Klage nr 2017024

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 26. april 2017. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Eie Lillestrøm Romeriksmegleren AS

 

Saken gjelder:               Feil opplysninger

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en leilighet via innklagede i februar 2016. Klageren hevder innklagede ga feil opplysning om at det var mulig å kjøpe garasjeplass, og at megleren som følge av dette opptrådte i strid med god meglerskikk. Han krever erstatning på kr 100 000, dersom innklagede ikke kan sørge for at klageren får kjøpe garasjeplass. Innklagede hevder de fikk opplysningene om mulighet for kjøp av garasjeplass fra utbyggeren, og at det ikke var grunn til å anta at disse opplysningene ikke var korrekte.

 

Klageren er representert ved advokat.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren kjøpte en nyoppført leilighet formidlet av innklagede. Det var avgjørende for hans

valg at leiligheten hadde garasjeplass, eller at garasjeplass var mulig å kjøpe. I FINN-annonsen fremgår det følgende under overskriften «Parkering»:

«Under bakkenivå oppføres det et garasjeanlegg, hvor leilighetskjøpere kan kjøpe bruksrett til garasjeplass. Det skal bygges en felles garasjekjeller med 81 parkeringsplasser og 85 sportsboder. Opprinnelig selger forbeholder seg retten til organisering og plassering av parkeringsplasser og sportsboder. Annet areal i garasjekjeller tilhører utbygger».

Klageren kontaktet megleren etter at han hadde sett annonsen for å forsikre seg om at opplysningene vedrørende garasjeplass var korrekte. Han fikk da opplyst av megleren at garasjeplass ikke var noe problem. Megleren kunne opplyse at det faktisk var så mange plasser ledig, at prisen på plassene var redusert med 50%. Det ble ikke tatt forbehold om at han kanskje likevel ikke kunne kjøpe garasjeplass.

 

Klageren la inn bud på leiligheten pålydende taksten, og budet ble akseptert den 2. februar 2016. Den 3. februar videresendte megleren en e-post datert 21. januar fra utbyggeren til klageren, hvor han ble bedt om å sende bestillingen på garasjeplass til utbyggeren. Samme dag bestilte klageren to garasjeplasser via e-post til utbyggeren. Klageren ba samtidig om bekreftelse om at kjøpesummen fortsatt var kr 75 000 pr. garasjeplass.

 

I e-post av 5. februar fra utbyggeren fikk klageren opplyst om at leiligheten han hadde kjøpt, var et resalg, og at den var solgt til første kjøper uten garasjeplass. Utbyggeren opplyste samtidig om at det var et begrenset antall plasser igjen, og at disse måtte forbeholdes de resterende leilighetene som ikke var solgt enda. Dersom det var ledig parkeringsplasser igjen til slutt, ville disse kunne tilbys de leilighetene som ikke kjøpte parkeringsplass i utgangspunktet.

 

I ny e-post av 8. februar fra utbyggeren fikk klageren opplyst om at han sto som nr en på en venteliste, samtidig som det beklages at utbyggeren ikke kunne imøtekomme ønske om kjøp av parkeringsplasser.

 

Klagerens advokat sendte et brev til innklagede den 30. desember med underretning om at klageren har kjøpt leiligheten med uttrykkelig informasjon at han kunne kjøpe garasjeplasser. Klageren anførte at han forholder seg til den avtalen som er inngått og krevde prinsipalt å få kjøpe en garasjeplass. Dersom dette ikke var mulig, krevde klageren et prisavslag/erstatning på kr 100 000 for avtalebruddet. Fagansvarlig hos innklagede bestred kravene, og anførte at opplysningene i markedsføringen ble gjort på grunnlag av opplysninger gitt av utbyggeren til megleren. Det ble videre anført at et eventuelt krav måtte rettes mot utbyggeren direkte.

 

Klagerens advokat fremsatte klagerens krav overfor utbyggeren den 11. januar. Utbyggeren bestred kravet og anførte at det ikke forelå noen juridisk bindende avtale mellom klageren og utbyggeren da klageren hadde kjøpt leiligheten på resalg og gjennom en annen megler enn utbyggerens megler. Videre anførte de at de ikke hadde stått for annonsemateriellet som innklagede hadde anvendt. Til slutt ble det anført at klageren fikk opplysningene om den manglende adgangen til å kjøpe garasjeplass før skriftlig avtale med selgeren ble inngått.

 

Klageren har leid en garasjeplass. Markedspris for slike plasser i nabolaget er kr 1 000 1. mnd.

 

Det er lite tvilsomt at det er inngått en juridisk bindende avtale om kjøp av leilighet med adgang til å kjøpe garasjeplass da klageren mottok aksept av budet. Det at klageren før kontraktsmøtet ble gjort oppmerksom på at han likevel ikke kunne kjøpe garasjeplass kan ikke tillegges vekt. Kontraktsinngåelsen er kun en formalisering av den allerede inngåtte avtalen.

 

Problemet i denne saken er at megleren solgte en kontraktsposisjon, og at den tidligere kjøperen ikke hadde kjøpt garasjeplass. Videre synes det å forholde seg slik at megleren, uten å ha sjekket med utbyggeren, la til grunn at kjøpere av den aktuelle leiligheten også kunne kjøpe garasjeplass, mens dette var et tilbud utbyggeren ga til kjøpere av «nye» leiligheter.

 

Megleren synes med andre ord å ha annonsert og solgt noe som ikke var til salgs. Han har i tillegg uttrykkelig bekreftet riktigheten av innholdet i FINN-annonsen på forespørsel fra klageren, da klageren ville ha en bekreftelse på dette.

 

Eiendomsmegleren har opplysningsplikt etter eiendomsmeglingsloven § 6-7. I denne saken har megleren feilaktig lagt til grunn at de samme opplysningene som utbyggeren ga gjennom sin megler, ved salg av nye leiligheter, også gjaldt ved salget av den aktuelle leiligheten klageren kjøpte. Klageren ville ikke ha kjøpt leiligheten dersom han hadde fått vite at han ikke kunne kjøpe garasjeplass. Dette var som nevnt avgjørende for ham.

 

Årsaken til at klageren likevel ikke valgte å heve kjøpet da han fikk vite at det oppsto problemer med kjøpet av garasjeplass, var at han ble forespeilet at dette antagelig ville løse seg. Det gjorde det imidlertid ikke. Klageren har med andre ord kjøpt en leilighet, basert på feilaktige opplysninger fra megleren, som han ikke en gang ville ha vurdert å kjøpe dersom han hadde fått de riktige opplysningene om den. Innklagede kan ikke høres med at de opplysningene han ga var godkjent av utbyggeren eller utbyggerens megler.

 

Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3, og klageren krever erstatning oppad begrenset til kr 100 000, dersom meglerforetaket ikke kan besørge at han får kjøpe garasjeplass.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Informasjonen som ble gitt til kjøperen er bekreftet av utbyggeren som ba sin megler videresende e-posten datert 21. januar 2016 til kjøpere i prosjektet hvor det fremgikk at «dersom noen av dere har videresolgt deres leilighet bør dere videreformidle denne mailen til deres kjøper». Innklagede kan ikke se at dette kan tolkes på annen måte enn at det var mulig å kjøpe garasjeplass, og at kjøpere av kontraktsposisjon stilte på lik linje med andre kjøpere.

 

På grunnlag av dette bestrider innklagede klagerens krav, og mener at megleren har opptrådt i tråd med god meglerskikk da han har videreformidlet opplysninger til kjøperen som var gitt av utbyggeren, og at det ikke var grunn til å anta at disse opplysningene ikke var korrekte.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk ved å gi feil opplysninger om at det var mulig å kjøpe garasjeplass.

 

Det dreier seg her om videresalg av en kontrakt. Megler var også en annen enn den megleren som forestod salget av prosjektet som sådan.

Nemnda behandler kun forholdet til megleren/innklagede, og ikke forholdet mellom utbyggeren og klageren.

 

Det springende punktet er hvordan e-posten av 21. januar 2016 fra utbyggeren til megleren, vedlagt e-post av samme dato fra en ansatt hos utbyggeren, skal tolkes. Denne e-posten ble sendt 12 dager før budaksept.

 

Nemnda legger til grunn at megleren trodde at det var mulighet for å kjøpe parkeringsplass, noe som også fremgår av annonsen på FINN. Spørsmålet er følgelig om megleren hadde tilstrekkelig grunnlag for å opplyse at det var mulig å kjøpe garasjeplass basert på innholdet i e-posten av 21. januar.

 

Nemnda bemerker at vurderingen av meglerens arbeid her må baseres på hvordan situasjonen var i perioden 21. januar 2016 til budaksept 2. februar 2016. Av e-post fra utbyggeren 21. januar 2016 sendt til megleren, fremgår det uten forbehold at det er mulighet for kjøp av garasjeplass for de som ikke kjøpte garasjeplass ved første kontrakt på leiligheter. Nemnda finner at megleren kunne basere seg på dette.

 

Nemnda har på denne bakgrunn kommet til at megleren ikke har opptrådt i strid med god meglerskikk. At megleren angivelig skal ha opplyst at det var mange ledige plasser, og at prisen ville gå ned, tilsier ingen annen vurdering.

 

Erstatningskravet kan derfor ikke føre frem.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.