Klage nr:
121/11
Avgjort:
14. desember 2011
Saken gjelder:
Feil opplysning om garasje
Foretakets navn:
internet
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 14. desember 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren har kjøpt en leilighet som ble formidlet av innklagede. Det var opplyst at det fulgte to garasjeplasser med leiligheten og at garasjelaget var organisert som et borettslag. I virkeligheten var garasjelaget organisert som et sameie. Klageren mener at innklagede må bære en risiko for eventuelt fremtidig tap som følge av feilopplysningen.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren kjøpte en leilighet som ble formidlet av innklagede den 6. desember 2010 med overtakelse den 30. desember 2010. Leiligheten var en eierseksjon. Det fremgikk av salgsoppgaven at det fulgte med to parkeringsplasser i garasje, og at garasjen var registrert som et borettslag.
I utkastet til kjøpekontrakt var ikke garasjene nevnt. Klageren ba om å få garasjeplassene med i kjøpekontrakten ved kontraktsmøtet. Innklagede var imot dette, men ga seg til slutt og kjøpekontrakten ble endret. Det fremgår av den endelige kjøpekontrakten:
Med boligen menes i denne kontrakt selve boenheten med tilhørende boder og de deler av tomteareal og bebyggelse som er felles for alle boenheter samt garasjeplass 10 og 11 i garasjelaget.
Klageren fikk oversendt tinglyst skjøte på eiendommen som vedlegg til brev datert 18. januar 2011, men fikk ingen bekreftelse på kjøpet av to garasjeplasser.
Klageren ringte innklagede den 24. januar 2011 og etterlyste andelsbeviset som han hadde blitt lovet ved kontraktsmøtet. Klageren anfører at innklagede etter dette trenerte saken, og han mistet tilliten til innklagede. Klageren gjorde selv en del undersøkelser og fant den opprinnelige kjøpsavtalen til garasjeplassene. Det fremgikk at avtalen gjaldt kjøp av eksklusiv bruksrett til biloppstillingsplass i garasjeseksjonen.
Klageren reklamerte skriftlig til innklagede den 26. april 2011og ba samtidig om at saken skulle behandles av en annen saksbehandler. Fagansvarlig hos innklagede overtok saken. Partene kom imidlertid ikke frem til en løsning.
Klageren har ikke juridisk kompetanse til å vurdere forskjellen mellom en garasjeplass i borettslag og bruksrett til garasjeplass i et tingsrettslig sameie. Klageren er imidlertid ikke komfortabel med at han ikke får bevis for sin eiendomsrett.
Klageren har foreslått at innklagede, for å avslutte saken, garanterer for eventuell skade et manglende hjemmelsdokument kan påføre klageren og andre kjøpere for all fremtid. Klageren har ikke tapt noe per i dag, men mener det er høyst usikkert hva fremtiden kan bringe. Etter klagerens syn er det rimelig at innklagede bærer risikoen for tap.
Innklagede anfører:
Leiligheten med to garasjeplasser ble solgt til klageren den 9. november 2010. Innklagede har ved en feiltakelse benevnt garasjelaget som et borettslag. Garasjelaget er i realiteten organisert som et tingsrettslig sameie.
Garasjelaget er organisert slik at det nå foreligger vedtekter som regulerer fordelingen av eierskapet i laget. Det ble originalt utstedt kontrakter for kjøp av garasjeplasser som den enkelte eier måtte ta vare på. Selve eierskapet er ført inn i lister hos garasjelaget. Listene blir oppdatert etter eierskiftemelding fra innklagede eller ved selvstendige salg som er godkjent av styret i boligsameiet. Innklagede anfører at det er listene som ligger til grunn for eierskapet i laget og tildeling av garasjeplassene.
Innklagede har vært i kontakt med garasjelaget flere ganger i forbindelse med denne saken, både for å undersøke muligheten for å tinglyse andeler på hver eier, og for å undersøke om det kunne utstedes vedtekter. Garasjelaget ønsket ikke å endre det tingsrettslige sameiet, men har laget vedtekter. Slike vedtekter var ikke utarbeidet da innklagede formidlet salget til klageren.
Innklagede anfører at klageren har rett til en ideell andel av garasjen. I forhold til medeierne står den enkelte sameier fritt til å disponere sin andel av garasjelaget. Klagerens rettigheter og plikter som eier er regulert i garasjelagets vedtekter.
Innklagede mener den eneste feilen som innklagede har gjort i saken, er å definere eierforholdet som et borettslag, men denne feilen gir ingen konsekvenser eller tap for klageren. Innklagede avviser derfor ethvert krav fra klageren.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder ukorrekte opplysninger om at garasjen var registrert som et borettslag.
Partene er enig om at innklagede ved markedsføringen ga feil opplysninger om garasjelagets organisering. I stedet for å erverve bruksrett til to garasjeplasser som andeler i et borettslag, har klageren ervervet bruksrett til to garasjeplasser i et sameie. Reklamasjonsnemnda vil bemerke at det følger av kravet til god meglerskikk at innklagede burde gitt korrekt og uttømmende informasjon om garasjeplassene som fulgte med leiligheten ved salget.
Reklamasjonsnemnda kan imidlertid ikke se at det er sannsynliggjort at den feilen har hatt noen innvirkning på avtalen som ble inngått mellom klageren og selgeren. Klageren har fått en bruksrett til garasjeplass, og det er ikke noe som tilsier at markedsverdien av eiendommen som ble solgt ville vært lavere dersom det var gitt korrekte opplysninger om garasjeplassene. Et erstatningskrav mot innklagede kan ikke føre frem ettersom det ikke er sannsynliggjort noe økonomisk tap som følge av innklagedes forsømmelse.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er rettslig grunnlag for at innklagede i all fremtid skal bære risikoen for at bruksretten ikke er tinglyst.
Konklusjon:
Klagen fører ikke frem.