Klage nr 2017038
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 29. mai 2017. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eiendomsmegler Krogsveen AS avd. Frogner
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klagerne kjøpte en leilighet formidlet av innklagede. Klagerne eide naboleiligheten og ønsket å innlemme det ene rommet til deres leilighet for så å selge leiligheten igjen. Klagerne mener megleren skulle informert om muligheten for åpent skjøte slik at de hadde sluppet å betale dokumentavgiften. I tillegg hevder klagerne at megleren var lite imøtekommende i salgsprosessen, og at hun unnlot å gi opplysninger om planlagt utskiftning av vinduer. Klagerne hevder megleren opptrådte i strid med omsorgsplikten og god meglerskikk, og krever erstatning på kr 200 000 for dokumentavgiften. Innklagede bestrider dette.
Fagansvarlig hos innklagede er jurist.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klagerne har i korte trekk anført:
Klagerne kjøpte leiligheten til naboen for å overføre et soverom fra naboleiligheten til sin egen leilighet, og deretter selge resten av naboleiligheten. Kjøpekontrakten ble underskrevet den 18. november 2016, og overtakelsesdatoen var 1. mars 2017.
Dokumentavgift
Den 31. januar sendte klagerne en e-post til megleren med spørsmål om reglene for å innlemme et rom i leiligheten og reseksjonering. Klagerne fikk svar angående reseksjoneringen, men det ble ikke opplyst om muligheten for å utstede et åpent skjøte, som ville ført til at klagerne ville slippe å betale dokumentavgiften på 2,5%.
Den 3. mars ble skjøtet sendt til tinglysning og klagerne betalte dokumentavgiften. Den 7. mars ble klagerne gjort oppmerksom på at de kunne fått utstedt åpent skjøte, og at de da ville sluppet å betale dokumentavgiften.
Klagerne ringte kartverket den 8. mars. De fikk opplyst at tinglysningen var i prosess, og at den dessverre ikke kunne endres. Klagerne forsøkte å få gjort om på tinglysningen, og selgeren var villig til dette. Megleren ønsket imidlertid ikke å forsøke endre tinglysningen, selv om klagerne ba om dette.
Klagerne hevder innklagede visste at de skulle selge leiligheten videre, og at de burde informert om muligheten til å unngå dokumentavgiften. At klagerne innga bud direkte til selgeren fritar likevel ikke innklagedes plikt til å informere kjøpere om muligheter ved overtakelse, og muligheter for å unngå dokumentavgiften.
Innklagede har opptrådt i strid med sin omsorgsplikt ved å unnlate å informere om muligheten for åpent skjøte. Klagerne krever erstatning på kr 200 000.
Opplysninger om planlagt vindusutskifting:
Klagerne sitter i sameiets styret. Naboen som solgte leiligheten var styreformann. Under fjorårets møter frontet styreformannen utskifting av vinduer i leilighetene, og det ble vedtatt for de som ønsket det, deriblant for styreformannens leilighet. Saken var under fremdrift med entreprenør. På visningen av leiligheten spurte klagerne megleren om vinduene var skiftet, og hvis ikke, om det var planer om å skifte dem. Hun fortalte at hun ikke hadde informasjon om dette, og lurte på hvorfor klagerne spurte. Klagerne fortalte om bakgrunnen, og spurte om hun kunne fremskaffe informasjon om vinduene. Megleren sa at klagerne måtte slutte å spørre om dette, og hvis ikke måtte de forlate visningen. Klagerne opplevde situasjonen som spent. De syntes megleren oppførte seg uhøflig, spesielt tatt i betraktning at klagerne var potensielle kjøpere, og dermed absolutt burde kunne forvente å få slik informasjon som angikk leiligheten.
Klagerne synes også at megleren oppførte seg lite imøtekommende overfor dem i den videre saksgangen og under oppgjørsbehandlingen.
Innklagede har i korte trekk anført:
Dokumentavgift
Megleren har ikke en plikt til å gi informasjon om muligheten for åpent skjøte slik at klageren hadde sluppet å betale dokumentavgift i forbindelse med kjøpet. Det fremgikk av salgsoppgaven at kjøperen vil få overført hjemmel til eiendommen, og at kjøperen må ta forbehold i budet dersom det ikke er ønskelig. I salgsoppgaven er det også vist til Forbrukerinformasjon om budgivning, herunder at megleren ikke kan formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning.
Det ble gjennomført visning søndag 13. november 2016. Mandag morgen, 14. november 2016, fikk megleren beskjed om at selgeren hadde akseptert bud direkte fra klageren. Som det fremkommer av budet og selgerens aksept, var det ikke tatt forbehold om åpent skjøte, dog hadde partene avtalt at klageren skulle innbetale 10% av kjøpesummen ved kontraktsinngåelse. Megleren bekreftet avtalen partene hadde inngått i akseptbrev til kjøperen samme dag.
Klageren kontaktet megleren pr. e-post den 31. januar, og spurte om megleren var kjent med reglene for reseksjonering. Megleren svarte klageren den 2. februar 2017.
Klageren overtok leiligheten på kvelden den 1. mars 2017. I tråd med avtalen ble skjøtet sendt Statens kartverk for tinglysning påfølgende dag. Skjøtet ble dagbokført 3. mars 2017 og konferert tinglyst 9. mars 2017.
Klagerne ringte megleren på kvelden den 7. mars 2017, og ga uttrykk for at de ønsket at skjøtet ikke skulle tinglyses. Megleren forklarte at dette ikke lot seg gjøre ettersom skjøtet allerede var sendt til tinglysning. Megleren forklarte samtidig at klagerne skulle tatt forbehold om dette i budet.
Megleren skal ikke bidra til at eiendommer overdras uten at kjøperen får rettsvern for kjøpet, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9 tredje ledd.
Opplysninger om planlagt vindusutskifting
Megleren hadde i forkant av visningen innhentet opplysninger om eiendommen fra blant annet selgeren og forretningsføreren. Megleren hadde imidlertid ikke fått informasjon om at det var planlagt utskifting av vinduene.
Ved spørsmål fra klagerne om vinduene på visningen sa megleren at vinduene ikke var byttet, og at hun ikke kjente til om det forelå planer om utskiftning, men at hun skulle høre med selgeren. Klagerne ga imidlertid bud direkte til selgeren før megleren hadde fått gitt klageren tilbakemelding. Megleren fikk for øvrig ingen spørsmål hun ikke besvarte på visningen.
Megleren bekrefter at situasjonen på visningen mellom klageren og megleren etter hvert ble spent, og at hun ba klagerne om å gå fra visningen. I følge megleren skyldes dette ikke klagernes spørsmål, men at hensyn til selgerens interesser på bakgrunn av hvordan klagerne oppførte seg på visningen. Megleren holdt ikke tilbake opplysninger om planlagt vindusutskiftning.
Megleren opptrådte ikke i strid med god meglerskikk eller erstatningsbetingende uaktsomt. Vilkårene for erstatning er følgelig ikke oppfylt.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Det første spørsmålet er om megleren hadde plikt til å informere om muligheten for «åpent skjøte», slik at klagerne hadde sluppet å betale dokumentavgift i forbindelse med kjøpet.
Nemnda finner det klart at klagen her ikke kan føre frem. Det følger av eiendomsmeglingsloven § 6-9 første ledd nr. 1 at med mindre kjøper og selger ønsker noe annet, skal oppdragstageren (megleren) sørge for utferdigelse og tinglysing av skjøte. Megleren skal sørge for å gjennomføre en sikker handel, og ikke ta initiativ til «åpne skjøter». I dette tilfellet hadde også klagerne inngitt bud direkte til selgeren uten noe forbehold om at det skulle utstedes åpent skjøte. Megleren har ikke opptrådt i strid med sin omsorgsplikt overfor kjøperne eller selgeren. Erstatningskravet kan derfor heller ikke føre frem.
Det neste spørsmålet er om megleren har forsømt seg når det gjelder opplysninger om planlagt vindusutskiftning. Nemnda har kommet til at megleren ikke er å bebreide her. Det må legges til grunn at megleren ikke hadde opplysninger om planlagt utskifting av vinduene, men at hun skulle høre med selgeren. Klagerne innga imidlertid bud direkte til selgeren før megleren hadde fått gitt tilbakemelding. Nemnda bemerker for øvrig at klagerne sitter i sameiets styre, og at selgeren var styreleder.
Nemnda finner at det klagerne for øvrig har anført om visningen, den videre saksgangen og oppgjørsbehandlingen, heller ikke kan føre frem.
Klagen fører etter dette ikke frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.