette ble unngått.

 

På tross av dette, avholdt innklagedes megler visning nøyaktig samtidig som klagernes annonserte visning, med påfølgende budgivningsrunde samme dag. Visning og budrunde ble gjennomført uten at klagerne, eller deres megler ble informert om dette. Det ble heller ikke satt ut visningsskilt, noe som igjen oppfattes som at de visste at det ikke var greit for klagerne, og forsøkte å holde det hemmelig for dem. Resultatet av dette var at interessentene til klagernes rekkehus ble splittet, og én ga bud på naboens rekkehus istedenfor rekkehuset til klagerne. Dette er et brudd på avtalen som ble inngått om salg på ulike tidspunkt, og er i strid med god meglerskikk.

 

Megleren fra innklagede foretak henviste til annonseringen av klagernes bolig i telefonsamtaler med interessenter som hun inviterte til visning. Dette er i strid med god meglerskikk, og det førte til at megleren og klagernes naboer brukte markedsføringen av klagernes bolig til å selge sitt objekt, uten de samme kostnadene.

 

Megleren fra innklagede foretak ringte klagernes megler under budrundene, som foregikk samtidig for begge objekt, og spurte om hvordan det gikk med budrunden, interessenter m.m., uten å opplyse om at hun gjennomførte budrunde samtidig. Det oppfattes som å «fiske» etter relevant informasjon, som hun kunne benytte i sin budrunde. Telefonsamtalen oppfattes som uetisk i seg selv.

 

Det er også grunn til å anta med stor sannsynlighet, at klagerne ville oppnådd en høyere pris for sitt rekkehus hvis megleren hos innklagede foretak og hennes oppdragsgivere ikke hadde brutt avtalen.

 

Megleren hos innklagede foretak har kommet med ulike forklaringer på hendelsesforløpet. I telefonsamtale klagerne hadde med henne tidlig onsdag 29. februar 2017, sa hun at visningen kom i stand etter at én interessent ønsket privatvisning. I svaret på klagen klagerne sendte til innklagede hevder de at det var flere interessenter som ønsket visning samtidig. Dette er også i strid med skriftlig og muntlig forklaring fra naboene privat.

 

I den påfølgende kontakten med både naboene og megleren hos innklagede, skylder begge partene på den andre for bruddet på avtalen. Naboene hevder at megleren gikk god for de etiske vurderingene i fremgangsmåten, på tross av at de spurte om dette var ok, mens megleren hevder det var naboene som ønsket å ha visning og budrunde samtidig.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Klageren er nabo til et rekkehus som har blitt solgt gjennom en megler hos innklagede. Klagerne ønsker at nemnda vurderer meglerens brudd på de etiske reglene til Norges Eiendomsmeglerforbund. Da det er Etisk Nemnd i Norges Eiendomsmeglerforbund som er første instans for vurdering av brudd på NEFs etiske regler, er Reklamasjonsnemnda feil instans for dette spørsmålet. Denne problemstillingen vil dermed ikke bli kommentert.

 

I slutten av januar 2017 inngikk innklagede en oppdragsavtale med naboene til klagerne. Ved inngåelsen av oppdraget ble det satt opp en tidsplan hvor det ble bestemt at rekkehuset skulle legges ut på www.FINN.no 6. mars, og at visninger skulle avholdes 12. og 13. mars.

 

Megleren fikk via oppdragsgiveren opplyst at de var blitt kontaktet av klagerne flere ganger i et forsøk på å tilpasse det, slik at begge rekkehusene ikke ble lagt ut på markedet samtidig. Innklagedes oppdragsgiver opplyste til klagerne at det var planlagt at boligen skulle legges ut 6. mars, og klagernes megler fikk på forespørsel opplyst det samme av megleren.

 

Søndag 19. februar og tirsdag 21. februar, gjennomførte megleren visninger av et annet rekkehus. På visningene var det veldig mange interessenter, og det var flere budgivere. Boligen megleren da hadde visning på, ble solgt den 22. februar. Etter endt budrunde informerte megleren de som ikke hadde fått tilslaget om at hun skulle legge ut et nytt rekkehus i mars. Dette er vanlig praksis når megleren har fått en tilsvarende bolig i sin portefølje.

 

Påfølgende dag kom det flere henvendelser med ønske om visning av rekkehuset. I tråd med omsorgsplikten informerte megleren oppdragsgiveren om at det var fremsatt ønske om visning. Oppdragsgiveren ga tilbakemelding om at de skulle vurdere det. Dagen etter fikk megleren bekreftelse på at det kunne avholdes visning.

 

Interessentene var også klar over at klagerens bolig var lagt ut i markedet, og de ba derfor om at visningen ble holdt samtidig. Visningen ble satt til den 27. februar. Megleren inviterte så interessentene fra det forrige salget, og som hadde bedt om informasjon dersom megleren fikk tilsvarende bolig for salg. Megleren utarbeidet en salgsoppgave med lovpålagte opplysninger.

 

De aktuelle interessentene hadde fått beskjed, og megleren satt ikke opp visningsskilt eller visningslapp på døren, eller på noen annen måte forsøkte å lokke interessentene fra klagernes bolig. Innklagede antar at noen som kun hadde fått informasjon om visningen de avholdt, også besøkte klagernes bolig, fordi de så visningsskiltet. Innklagede ser uansett ingen utfordring knyttet til dette.

 

Boligen ble solgt på formiddagen den 28. februar for kr 6 900 000, og kjøperen var en som hadde vært interessent på det forrige rekkehuset megleren hadde hatt for salg.

 

Etter at boligen var solgt, tok megleren kontakt med klagerens megler fordi en av interessent lurte på om klagerens bolig fremdeles var til salgs. Det er uriktig at megleren «fisket» etter relevant informasjon som hun kunne benytte i sin budrunde.

 

Klagerens bolig ble solgt samme dag for kr 6 950 000. Begge objektene gikk godt over takst, hhv. kr 400 000 og 450 000.

 

Klagerne hevder at det forelå en avtale med oppdragsgiveren, og at en slik avtale ble bekreftet av megleren overfor klagerens megler. Dette avvises. Det ble utvekslet informasjon om når det var planlagt at de ulike boligene skulle annonseres, og når det var planlagt visning. I dette ligger det ingen garanti. Megleren kan ikke styre det som skjer i fremtiden.

 

Det ville vært rart om oppdragsgiveren skulle være bundet av å vente på at klagerne skulle selge først. Det er alt for mange usikkerhetsfaktorer og elementer som megleren ikke kan styre, som spiller inn. Det vites ikke om klagerne ville solgt til den pris de ønsket, om det ville holdes nye visningsrunder etc.

 

Megleren kan ikke stanse mekanismene i markedet. Det ville også vært i strid med god meglerskikk om oppdragsgiverens interesser ikke ble ivaretatt av megleren.

 

Enhver oppdragsgiver står fritt til å selge til hvilken pris en ønsker, til hvem han vil, og når han selv måtte ønske det.

 

Megleren opptrådte ikke i strid med god meglerskikk, og har ikke brutt de etiske reglene som gjelder for bransjen.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Nemnda nevner innledningsvis at nemnda ikke kan ta stilling til om megleren har opptrådt i strid med etiske regler for Norges Eiendomsmeglerforbund. En annen sak er at en megler som har opptrådt i strid med de etiske regler, også ofte vil ha opptrådt i strid med god meglersikk.

 

Klagerne har anført at det ble inngått en avtale mellom klagerne/klagernes megler og innklagede om at rekkehusene ikke ble lagt ut for salg med samme visnings- og budgivningsdag. Innklagede har bestridt dette.

 

Nemnda bemerker at det er klagerne som har bevisbyrden for at det ble inngått en slik avtale. Slik saken er opplyst for nemnda, finner nemnda at det ikke er sannsynliggjort at det ble inngått en slik avtale. Klagen kan derfor ikke føre frem.

 

Nemnda vil imidlertid bemerke at det kan synes som om innklagedes megler, som ikke hadde noe med salget av klagernes rekkehus å gjøre, ikke har styrt salgsprosessen av det oppdraget hun hadde, på den beste måten. Megler, som den profesjonelle part, burde av hensyn til sin oppdragsgiver og ønske om høyest mulig pris ha styrt sine interessenter i større grad enn hun tydeligvis gjorde. Dette for å unngå at privatvisningen ble avholdt på nøyaktig samme tidspunkt som visningen på klagernes rekkehus. Det er også på det rene at det hadde vært en dialog mellom klagerne/klagerens megler og innklagedes megler om visningstidspunkt.

 

Klagen fører etter dette ikke frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

Konklusjon:

 

Klagerne gis ikke medhold.

 

 

 

 

Kommentarer er stengt.