Klage nr:
107/11

Avgjort:
25. november 2011

Saken gjelder:
Meglers utlegg/ vederlag

Foretakets navn:
internet

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. november 2011. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin andelsbolig. Oppdragsavtale ble inngått 26. oktober 2010. Kjøpekontrakt er undertegnet 4./5. januar 2011 med overtakelse 14. januar 2011. Klagen gjelder innklagedes avregning av utlegg og vederlag, som klageren mener ikke er i samsvar med tilbud og inngått oppdragsavtale.

Klageren er bistått ved advokat. Klageren og innklagede samt klagerens advokater blir i det følgende betegnet som henholdsvis ”klageren” og ”innklagede”.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren viser til at tilbudsbrevet, oppdragsavtalen og oppgjørsoppstillingen ikke er samsvarende, og mener dette i seg selv er klanderverdig.

Tilbudsbrevet anslår de samlede kostnadene til å utgjøre kr 64 776. I oppdragsavtalen fremkommer det at klagers kostnader til innklagede vil utgjøre kr 60 992. Oppgjørsoppstillingen derimot lyder på kr 78 985. Differansen mellom det som fremgår av oppdragsavtalen, og oppgjørsoppstillingen er med andre ord kr 17 993.

Klageren viser til at kr 2 000 av differansen skyldes at det ble avtalt og gjennomført tre visninger istedenfor én. Den reelle differansen er dermed kr 15 993.

Klageren anfører at ingen av kostnadene utgjør særlig uforutsette kostnader som innklagede ikke var i stand til å opplyse klageren om før oppdragsinngåelsen. Det vises i den forbindelse til avtalens punkt 6.2 ”eierskiftegebyr ca 3500”. I oppgjørsoppstillingen er eierskiftegebyret satt til kr 4300. Klageren anfører her at innklagede på avtaletidspunktet viste hvilken type leilighet han skulle selge, og at han derfor skulle vist hvilke beløp dette ville utgjøre. Klageren mener at det kan skyldes at første beløp ikke inneholder merverdiavgift, men at dette var åpenbart for innklagede på avtaletidspunktet. Differansen på kr 800 kan ikke belastes klageren.

Det vises videre til oppgjørsoppstillingens punkt ”Markedsføring utover markedspakke 2 stk annonser”, hvor det fremkommer et beløp på kr 12 000. Klageren bestrider at det er inngått avtale om slik markedsføring. Klageren hevder også å ha bestridt dette kravet overfor innklagede, og innklagede kunne da bare henvise til sin egen bestilling av disse annonsene. Klageren anser seg ikke bundet av at innklagede på egenhånd har bestilt annonsering uten klagerens samtykke.

Det vises i forbindelse med annonseringen også til brev fra innklagede 10.juni 2011, der klageren ble tilsendt ytterligere en faktura på kr 6 000. Klageren bestrider også dette beløpet.

Prinsipalt krever klageren tilbakebetalt kr 15 993, som utgjør differansen mellom oppdragsavtalen og oppgjørsoppstillingen. Subsidiert kreves tilbakebetalt kr 12 800, som tilsvarer ekstrafakturering for annonser og eierskiftegebyr.

Klageren krever også dekning for utgifter han har hatt i forbindelse med tvisten. Foreløpig salær utgjør 4 timer a kr 1 750, til sammen kr 7 000.

Innklagede anfører:

Innklagede opplyser at aksept av bud var 22. desember 2010 og at overtakelsesdato var 14. januar 2011.

Innklagede mener fakturering er skjedd i henhold til oppdragsavtale samt inngåtte avtaler om annonsering ut over markedspakke, samt avtaler om tilleggsvisninger.

Innklagede bemerker også at deres oppgjørsoppstilling lett kan misforstås da en del beløp er lagt sammen. Dette er kommunisert muntlig til klageren og skriftlig til klagerens advokat i brev datert 10. juni 2011.

Innklagede mener at det ved avtaleinngåelsen var umulig å stipulere de faktiske utlegg i forhold til eierskiftegebyr. Innklagede mener at klager godtok dette som et cirka-anslag.

Innklagede fastholder sitt krav etter oppgjørsoppstillingen.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers krav på dekning av utlegg og vederlag.

Klageren krever prinsipalt at innklagede skal tilbakebetale kr 15993, subsidiært kr 12 800.

Reklamasjonsnemnda har merket seg at det er dårlig samsvar mellom beløp og tekst i oppdragsavtalen og oppgjørsoppstillingen, og vil påpeke at det kan være i strid med god meglerskikk dersom oppdragsavtalen og oppgjørsoppstillingen ikke er avpasset til hverandre. Reklamasjonsnemnda vil for øvrig bemerke at sammenslåing av poster kan gjøre oppgjørsoppstillingen vanskelig lesbar.

I oppgjørsoppstillingen er klageren belastet med kr 12 000 for ”markedsføring utover markedspakke 2 stk annonser”. Innklagede har ikke kunnet dokumentere at han og klageren har inngått en avtale om slik markedsføring. Ved brev til klageren 10. juni 2011 har innklagede kun vist til en oversikt fra annonse-booking om hvilke innrykk som er gjort for eiendommen. Reklamasjonsnemnda er kommet til at kravet på kr 12 000 ikke kan kreves på bakgrunn av at innklagede ikke kan dokumentere at det forelå en avtale om slik annonsering.

Videre har innklagede krevd dekning av eierskiftegebyret til forretningsfører. I oppdragsavtalen er det beregnet kr 3500, mens oppgjørsoppstillingen angir kr 4300. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning bør en eiendomsmegler være kjent med størrelsen på eierskiftegebyret eller i hvert fall undersøke dette nærmere. Differansen på kr 800 kan derfor ikke kreves av innklagede.

Reklamasjonsnemnda mener at det må aksepteres at klageren skal dekke eierskifteforsikring som i henhold til oppdragsavtalen skulle faktureres direkte selv om beløpet er lagt ut av innklagede. Reklamasjonsnemnda mener videre av avviket på innhentede megleropplysninger må kunne aksepteres på bakgrunn av faktum i saken.

Klageren har akseptert å betale for to ekstra visninger.

Etter Reklamasjonsnemndas faste praksis tilkjennes ikke saksomkostninger eller dekning av salær for bruk av advokat.

Konklusjon:

Innklagede må tilbakebetale kr 12800.