2017012 – Misnøye med saksbehandlingen

 Klage nr 2017012

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 26. april 2017. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Meglerhuset Nylander AS Solsiden Trondheim

 

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en leilighet formidlet av innklagede i desember 2016. Klageren mener leiligheten ble annonsert med lokkepris, ettersom selgeren ikke ville akseptere bud på prisantydning. Selgeren ga klageren motbud over prisantydning som klageren avslo. Etter ny budrunde to dager senere, fikk klageren aksept for sitt bud som var kr 190 000 over prisantydning. Klageren krever erstatning på kr 164 000, samt fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk i forbindelse med avvikling av budrunden. Innklagede bestrider kravet, og hevder at budrunden ble gjennomført i samsvar med kravene til god meglerskikk.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Leiligheten var annonsert på Finn som «kommer for salg». Det var ikke annonsert fellesvisninger, og det fremgikk av annonsen at megleren skulle kontaktes for visning. Klageren var på vising med selgeren den 30. november 2016. Klageren la inn skriftlig bud på kr 3 490 000 med akseptfrist til dagen etter, 1. desember, kl. 12.00.

 

Megleren kontaktet klageren og spurte om hun kunne utsette akseptfristen ettersom selgeren ønsket å avholde ny privatvisning på ettermiddagen den 1. desember. Klageren ønsket ikke dette, og akseptfristen gikk ut uten noe mer kontakt.

 

Innklagedes anførsel om at det var manglende hovedannonsering som var årsaken til at klagerens bud ble avslått, virker merkelig ettersom klageren ble spurt om å utsette akseptfristen til etter den andre privatvisningen. Selgeren håpet trolig på en budrunde etter denne visningen, og at det var derfor klageren ble spurt om å forlenge sin frist.

 

Videre mener klageren at leiligheten var annonsert på feil måte dersom selgeren ikke var villig til å selge boligen til rundt prisantydning allerede etter «kommer for salg»-annonseringen.

 

Fredag 2. desember fikk klageren beskjed om at det var kommet inn bud på leiligheten. Klageren deltok i budrunden og hadde høyeste bud med kr 3 520 000 med akseptfrist til kl. 14.15 samme dag. Ved fristens utløp hadde ikke klageren hørt fra megleren. Klageren ringte til megleren som informerte om at de andre budgiverne hadde gitt seg, og at selgeren ikke ønsket å akseptere budet på kr 3 520 000. Megleren ønsket å fortsette dialogen med selgeren, og skulle ta kontakt med klageren igjen.

 

Megleren ringte samme kveld til klageren for å formidle motbud fra selger på kr 3 600 000. Klageren avslo motbudet og ga beskjed om at det hadde vært avholdt budrunde, og at klageren hadde vunnet denne med et bud som var over prisantydning. Klager mente det ikke var vanlig å komme med motbud i en slik situasjon. Senere samme kveld ringte megleren tilbake med et nytt motbud på kr 3 575 000. Klageren avslo også dette motbudet.

 

Mandagen etter ringte megleren igjen og ønsket dialog for å få til et salg. Klageren spurte hvilken pris selgeren så for seg at han ville selge for, og megleren svarte kr 3 550 000. Klageren spurte hva som er neste steg, og megleren sa at det måtte legges inn som et skriftlig bud. Klageren la inn bud på kr 3 550 000.

 

Megleren ringte klagerens bankforbindelse for bekreftelse av finansiering, og informerte om at budet ville bli akseptert. Klageren bemerker at innklagede ikke innhentet finansiering i forbindelse med det første budet fra klageren, og heller ikke på siste bud som leiligheten ble solgt for. Dette var i strid med de interne rutiner som innklagede har vist til i sitt tilsvar.

 

Klageren kontaktet megleren etter akseptfristens utløp og spurte hva som hadde skjedd. Det hadde kommet inn et nytt bud på kr 3 600 000. Klageren hadde ikke fått inntrykk av at det var snakk om andre bud eller ny budrunde. Megleren informerte om at han hadde full anledning til å kontakte andre budgivere, og at dette også fremkom av SMS’en fra innklagede som bekreftet at budet var mottatt. En slik SMS kan umulig være god nok informasjon fra megleren, spesielt siden klageren mottok den først etter at budet var lagt inn.

 

Budrunden fortsatte, og klagerens siste bud på kr 3 680 000 ble akseptert.

 

Klageren mener det var lokkepris ettersom selgeren ikke ville akseptere bud på prisantydning, som klageren innga i første omgang. Etter at dette ble avslått hadde klageren igjen høyeste bud etter budrunde, som da var kr 30 000 over prisantydning. Heller ikke dette ble akseptert. Motbudet fra selgeren var kr 110 000 over prisantydning. Klageren mener prisantydningen var satt for lavt, for å lokke til seg potensielle budgivere.

 

Megleren opptrådte i strid med god meglerskikk ved å legge føringer for kjøpesum og prosess i dialog med klageren før budrunde nummer to, og megleren informerte heller ikke klageren ordentlig om at andre budgivere fra første budrunde også ble informert.

 

Meglerens utøvelse av oppdraget er utført på en slik måte at den svekket klagerens tillit, og var i strid med god meglerskikk.

 

Klageren mener motbud fredag kveld og ny budrunde etter helgen var et resultat av lokkepris og dårlig meglerskikk, og at hun har krav på erstatning på kr 164 000. Beløpet tilsvarer differansen mellom akseptert bud mandag 5. desember på kr 3 680 000 og budet fredag på kr 3 520 000, pluss dokumentavgift på denne differansen tilsvarende kr 4 000.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Det medfører riktighet at selgeren på et tidspunkt avslo et bud på prisantydning som var satt til kr 3 490 000. Bakgrunnen for dette var at det var så tidlig i salgsfasen, og leiligheten ikke hadde kommet på trykk i hovedsalgskanalen som var den regionale avisen. Første fase av markedsplanen var «kommer for salg»-annonse på FINN, og dette utløste en del interessenter, herunder ønske om visning. Disse visningene medførte at det kom inn flere bud på leiligheten, blant annet klagerens.

 

Budprosessen fra de registrerte interessenter stoppet opp fredag 2. desember, og høyeste bud på dette tidspunktet var kr 3 520 000. Det var ikke unaturlig at selgeren i den forbindelse fremsatte et motbud, ettersom eiendommen ennå ikke var annonsert i avisen, og selgeren var usikker på om hovedmarkedsføringen ville gi et bedre resultat.

 

Når det gjelder påstand om lokkepris, anføres det at prisantydning ikke er en fasit, men et kvalifisert estimat ut fra tidligere salg i området. Prisantydning må være å anse som et cirka beløp. Prisdifferanse på motbud fra selgeren og prisantydning utgjorde ca. 2,5 %, og innklagde mener dette ligger innenfor hva loven krever.

 

På denne bakgrunn anser innklagede påstanden om lokkepris å være urettmessig.

 

Om påstanden angående dårlig meglerskikk under budprosessen viser innklagede til at klageren fikk beskjed om at megleren kom til å ta kontakt med selgeren og øvrige interessenter da klagerens bud på kr 3 550 000 ble mottatt.

 

Megleren tok kontakt med klagerens finansieringskilde etter at selgeren og interessenter var informert om budet. I henhold til innklagedes rutiner skal megleren innhente finansieringsbekreftelse på alle oppdrag før en aksept gis. På denne bakgrunn ble klagerens finansieringskilde kontaktet og meddelt at megleren behøvde bekreftelse på finansiering fordi det kunne se ut til at en aksept av bud kunne være aktuelt. At det på samme tidspunkt kommer inn et høyere bud, kan ikke megleren klandres for.

 

Innklagede mener at megleren har opptrådt i henhold til gjeldende lovverk og klagerens påstand om dårlig meglerskikk er ikke rettmessig.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder krav om erstatning for påstått lokkepris, samt påstand om at megler har opptrådt i strid med god meglerskikk.

 

Nemnda finner det klart at det i dette tilfellet ikke forelå lokkepris ved salget. Det fremgår av bransjenorm for markedsføring av bolig pkt. 3.2.4 at «[P]risantydning må ikke bevisst være satt lavere enn det selger på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere».

 

I dette tilfellet var boligen ikke markedsført i den regionale avisen på det tidspunktet klagerens bud kom inn. Nemnda finner derfor at det ikke er unaturlig at selgeren ønsket å se hvordan markedet responderte på avisannonsen. Forskjellen på det budet som ble akseptert og prisantydningen var også bare vel fem prosent.

 

De øvrige forhold klageren har påberopt seg, kan heller ikke føre frem.

 

Megleren har med dette ikke opptrådt i strid med god meglerskikk.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.

 

 

 

 

Kommentarer er stengt.