Klage nr 2017068

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 28. august 2017. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Tønsberg

 

Saken gjelder:               Meglers vederlag

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren solgte en eiendom via innklagede. Klageren krever vederlagsnedsettelse på
kr 30 000 på grunn av forsinket utbetaling av oppgjør. Forsinkelsen skyldes at et pantedokument var bortkommet og måtte mortifiseres. Klageren hevder megleren burde ha undersøkt dette på et tidligere stadium av salgsprosessen. Megleren bestrider klagerens krav og hevder de har gjort det de har kunnet for at avtalen mellom kjøperen og klageren kunne gjennomføres.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede for salg av en eiendom i august 2016. Kjøpekontrakt ble underskrevet 28. september 2016. Kjøperen overtok eiendommen den
1. november 2016.

 

Oppgjøret ble ikke utbetalt før 2. februar 2017 på grunn av en gammel heftelse på eiendommen fra 1987, som megleren ikke hadde undersøkt på et tidligere stadium i salgsprosessen. Det oppstod forsinkelse med utbetaling av kjøpesummen på over tre måneder.

 

Klagerne hevder megleren er ansvarlig for forsinkelsen. Rentebetingelsene på meglerkontoen er langt lavere enn hva klagerne kunne fått i markedet for øvrig. Megleren er ansvarlig for det økonomiske tapet.

 

Det er uansvarlig av megler å være mest opptatt av å få gjennomført overtakelse, selv etter at de vet om heftelsen, og at det blir forsinkelse på oppgjøret. Megleren hevdet i SMS at det var klagerens oppgave å komme til bunns i denne heftelsen fra 1987, da klageren bare var 11 år, og selv om hun har sagt flere ganger at hun ikke vet noe om dette.

 

Kjøperen var ikke fornøyd med at tomten ikke var helt ryddet til overtakelsesdatoen, og truet med å holde tilbake kr 20 000 av kjøpesummen. Det medførte at klageren gikk raskt i gang med å rydde tomten, som hun fikk prolaps i ryggen av og er sykemeldt fra sin jobb på grunn av dette fortsatt. Megleren virket fortsatt mest opptatt av å få gjennomført overtakelse uansett.

 

På bakgrunn av forsinkelsen, tort og svie, og som vederlag for et dårlig utført megleroppdrag kreves vederlagsnedsettelse på kr 30 000. Dette bør være rimelig tatt i betraktning av at klageren nesten har betalt kr 100 000 for oppdraget.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Ved oppdragsinngåelse 16. august 2016 viste grunnbokutskriften for eiendommen en heftelse med pant. Megleren sendte dagen etter en forespørsel om restgjeld til panthaver. De fikk til svar at det var en annen som hadde overtatt porteføljen samme dag. Megleren sendte straks forespørsel om restgjeld og fikk til svar at de ikke fant klageren som kunde. Klageren undertegnet på oppgjørsinstruks hvor restgjelden var påført på kontraktsmøtet den 28. august 2016.

 

Megleren forsøkte å finne frem til rette instans som kunne gi opplysninger om restgjeld og være i besittelse av det originale pantedokumentet. To dager etter kontraktsmøtet ble det sendt e-post til klageren med spørsmål om sletting av pant. Omtrent en måned etter sendte megleren en SMS til klageren med blant annet forespørsel om morens fødsels –og personnummer. Klageren svarer på SMS samme dag at det ikke var noen pantedokumenter på eiendommen. Mellom 1. november og 9. november 2016 ble det kjent at pantedokumentet var bortkommet, og at det måtte mortifiseres. Prosessen med dette følger faste rutiner og tidsfrister.

 

Innklagede hadde ikke noen grunn til å mistenke at pantedokumentet var bortkommet, og panthaver var i tillegg en seriøs kommunal instans. Innklagede har klarlagt saken så raskt om mulig, samtidig som de informerte klageren, enda hun feilaktig hevdet at det ikke var noen pant i eiendommen.

 

Innklagede har gjort det de har kunnet for at avtalen mellom kjøperen og klageren skulle kunne gjennomføres, og de kan ikke holdes ansvarlig for forsinkelsen med utbetaling av oppgjøret.

 

Ved overtakelsen mente kjøperen at klageren ikke hadde ryddet tomten tilfredsstillende, og det ble avtalt mellom kjøperen og klageren et tilbakehold på kr 20 000 i oppgjøret inntil forholdet var i orden. Ti dager senere mottok megleren e-post fra kjøperen om at tomten var ryddet tilfredsstillende, og at det tilbakeholdte beløpet kunne frigjøres til klageren.

 

Det er beklagelig at klagerens opprydning av tomten førte til helseplager, men innklagede mener ikke at det er noe de kunne gjort annerledes for å avverge dette. Det er selgerens ansvar å sørge for at eiendommen er ryddet og rengjort på en tilfredsstillende måte innen overtakelse, dersom annet ikke er avtalt mellom partene.

 

Vederlag og utlegg er blitt trukket i henhold til oppdragsavtale og markedsavtale. Oppdragsavtalen og markedsavtalen ble gjennomgått med klageren på meglerens kontor. Innklagede har tidligere tilbudt klageren en engangssum på kr 3 000 for å få avsluttet saken. Tilbudet står ikke lenger ved lag da klageren ikke aksepterte dette.

 

Innklagede tilbakeviser klagerens krav.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder krav om vederlagsnedsettelse på grunn av innklagedes sene utbetaling av oppgjør som følge av at et pantedokument måtte mortifiseres.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Mortifikasjon vil si at dokumentet settes ut av funksjon som dokument. Den underliggende fordringen fortsetter derimot å bestå.

 

En mortifikasjonsprosess tar tid. Slike saker skal avgjøres av Brønnøy tingrett. Hvis retten finner at vilkårene for mortifikasjon trolig er til stede, skal det kunngjøres en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg til retten innen to måneder.

 

Det følger av Finanstilsynets rundskriv nr. 7/2014 om «Kontrakt, oppgjør og klientmiddelbehandling i eiendomsmeglingsvirksomhet» punkt 3.1 at hovedregelen for oppgjøret av kjøpesummen mellom partene er at ingen del av denne kan disponeres på vegne av selgeren (klageren) før det er etablert rettsvern for kjøperes erverv.

 

Nemnda har ut fra det som fremgår av rundskrivet, kommet til at innklagede ikke kan kritiseres for at oppgjøret først ble foretatt etter at mortifikasjonsprosessen var gjennomført.

 

Spørsmålet i saken er om innklagede burde funnet ut at dokumentet var bortkommet på et tidligere tidspunkt.

 

Oppdragsavtalen ble signert 16. august 2016. Dagen etter sendte innklagede e-post til panthaveren med forespørsel om restgjeld. Svaret samme dag var at det var noen andre som hadde overtatt porteføljen. Megleren sendte forespørsel om restgjeld til de som hadde overtatt porteføljen senere samme dag. De fant imidlertid ikke klageren som kunde. Megleren hadde deretter både e-post og telefonkontakt med de som kunne være i besittelse av det originale pantedokumentet.

 

Det ble avholdt kontraktsmøte den 28. september 2016, og kjøperen overtok eiendommen den 1. november 2016. Det var imidlertid først i korrespondanse mellom 1. november og 9. november 2016 at det ble klart at dokumentet var bortkommet. Oppgjøret ble utbetalt
2. februar 2017.

 

Et vilkår for vederlagsnedsettelse er at megler har gjort seg skyldig i en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Nemnda finner ikke at det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse.

 

Klagen fører etter dette ikke frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.