Klage nr 2012042

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 6. juni 2012. Nemnda har bestått av:

 

Tore Bråthen, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

 

Innklaget:                     EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd Haugesund

 

Saken gjelder:              Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Klagerne solgte sin eiendom (X) formidlet gjennom innklagede. Det var to budgivere (C og D) som var interessert i å by på eiendommen. Den ene budgiveren (D) ble imidlertid notert feil som budgiver på en annen eiendom (Y). Dette medførte at klagerne solgte sin eiendom (X) til den gjenværende budgiveren (C). Klagerne har mottatt erstatning fra innklagede på kroner 75 000. Dette utgjør differansen mellom den oppnådde kjøpesummen og prisantydningen. Klagerne krever i tillegg at innklagedes vederlag faller bort.

 

X er klagerens eiendom

Y er den andre eiendommen

C er kjøper av X

D er budgiveren som fikk sitt bud feilaktig registrert på Y.

 

Klagerne er bistått ved advokat. Klagerne samt deres advokat blir i det følgende betegnet som klagerne.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klagerne anfører:

Klagerne inngikk oppdrag om salg av egen bolig med innklagede i mai 2011. Innklagede gjorde en grov feil ved at to budgivere (C og D) ikke fikk by mot hverandre idet den ene budgiveren (D) ble notert som budgiver på en annen eiendom (Y). Klagerne har fått en viss erstatning, men de krever at også innklagedes honorar og tilretteleggingsgebyr skal falle bort.

 

Prisantydningen på klagernes eiendom ble satt til kr. 2 750 000. Innklagede holdt to fellesvisninger, og deretter ble de resterende visningene holdt av klagerne selv. I midten av juli ble klagerne innkalt til kontraktsmøte da eiendommen nå var solgt for kr. 2 675 000. Kontrakten ble underskrevet. Etter undertegningen ble klagerne tatt til side av innklagede og ført inn på et kontor i innklagedes lokaler.

 

Inne på kontoret satt D som også hadde inngitt bud på klagernes eiendom. Dette budet var feilaktig blitt notert som beste bud på en helt annen eiendom (Y) som innklagede formidlet. D hadde fått aksept for sitt bud og forholdet ble oppdaget på denne måten. Dette ble likevel oppdaget etter at klagerne hadde godtatt kjøpernes (Cs) bud.

 

D ga klar beskjed om at de ville ha strukket seg til prisantydning i en eventuell budrunde, altså kr. 75 000 mer enn det eiendommen ble solgt for. Innklagede har akseptert å erstatte denne differansen, noe klagerne godtok med den klare presisering at det ville komme ytterligere krav om erstatning. Dette ble av klagerne levert skriftlig til innklagede i brev datert 20. juli 2011.

 

Klagerne anfører at det fremkommer av oppgjørsoppstilingen at innklagede har fakturert for full meglerprovisjon, samt både markedsføringspakke og tilretteleggingsgebyr.

 

Klagerne skrev i e-post til innklagede datert 15. oktober 2011 at de ikke godtok trekket i oppgjøret på kr. 89 854, og at de krevde utbetalt hele prisantydningen. Klagerne mener at det skulle vært gjennomført ytterligere budrunde mellom de to interessentene da feilen ble oppdaget. Klagerne mener de slik også ville oppnådd en høyere pris enn prisantydningen.

 

Klagerne krever etter dette at vederlaget, herunder provisjon og tilretteleggingsgebyr, faller bort. Dette vil utgjøre en nedsettelse av det fakturerte beløp med kr. 57 050.

 

Innklagede anfører:

Det er to eiendommer som er involvert i denne budprosessen, eiendom X og eiendom Y. Eiendom X er eiendommen klagerne solgte gjennom innklagede.

 

Fredag 15. juli mottok innklagede en lapp med navn og telefonnummer til interessent C. C hadde avtalt visning på eiendom Y den 17. juli og måtte derfor kontaktes av en megler den 18. juli. Senere ble beskjeden utvidet med ett navn, interessent D. Dette ble også gjort på innklagedes dagbok i EmProf slik at han ikke skulle glemme det. Innklagede mottok også muntlig informasjon fra en kollega denne dagen om at selgeren av eiendom Y var på ferie i utlandet. Denne måtte derfor kontaktes via SMS, og det var selgerens søster som skulle holde visningen den 17. juli. 

 

Mandag 18. juli tok innklagede kontakt med C og henviste til visningen på eiendom Y dagen før, men han opplyste at han ikke var interessert. Innklagede ringte deretter D, som sa han var interessert og skulle fakse over et bud. Interessent C ble senere kjøper av eiendom X. D opplyser i ettertid at innklagede ikke henviste til eiendom Y i telefonsamtalen, og han hadde heller ikke vært på visning på denne eiendommen dagen før. Innklagede husker ikke hva han sa i denne telefonsamtalen.

 

Samme dag mottok innklagede faks fra D med bud på kr. 2 600 000. Dette blir registrert på eiendom Y. Selgeren av eiendom Y godtok ikke budet, men ga D et motbud på kr. 2 700 000. Dette ble ikke akseptert av D, som innga nytt bud på kr. 2 675 000. Dette budet ble akseptert av selgeren den 18. juli kl. 15.58. Samtidig med aksepten ble det snakket om overtakelse 1. september, men partene ble enige om å diskutere dette nærmere på kontraktsmøtet den 1. august. På dette stadiet trodde innklagede at eiendom Y var solgt.

 

Salget av eiendom X ble forestått av en annen megler hos innklagede. Bud på kr. 2 675 000 ble akseptert av klageren den 19. juli 14.59 og kjøper var interessent C.

 

Den 20. juli fikk innklagede en telefon fra D. Han hadde spørsmål om eiendommens brukstillatelse og ba om å få oversendt situasjonskart på eiendom X. Det var dette som gjorde at innklagede oppdaget at budskjemaet D hadde sendt inn gjaldt eiendom X og ikke eiendom Y. 

 

Innklagede, D og hans samboer møttes på innklagedes kontor samme dag for å diskutere det som var skjedd. D og hans samboer var svært skuffet, særlig over at den eiendommen de opprinnelig var interessert i allerede var solgt dagen før. Innklagede krevde aldri at D skulle stå ved handelen av eiendom Y.

 

Etter kontraktsmøtet mellom klagerne og C ble klagerne orientert om den feilen som var skjedd. Klagerne ble opplyst om at de kunne ha gått glipp av en høyere salgssum en den oppnådde. På direkte spørsmål opplyste D at han ” i alle fall ville gått opp til prisantydning”. Klagerne ble også opplyst om at de kunne rette skriftlig krav mot innklagede.

 

Den 21. juli kom klagerne innom innklagedes kontorer for å levere signerte papirer i forbindelse med salget. De uttrykket da at de mente det var feil å først bli informert om feilen etter kontraktsmøtet. Innklagede skal da ha forklart dem at deres aksept av bud den 19. juli ville vært bindende, da feilen enda ikke var oppdaget. Klagerne skal etter dette ha uttrykket at de var enig i fremgangsmåten innklagede hadde valgt. Klagerne opplyste at de hadde mottatt et privat bud fra D på kr. 2 750 000, og tok opp spørsmålet om hvorvidt budrunden kunne gjenåpnes. Innklagede opplyste klagerne om de juridiske forpliktelsene som ligger i en aksept, og det mulige ansvaret klagerne eventuelt ville komme i ovenfor opprinnelig kjøper. Innklagede ville ikke kunne gjennomføre en slik budrunde. Klagerne leverte også et skriftlig krav om erstatning datert 20. juli. I tillegg uttalte klagerne muntlig at de ikke mente det var rimelig at de skulle betale for innklagedes tjenester. Innklagede forklarte at han ikke var i posisjon til å avgjøre dette, og at et eget skriftlig krav burde fremmes av klagerne.

 

Etter møtet med klagerne ble D kontaktet igjen, da innklagede hadde lovet å gjøre dette. D var også interessert i å åpne budrunden på nytt, og fikk den samme forklaringen som klagerne hadde fått. D forsto at budrunden ikke kunne gjenåpnes. Endelig erstatning til D for tort og svie ble avtalt til kr. 25 000. 

 

Tvisten med klagerne ble avgjort ved at de umiddelbart ble innrømmet kompensasjon på kr. 75 000. De ble videre trukket for avtalt provisjon med videre i henhold til oppdragsavtalen for den salgssum som ble oppnådd, kr. 2 675 000. Kompensasjonen ble utbetalt i forbindelse med oppgjøret.

 

I forhold til tilretteleggingshonoraret og mediapakken opplyser innklagede følgende:

 

”Tilretteleggingshonoraret bl.a dekker:

Befaring, Reise til og fra befaring, Innhenting av kommunale opplysninger, Kartverket osv, Gjennomgang og kontroll av opplysningene, Salgsforberedelse – markedsplan, Fotografering, Utarbeiding av salgsoppgave/annonse, Kontroll og godkjenning av salgsoppgave og annonse, Bestilling av annonser og korrektur.

Mediapakken inneholder:

Fritt antall annonser i (Innklagede) sitt boligmagasin i (A) Avis

Profilannonsering på Radio (B), samt boligannonsering fredag, lørdag, søndag og mandag

Visningsannonse i(A) Avis

Internettannonsering på finn.no, (A)-avis.no, tinde.no og (innklagede).no

Utstilling i (Z) bank sine kontorer på (Æ)

Matching mot (innklagede) sitt potensielle kjøperregister”

 

Innklagede anfører at han av praktiske hensyn har valgt å tilby kundene slike pakker istedenfor direkte fakturering av utlegg og utgifter. Dette gjør at det blir lett for oppdragsgivere å se hvilke kostnader som påløper oppdraget. Innklagede mener derfor at tilretteleggingshonoraret og mediapakken ikke kan regner som vederlag, men at det er en uspesifisert kostnadsdekning.

 

Innklagede beklager det inntrufne, men mener han har håndtert utfordringene på den beste mulige måten ovenfor de involverte partene. Innklagede mener også at han har gjort opp for seg på en rettferdig måte. Innklagede er uenige i at han skal tilbakebetale sitt vederlag, tilretteleggingsgebyret og markedspakken slik klagerne krever.

 

Klagernes ytterligere anførsler:

Klagerne presiserer at kravet er det som må betegnes som honorar, altså vederlag for arbeid, kreves satt ned til kr. 0. Dette gjelder både meglerprovisjonen og tilretteleggingsgebyret. Det kreves ikke, slik innklagede feilaktig tror, tilbakebetaling av markedspakken.

 

Klagerne mener innklagede har gjort en så vidt slett jobb at vederlaget må settes ned til kr. 0.

 

Klagerne mener videre at det faktum at innklagede har betalt ut erstatning også til to andre parter i tvisten viser hvilken stor tabbe som egentlig er gjort. Det viser også at klagernes krav et reelt. Klagerne anfører at det for dem er helt ubegripelig at innklagede har tatt seg betalt for denne jobben.

 

Klagerne anfører at de aldri var enige i innklagedes fremgangsmåte, men hele tiden mente at budrunden måtte gjenåpnes. Klagerne mener innklagede her har favorisert den ene parten fremfor den andre. 

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder feil i budrunden. Innklagede har krevd avslag i meglers vederlag som følge av denne feilen, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

 

Reklamasjonsnemnda vil innledningsvis bemerke at klagernes fremstilling har vært omfattende og at deres anførsler er blitt strammet inn. Alle sakens dokumenter er imidlertid fremlagt for Reklamasjonsnemnda.

Innklagede har erkjent å ha begått en feil i forbindelse med budgivningen og har gitt en erstatning på kroner 75 000, slik at kjøpesummen med tillegg av erstatning fra megleren ble tilsvarende prisantydningen. Klagerne kan da ikke som kompensasjon for innklagedes feil i forbindelse med budgivningen i tillegg kreve reduksjon i vederlaget

 

 

Konklusjon:

 

Klagerne gis ikke medhold.