Klage nr 2017035

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 15. mai 2017. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                       Meglerhuset Nylander AS avd. Stjørdal

 

Saken gjelder:                Feil/manglende opplysninger

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en leilighet formildet av innklagede. I salgsoppgaven var det opplyst at internett var inkludert i felleskostnadene. Dette var ikke korrekt. Klageren krever erstattet kostnader for internett i tråd med praksis i nemnda. Innklagede beklager at det var opplyst om at internett var inkludert, men hevder at de har forsøkt å fremskaffe nødvendig informasjon og dokumentasjon i forbindelse med dette. Imidlertid har de fremsatt tilbud om å dekke klagerens kostnader til internett i 3 år.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren kjøpte en leilighet formildet av innklagede høsten 2016. I salgsoppgaven fremgikk det følgende om felleskostnadene:

«Kr. 2 296 pr. mnd pr 31.05.2016 i følge forretningsfører som dekker bl.a.: Strøm i fellesareal, renhold av fellesareal, heis i service/drift, vaktmestertjenester, vedlikehold og vedlikeholdsavsetning, forretningsfører, revisjons og styrehonorar, felles byggningsforsikring (ikke innbo), renovasjon, kommunale avgifter, TV og internett (grunnpakke), driftskostnader etc.»

Felleskostnadens størrelse var sentralt for klageren. Disse inkluderte blant annet TV og internett. Felleskostnadene økte til kr 2 408 i januar 2017.

 

Megleren var på visningen. Klageren og megleren snakket om felleskostnadene, og klageren nevnte at hun synes kostnadene var til å leve med, i og med at både TV og internett var inkludert. Megleren sa seg enig i det og fortalte at det var samme leverandør på strøm og internett.

 

Ved kontraktsmøtet snakket også megleren og klageren om internett, og hvor nødvendig det var å ha i dag. Selgeren kommenterte ikke dette.

 

Ved overtakelsen var selgeren og en annen megler fra innklagede til stede. Megleren viste klageren blant annet skapet der internett var installert, og han sa at leverandøren skulle koble klageren til internett så raskt som mulig.

 

Dagen etter overtakelsen ringte klageren til megleren som var på overtakelsen, da hun ikke hadde hørt fra leverandøren angående internett. Megleren sier at han har hatt det travelt, men at han skulle ordne det nå. Da klageren ikke fikk svar fra megleren dagen etter, ringte hun leverandøren selv. De opplyste om at internett ikke var en del av felleskostnadene, og at månedsprisen var på kr 499.

 

Klageren ringte til selgerne og den ene selgeren sa at hun aldri har sagt til megleren at internett var inkludert. Hun syntes det var så dyrt at hun hadde ordnet seg på annet vis med tanke på internett mens hun bodde der. I ny telefonsamtale med innklagede, informerte klageren om hva leverandøren hadde sagt om at internett ikke var inkludert i felleskostnadene. Han anførte at det ikke stemte, da de hadde fått dette skriftlig dokumentert fra forretningsføreren.

 

Megleren, som var med på overtakelsen, ringte klageren to dager etterpå og sa at han hadde bestilt internett hos leverandøren, og at hun måtte svare ja på en SMS som hun ville motta. Hun poengterte til ham at hun ikke var interessert i en internettavtale hvor hun måtte betale kr 499 ekstra pr mnd. Megleren svarte at hun måtte svare ja på SMS slik at leverandøren fikk koblet opp. Megleren som hadde hatt oppdraget ville ordne opp etter ferien. Klageren svarte derfor ok på SMS hun mottok fra internettleverandøren i den tro at det ville ordne seg når megleren var tilbake fra ferie.

 

Klageren hørte ikke noe fra megleren i ukene som kom. Hun sendte derfor en e-post, men uten å motta svar. Klageren sendte derfor en ny e-post. Megleren svarte at han ikke var 100% sikker på om internett var en del av felleskostnadene eller ikke, men ba klageren klage til eierskifteforsikringsselskapet til selgeren.

 

Eierskifteforsikringsselskapet ringte klageren og informerte om at selgeren hadde sagt at det var en glipp at det sto at internett var inkludert i felleskostnadene, og at de hadde lest for dårlig korrektur av salgsoppgaven. Eierskifteforsikringsselskapet mente at det ikke var nok til at klageren kunne få medhold.

 

Innklagede mener megleren var usikker på om internett var inkludert i felleskostnadene. Han burde spurt selgeren om dette.

 

Tilsvaret fra innklagede har stor fokus på undersøkelser som megleren gjorde etter at klageren hadde sendt e-poster. Dette var to måneder etter at hun overtok leiligheten, og to måneder etter at hun hadde fått bekreftet at internett ikke var en del av felleskostnadene, både på direkte spørsmål til selgeren og internettleverandøren. Klageren videreformidlet dette til innklagede umiddelbart, men måtte vente to måneder før megleren kontaktet klageren.

 

Merutgifter for internett utgjør kr 5 988 pr. år. Klageren krever erstatning for internettutgifter i tråd med nemndspraksis.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Under befaringen av leiligheten var megleren noe usikker på hvorvidt internett var inkludert i felleskostnadene. I informasjonen megleren mottok fra forretningsføreren, var det ikke spesifisert hva som var inkludert i felleskostnadene, men bare hva det månedlige beløpet var.

 

I årsregnskapet var det i resultatregnskapet en regnskapspost som hadde benevnelsen «TV-basis». Det er flere eksempler hvor forretningsførere benevner posten som gjelder TV og/eller Internett for «Kommunikasjonspakke», «TV/Internett» og «Digitale tjenester» uten at det fremkommer noe nærmere hva som faktisk er inkludert.

 

Megleren ringte derfor styrelederen i sameiet som bekreftet pr. telefon at internett var inkludert i felleskostnadene. Salgsoppgaven og annonseringen ble utarbeidet, og selgeren godkjente forhåndsvisningen av annonsen på www.FINN.no og salgsoppgaven uten å korrigere at internett er inkludert i felleskostnadene.

 

Etter at klageren sendte e-poster angående at internett ikke var inkludert, ringte megleren til styrelederen som igjen bekreftet pr. telefon at internett var inkludert i felleskostnadene. Han ringte også til forretningsføreren som sa at de ikke vet noe annet enn at det står «TV Basis + en kodebetegnelse» på faktura fra TV-leverandøren.

 

Megleren ringte til TV og internettleverandøren for å høre hva som faktureres, og hvilke tjenester sameiet kjøper av dem. Megleren fikk svar om at det var konfidensielt, og at de ikke kunne utlevere slik informasjon til en tredjeperson.

 

Det er beklagelig at internett ikke er inkludert i felleskostnadene. Men redegjørelsen beskriver litt av den utfordringen megleren har ved videreformidlingen av hva felleskostnadene inkluderte. Selgere er i liten grad klar over hva felleskostnadene i sin helhet inkluderer. Opplysningene ble sjekket opp mot opplysninger fra forretningsfører og med telefonisk kontakt med styrets leder. Opplysningene fra forretningsføreren har, i de fleste tilfeller, blitt så standardiser at de i sjelden grad opplyser hva felleskostnadene inkluderer.

 

Innklagede mener de har gjort alle nødvendige undersøkelser for å fremskaffe riktig informasjon. Megleren gikk så langt det lot seg gjøre å få prøvd å få frem alle korrekte opplysninger i forbindelse med salget.

 

Megleren oppfylte sin undersøkelsesplikt ved at det ved flere anledninger ble undersøkt. I tillegg bekreftet styrets leder at internett var inkludert i felleskostnadene. Megleren må kunne feste tillit til informasjonen fra sameiet, og finner det urimelig at de skal lastes for feilaktig informasjon fra styrets leder.

 

Innklagede mener megleren har opptrådt i trådt med god meglerskikk.

 

Likevel har innklagede hatt et ønske om å løse saken med klageren, og fremsatt et tilbud om å erstatte internettkostnadene i 3 år. Tilbudet har tatt høyde for at pris på internettjenester stadig er synkende. Tilbudet står ved lag.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder feil opplysninger om at internett var inkludert i fellesutgiftene og krav om erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Det ansens for å være i strid med prinsippet om god meglerskikk at innklagede ikke har formidlet korrekte opplysninger om fellesutgifter i salgsoppgaven. Klageren har derfor i utgangspunktet krav på erstatning for de merutgifter feilinformasjonen utgjør. Det er vanlig praksis i Reklamasjonsnemnda å tilkjenne erstatning for feil opplysning om innholdet i felleskostnadene for fem år, neddiskontert til nåverdi.

 

Nemnda har etter dette beregnet nåverdien av et årlig beløp på kr 5988 til kr 27 819 med grunnlag i 2,5 % rente.

 

Klagen har etter dette ført frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Meglerhuset Nylander AS avd. Stjørdal må betale 27 819 kroner til klageren.