Klage nr:
124/11

Avgjort:
14. desember 2011

Saken gjelder:
Oppsigelse av oppdraget

Foretakets navn:
internet

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 14. desember 2011. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klagerne inngikk oppdragsavtale med innklagede 15. mars 2011, og sa opp oppdraget kort tid senere. Tvisten gjelder hvor mye innklagede har krav på av vederlag.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne vurderte våren 2011 å selge sin enebolig. Bakgrunnen for dette var at klagerne så en gylden mulighet til å oppnå en spesielt god pris, og at de hadde fått et muntlig tilsagn om leie av bolig til gunstig pris i påvente av kjøp eller bygging av ny bolig. Klagerne inngikk derfor oppdragsavtale med innklagede den 15. mars 2011.

Kort tid etter at klagerne hadde underskrevet avtalen, innså klagerne at de ikke hadde kapasitet til å klargjøre boligen for salg. Klagerne fikk heller aldri noen skriftlig bekreftelse på leieforholdet av midlertidig bolig. De valgte derfor å trekke oppdraget. Dette skjedde på et tidlig stadium i salgsprosessen.

Klagerne spurte innklagede hva de måtte betale om de trakk oppdraget. Innklagede antydet et beløp rundt kr 14 000. Klagerne ble imidlertid fakturert for kr 23 000. Klagerne anfører at de har blitt fakturert nesten det dobbelte av hva de hadde regnet med basert på innklagedes utsagn.

I oppdragsavtalen er det dessuten angitt at utlegg for takst ville komme på kr 3 950. Klagerne er fakturert for kr 5 000, uten at forskjellen i pris er begrunnet.

I henhold til oppdragsavtalen har klagerne forpliktet seg til å betale et grunnhonorar på kr 12500 til dekning av utgifter til befaring, salgsoppgaver, nabokort, salgsutstillinger etc. Klagerne stanset imidlertid oppdraget på et tidlig tidspunkt, før det ble utarbeidet salgsoppgaver, nabokort etc. Klagerne tror derfor at det fakturerte beløpet langt overstiger de faktiske kostnader som oppdrag har medført for innklagede.

Klagerne har på grunn av det ovenstående bedt innklagede om en reduksjon av prisen. Innklagede har svart at det ikke er mulig å få gjort noe med beløpet, og har vist til den underskrevne avtalen og hensynet til likebehandling av alle innklagedes kunder.

Klagerne vil imidlertid understreke at de har et meget godt inntrykk av innklagede, og kan godt tenke seg å bruke innklagede til å formidle et salg ved en senere anledning. Klagerne synes imidlertid beløpet innklagede har krevd er uforholdsmessig høyt ut fra kontraktens ordlyd og omstendighetene for øvrig. Klagerne ønsker Reklamasjonsnemndas vurdering av saken.

Innklagede anfører:

Klageren trakk oppdraget omtrent en måned etter avtaleinngåelsen fordi de ikke lenger ønsket å selge eiendommen. Klagerne har anført at innklagedes faktura er uforholdsmessig høy ut fra oppdragsavtalens ordlyd og omstendighetene for øvrig.

Innklagede kan ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Innklagede har fakturert klagerne i samsvar med den inngåtte oppdragsavtalen. Videre har innklagede tilbudt seg å dekke avviket mellom kostnadsoverslaget på takst og reell kostnad.

Innklagede mener det ikke er riktig at beløpet som er avkrevd langt overstiger de faktiske kostnadene som oppdraget medførte for innklagede, slik klagerne har antydet. Fakturaen dekker de faktiske utleggene innklagede har hatt i saken, samt vederlag for innklagedes arbeid frem til oppdraget ble trukket tilbake.

Det fremgår av punkt 8 i oppdragsavtalen at ved oppsigelse av oppdraget har innklagede krav på ”grunnhonorar og avtalte kostnader jf pkt 4b, samt påløpte utlegg jf pkt 6”. Dette er i samsvar med hva klageren har blitt fakturert.

Av avtalte kostnader og utlegg er klageren kun fakturert for faktiske påløpte kostnader. Det er rekvirert grunnboksutskrift og oppslag i eiendomsregisteret. Av påløpte utlegg har klageren blitt fakturert for takst, rekvirerte opplysninger fra kommunen og sikringsdokument. I oppdragsavtalen er kostnad for takst anslått til kr 3 900. Faktisk kostnad på taksten var imidlertid kr 5 000. Innklagede har tilbudt seg å dekke differansen på kr 1 100 til tross for at det er angitt i oppdragsavtalen at kostnadsanslaget kan avvike noe fra endelig fakturering. Klageren har imidlertid avslått dette. I tillegg har innklagede krevd fakturagebyr for et av utleggene, jf oppdragsavtalens pkt 4 b.

Innklagede vil bemerke at takst, opplysninger fra kommunen og informasjon om grunnboken er informasjon klageren kan benytte ved et eventuelt senere salg av eiendommen, og utgjør derfor en verdi for klageren.

Klageren har også forpliktet seg til å betale et grunnhonorar på kr 12 500 inkl. mva. Innklagede krever et grunnhonorar ved tilbaketrekking av oppdrag fordi det normalt er gjort en del arbeid i forbindelse med salget som megler skal ha betalt for. Klagerne har anført at innklagedes faktiske kostnader ikke kan være så høye som fakturaen tilsier. Innklagedes timeliste viser at det er medgått ca 10,5 timer med oppdraget frem til det ble trukket. Med en timepris på kr 1 600 eks. mva. tilsvarer dette reelle kostnader knyttet til oppdraget på kr16800. Dette overstiger det klagerne er fakturert for.

Innklagede vil for øvrig påpeke at klagerne er fornøyd med innklagedes håndtering av saken, og det er derfor ikke aktuelt med en nedsettelse av meglers vederlag, jf eiendomsmeglingsloven § 7-7.

Klagernes ytterligere anførsler:

Klagerne avviser at de har blitt tilbudt at innklagede dekker avviket mellom angitt kostnadsoverslag på takst og reell kostnad. Klagerne har følgelig heller ikke hatt mulighet til å avslå tilbudet.

Klagerne vil bemerke at det er umulig for dem å etterprøve hvor mange timer innklagede har arbeidet med oppdraget frem til det ble trukket. Klagerne forholder seg til at grunnhonoraret ifølge oppdragsavtalen er ment å skulle bl.a. dekke standard salgsoppgaver, nabokort, markedsføring i salgsutstillinger og tilgang til kjøperdatabasen. Dette er tjenester som det aldri ble aktuelt å benytte, og som klagerne mener det ikke er riktig at de skal måtte betale for.

Klagerne kan bekrefte at de fikk et godt inntrykk av innklagede. Imidlertid vil klagerne påpeke at innklagede muntlig anslo at det ville koste rundt kr 14 000 å trekke oppdraget tilbake. Det faktiske sluttbeløpet ligger betydelig over dette, og klagerne mener dette utgjør en ”ikke ubetydelig pliktforsømmelse”, jf eiendomsmeglingsloven § 7-7, og at det er grunnlag for nedsettelse av meglers vederlag.

Innklagedes ytterligere anførsler:

Innklagede mener at han muntlig har gitt klager tilbud om dekke avviket mellom angitt kostnadsoverslag på takst og reell kostnad. Innklagede står selvsagt fortsatt ved tilbudet og klager står fritt til å akseptere dette.

Det avvises at megler har anslått en totalkostnad ovenfor klager på kr 14.000,- dersom klager trakk oppdraget.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers krav på vederlag og dekning av utlegg ved oppsigelse av oppdraget.

Utgangspunktet er at megler har krav på et rimelig vederlag for utført arbeid ved oppdragsgivers oppsigelse, jf eiendomsmeglingsloven § 6-5. Dekning av utlegg kan kreves i henhold til oppdragsavtalen uavhengig av oppsigelsen.

Det fakturerte beløpet er i henhold til avtalen, med unntak av utlegg for takst. Innklagede har imidlertid tilbudt seg å dekke differansen. Etter Reklamasjonsnemndas syn ligger vederlagskravet innenfor rammene i eiendomsmeglingsloven § 6-5. Reklamasjonsnemnda ser ikke grunn til at oppdragsavtalen skal fravikes.

Reklamasjonsnemnda kan heller ikke se at det er dokumentert at innklagede har opplyst at det vil koste rundt kr 14 000 å trekke oppdraget tilbake. Der partene forklarer seg ulikt og forholdet for øvrig ikke er dokumentert, kan ikke Reklamasjonsnemnda legge større vekt på den ene partens forklaring enn den andres. For øvrig vil Reklamasjonsnemnda bemerke at innklagedes vederlagskrav i saken er kr 13 750, mens det resterende kravet er for dekning av påløpte utlegg. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det foreligger noen grunn til å nedsette innklagedes vederlagskrav.

Konklusjon:

Klagerne gis ikke medhold.