Klageren anfører:

Den 12. mai 2004 inngikk klageren og hennes samboer avtale med innklagede om salg av bolig. Boligen ble solgt i september 2004. Samme dag som kjøpekontrakt ble underskrevet, ble det satt opp et oppgjørsskjema med oversikt over lån. Skjemaet ble underskrevet av partene uten noen spesifikasjon på fordeling av oppgjøret mellom partene. Skjemaet er senere endret uten klagerens samtykke.

I november mottok klageren en oppgjørstilling fra megleren, hvor det var foretatt en fordeling mellom partene uten at dette var avtalt på forhånd. I oppgjørsstillingen var det beregnet 1/3 andel av hele salgssummen til klageren og 2/3 til den tidligere samboeren.

Klageren tok kontakt med innklagede og la frem sin påstand om at overskuddet av salget skulle fordeles med en halvpart på hver all den stund leiligheten var i sameie. Klageren fikk til svar at samboeren eide 2/3 av boligen.

Klageren aksepterte ikke svaret, og argumenterte med at det ikke eksisterer noe dokument som definerer noen avtale om særeie mellom partene og skjevdeling ved opphør av partnerskapet. Uten slik avtale skal sameie fordeles likt mellom partene. Klageren krevde omregning av oppgjørsstillingen, og overskuddet utbetalt.

Innklagede var ikke villig til det, men aksepterte å tilbakeføre kr. 6000 som var trukket av klagerens andel uten at klageren var orientert.

Ved henvendelse til innklagedes overordnete fikk klageren beskjed om at hun ved å undertegne på oppgjørsskjemaet har godtatt oppgjøret. Det ble vist til at fordelingen var avtalt i møte og på befaring, men hun kunne ikke vise til noe dokument som var undertegnet av partene.

Innklagede har utført særdeles dårlig saksbehandling. Innklagede har demonstrert manglende kunnskaper om fordeling av felleseie, og har utvist slurv med kjøpekontraktene. Det mangler underskrifter og dato.

Innklagede har ikke utvist tilstrekkelig omsorg for oppdraget idet han kun har forholdt seg til en av partene. Undersøkelsesplikten er ikke overholdt. Innklagede burde undersøke partenes krav og interesser i forbindelse med fordeling av salgsoppgjøret. En muntlig avtale kan ikke aksepteres, og fordelingen er heller ikke utført i henhold til disse avtalene.

Innklagede har forfalsket oppgjørsskjemaet ved å påføre tilleggsopplysninger etter at skjemaet er underskrevet. Innklagede har forledet klageren til å tro at underskrivelse av skjemaet er å betrakte som godkjennelse av oppgjøret.

Klageren nedlegger påstand om at innklagede nedsetter beregnet vederlagskrav som følge av vesentlig tilsidesettelse av sine plikter mot selger til dekning av feilberegnet salgsoppgjør.

Innklagede skal utbetale til klageren etter oppstilling vedlagt klagen, kr. 39.261, 38, med tillegg av 12 % rente fra 3. november 2004.

Innklagede anfører:

Innklagede ble på befaring orientert om selgernes eierandel, og det var enighet om at oppgjøret skulle fordeles etter denne brøken. Selgerne var samboende, og innklagede ble ikke fortalt at partene eventuelt hadde inngått partnerskap.

Innklagede ble ved gjentatte anledninger fortalt at oppgjøret skulle fordeles etter eierbrøk, både av partene i fellesskap og hver for seg. Klageren tok opp at salgskostnadene også skulle fordeles etter eierbrøken, noe som også ble gjort. Dette viser at klageren var klar over skjevdelingen.

Innklagede hadde ingen foranledning til å stille spørsmål ved fordelingen, idet det ikke ble gitt andre signaler enn fordeling etter eierbrøken. At klageren påstår at fordeling og utbetaling av overskudd mellom eierne ble gjennomført uten at klageren var klar over dette på forhånd, stiller innklagede seg helt uforstående til.

Oppgjørsskjema ble fylt ut på kontraktsmøtet. Kr. 6000 ble påført senere etter informasjon fraklagerens samboer. Dette beløpet er tilbakebetalt til klageren. Innklagede har ikke forfalsket oppgjørsskjema, men lån ble sjekket i etterkant pga lang tid fra første kontroll i banken og saldo måtte derfor oppdateres.

Innlagede avkrefter på et sterkeste at det er dårlig saksbehandling eller brudd på loven. Klageren fordreier fakta. Innklagede har gjennomført oppdraget som instruert av selgerne. Dersom det i etterkant viser seg å være feil, må dette være en sak mellom selgerne.

Når det gjelder kjøpekontraktene beror manglende underskrifter på at klagerens tidligere samboer har originalkontrakten. Det er vanlig praksis at hvert par får en kjøpekontrakt. Innklagedes eksemplar inneholder alle underskrifter.

Innklagede har overholdt omsorgsplikten ved å gjennomføre salget og oppgjøret i henhold til de instrukser som selgerne har gitt under hele prosessen.

Innklagede bemerker at klagerens utregning vil medføre en feil med kr. 20.500 i samboerens disfavør.

Innklagede avviser klagerens påstander.