Klage nr 2017108

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 9. oktober 2017. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      PrivatMegleren Allé

Allé Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:               Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en leilighet formidlet av innklagede. Klageren mener megleren håndterte budrunden på en uforsvarlig måte og krever erstatning på kr 150 000. Innklagede hevder megleren avholdt en normal og forsvarlig budrunde, og bestrider erstatningskravet.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren var på visning på en leilighet formidlet av innklagede. Prisantydningen var på

kr 4 500 000. Klageren fikk opplyst at budrunden skulle avholdes to dager etter visningen. Klageren la inn det høyeste budet på kr 4 600 000. Akseptfristen på budet gikk ut.

 

Klageren kontaktet megleren for å høre om selgeren hadde akseptert budet. Han fikk beskjed om at selgeren satt på et fly, og at han derfor ikke hadde mulighet til å akseptere budet. Han nevnte også at selgeren hadde gitt en fullmakt, men at den ikke kunne brukes, og at de måtte vente til selgeren landet. Megleren informerte at han ville ta kontakt med klageren etter at han hadde fått tak i selgeren i løpet av kvelden. Megleren forsikret også klageren om at budgiveren, som klageren konkurrerte mot, hadde gitt seg.

 

 

 

Megleren tok ikke kontakt med klageren. Klageren forsøkte å ringe megleren på kvelden, men fikk ikke svar. Megleren sendte klageren en SMS hvor han skrev at han var ute og spiste, og at han ikke kunne ta telefonen. Han skrev i samme SMS at det var kommet inn et bud på

kr 4 650 000 med akseptfrist til dagen etter.

 

Klageren ringte megleren om morgenen dagen etter og fortalte at han følte seg lurt og urettferdig behandlet. Megleren svarte at budrundens fremgangsmåte var normal. Budrunden fortsatte, og klageren ga det siste budet på kr 4 750 000, som ble akseptert av selgeren.

 

Klageren sendte en skriftlig klage til innklagede. I svaret fremkom det at det var en fullmektig for selgeren som ikke hadde akseptert budet til klageren. Dette var helt nytt for klageren, og var i strid med det megleren hadde fortalt ham.

 

Klageren krever erstattet differansen på kr 150 000 mellom budet selgeren ikke aksepterte og kjøpesummen.

 

Megleren visste at selgeren var på et fly under budrunden, og at han ikke kunne akseptere bud. Å avholde en budrunde på en slik måte er ikke forsvarlig. Det er klart sannsynlig at klagerens bud ville ha blitt akseptert dersom selgeren hadde mulighet til å godta det innen akseptfristen. Det var kr 100 000 over takst, og den andre budgiveren hadde egentlig gitt seg. Det er meglerens forsømmelse alene som gjorde at klageren måtte betale kr 150 000 mer for leiligheten. Klageren har lidt et økonomisk tap som følge av meglerens håndtering av budrunden.

 

Dersom selgeren faktisk hadde gitt en gyldig fullmakt, er det ikke forståelig hvorfor hans bud på kr 100 000 over takst ikke ble akseptert da megleren hadde opplyst at den andre budgiveren hadde gitt seg. Den eneste grunnen klageren kan se, er at megleren ville gi den andre budgiveren mer tid for å gi et bud som var høyere enn klagerens bud. Hvis det var en fullmektig som kunne akseptere budet, burde klageren blitt gitt mulighet til å forhandle. Klageren ser ingen grunn til at hans bud skulle bli avslått. Selgeren hadde allerede kjøpt ny bolig, og klageren hadde det høyeste budet over taksten.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Eierne var bosatt i Spania. Oppdragsavtalen ble undertegnet av advokater etter fullmakt fra selgerne. Den mottatte fullmakten er en ugjenkallelig salgsfullmakt fra selgerne, hvor fullmektigene fikk fullmakt til å inngå salgsoppdrag, akseptere bud mv.

 

Eiendommen ble lagt ut til en prisantydning på kr 4 500 000, som også var meglerens verdivurdering av eiendommen. Salgsoppgaven og prisantydningen var på forhånd godkjent av selgerne.

 

Megleren avholdt budrunden på helt normal måte. Fullmektigene valgte å ikke akseptere budet på kr 4 600 000 selv om det var over prisantydning. De sa at de ønsket å ta en siste prat med selgerne ettersom de var på vei hjem til Norge. Begge fullmektigene er erfarne advokater som var klar over risikoen de tok dersom selgerne sto uten bud og måtte annonsere boligen på ny. Megleren var ikke kjent med at fullmektigene ikke ønsket å ta stilling til bud før de hadde snakket med selgerne.

 

En annen budgiver la inn bud på kr 4 650 000. Selgerne hadde nå ankommet Norge, og fullmektigene hadde mulighet til å konferere med selgerne før eventuell aksept.

 

Megleren tok kontakt med de tidligere budgiverne for å informere om det nye budet og høre om de fortsatt var interessert. Klageren fikk informasjon om dette på SMS fra megleren kvelden før akseptfristen. Selgerne aksepterte klagerens bud på kr 4 750 000.

 

Det er selgerne, eventuelt selgernes fullmektiger, som velger hvilket bud de ønsker å akseptere innen fristens utløp. Megleren har håndtert budrunden på en forsvarlig måte.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått uforsvarlig håndtering av budrunde og krav om erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Det er selgeren, eller eventuelt selgerens fullmektiger, som vurderer om et bud skal aksepteres eller ikke. Selgeren har full anledning til å akseptere eller avslå et hvilket som helst bud. Megleren har derfor ikke opptrådt på en kritikkverdig måte i budrunden. En annen sak er at megleren gjerne kunne gitt en tilbakemelding til klageren innen akseptfristens utløp om at budet ikke var akseptert.

 

Erstatningskravet kan ikke føre frem.

 

Klagen fører etter dette ikke frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.