Klage nr 2017090
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 28. august 2017. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Privatmegleren Aksept
Fram Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Lokkepris
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en leilighet formidlet av innklagede. Hun hevder megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å annonsere leiligheten med lokkepris. Innklagede bestrider dette.
Klageren er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren kjøpte en leilighet gjennom innklagede. Eiendommen var opprinnelig markedsført til en pris av kr 6 490 000. Senere ble leiligheten lagt ut på nytt med en prisantydning på
kr 6 190 000.
Klageren innga bud på kr 6 250 000, altså kr 60 000 over prisantydning. Hun var på dette tidspunktet eneste budgiver, men fikk likevel ikke tilslaget. På denne bakgrunn tok hun opp spørsmålet om hvorvidt prisantydningen var lokkepris. Hun kjøpte leiligheten til kr 6 350 000.
Det er i strid med god meglerskikk å tilby et objekt til en pris som ikke aksepteres når det kun er én budgiver.
Innklagede har i korte trekk anført:
Leiligheten ble lagt ut for salg med prisantydning på kr 6 490 000 i mai 2016. Etter visning ble det inngitt et par bud, hvorav høyeste bud som kom var på kr 6 200 000. Selgeren aksepterte ikke dette budet.
Ettersom selgeren ikke ønsket å akseptere budet, anbefalte megleren å legge ut leiligheten på nytt for kr 6 200 000, og med visning i august. Selgeren var klar over prisreduseringen og ny visning i august.
I juni, før leiligheten ble lagt ut med ny visning, innga klageren et bud på kr 6 200 000. Selgeren ønsket heller å avholde en visning påfølgende helg med prisantydning på
kr 6 190 000, og avslo klagerens bud. Etter gjennomført visning var det høyeste budet på
kr 6 170 000. Dette ble ikke akseptert av selgeren. Det var først etter at dette budet ble diskutert mellom selgeren og megleren, og selgeren ikke ønsket å gi et motbud på
kr 6 190 000, at megleren ble informert om at selgeren ikke ønsket å selge til denne prisen. Megleren opplyste klageren om dette, og trakk annonsen fra internett og oppjusterte prisantydningen til en pris som selgeren var villig til å akseptere.
Klageren innga et nytt bud på kr 6 250 000 på et tidspunkt der internettannonsen ikke lenger var aktiv. Dette ble heller ikke akseptert av selgeren, og ny avtale mellom megleren og selgeren var annonsere med ny prisantydning/fastpris ettersom de ikke ønsket å annonsere boligen med en prisantydning som ikke reflekterte det selgeren var villig til å selge for. Dette ble også formidlet til klageren.
Etter dette informerte selgeren megleren om at banken ikke ville akseptere at de solgte for under kr 6 400 000. Dette var ikke i henhold til avtalen om prisantydning eller salgsprosessen.
Etter en stund med blant annet privatvisning for klageren og SMS-korrespondanse om pris, ga selgeren et motbud til klageren på kr 6 350 000. På samme tidspunkt innga en annen budgiver bud på kr 6 350 000. Klageren aksepterte budet fra selgeren.
Innklagede mener de hadde en avtale med selgeren i forhold til prisantydning før andre runde og bestrider at de har annonsert med lokkepris. Selgeren ga innklagede ny informasjon underveis i prosessen og megleren trakk annonsen. På det tidspunktet avtalen ble inngått mellom klageren og selgeren var ikke annonsen aktiv.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått lokkepris og brudd på god meglerskikk.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Det fremgår av Bransjenormen for markedsføring av bolig punkt 3.2.4 første punktum at ”[p]risantydning må ikke bevisst være satt lavere enn det selger på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere”. I motsatt fall foreligger det lokkepris.
Det kan i dette tilfellet synes som om banken (panthaver) har satt krav om at salgssummen måtte være minst kr 6 350 000 for å slette pantet, noe som ble kommunisert underveis i salgsprosessen. Eiendommen ble opprinnelig lagt ut med prisantydning på kr 6 490 000 uten å oppnå bud på den. Det er da naturlig at man reduserer prisantydningen med minst fem prosent for å få markedet til å reagere. I dette tilfellet er det ikke sannsynliggjort for nemnda at selgeren på markedsføringstidspunktet ikke var villig til å akseptere prisantydningen, men at banken senere meddelte hva minste salgssum måtte være. Det foreligger derfor ikke lokkepris. Det er også opp til klageren hvorvidt hun ville akseptere motbudet som ble fremsatt.
Klagen fører etter dette ikke frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.