Klage nr 2014012
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 2. juni 2014. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
John Christian Vedal, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Nettmeglerne AS
Postboks 156
3201 Sandefjord
Saken gjelder: Meglers utlegg/vederlag
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en leilighet i et bygg under oppføring gjennom innklagede som megler. Kontrakten ble signert 30. oktober 2012. Klageren ønsket i løpet av april 2013 å trekke seg fra avtalen og gjennomføre videresalg. Klageren mener at innklagede aldri inngikk noen ny oppdragsavtale med klageren, og at innklagede således ikke kan kreve kr 40 000 for videresalg av leilighet. Klageren ønsker å få fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever erstatning på kr 40 000.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klagere kjøpte en leilighet, som var én av flere i et bygg under oppføring. Ifølge klageren skulle bygget være ferdig i løpet av 3. kvartal 2013. Klageren forhåndsbetalte et beløp pålydende kr 40 000 ved inngåelse av kontrakten.
Klageren ble syk og så at økonomien kunne bli vanskelig. Av den grunn tok klageren kontakt med innklagede per telefon den første uken i april 2013. På dette tidspunktet var ikke bygget påbegynt. Klageren hadde et møte med innklagede 19. april 2014, hvor klageren anfører å ha sagt at innklagede «bare kunne selge leiligheten videre». Klageren mener at innklagede ikke ville godta hennes avgjørelse om videresalg. I løpet av juni hadde klageren og innklagede flere telefonsamtaler, hvorpå innklagede flere ganger skal ha prøvd å overtale klageren til å
ombestemme seg angående videresalg. Kontakten førte til at klageren sendte en skriftlig erklæring til innklagede om videresalg den 4. juni 2013.
Klageren mottok et informasjonsskriv fra utbyggeren 24. juni 2013, hvor det ble gitt beskjed om at det på grunn av mye tele samme vinter, og at det hadde blitt oppdaget behov for omlegging av naboens kloakksystemer, ikke ville bli mulig med overtakelse i løpet av 3. kvartal 2013. Imidlertid håpet og ønsket utbyggeren at overtakelse skulle gjennomføres i løpet av 2013. Klageren anfører at det ikke var tele før i november 2013, og at byggestart ble lovet i oktober. I tillegg mener klageren at kloakksystemet burde vært sjekket på forhånd. Nevnte forhold er ifølge klageren nok til å heve kjøpet jfr. kjøpekontraktens § 9.
Klageren mottok den 28. juni 2013 en «meget uklar mail» fra innklagede hvor han uttrykte ønske om å få en ny bekreftelse på videresalg av leiligheten, så nytt salg kunne påbegynnes. Eposten skal ifølge klageren ha vært veldig viktig, og innklagede skal ha ringt klageren flere ganger for å høre om klageren hadde lest eposten. Klageren trengte noe tid før hun svarte, og sendte svaret 4. juli 2013.
Leiligheten ble ifølge klageren solgt i september, hvorpå hun sendte en epost til innklagede 11. oktober 2013 og etterspurte avregning av de innbetalte kr 40 000 som avtalt. Klageren sendte ny epost den 4. november 2013 da hun ikke hadde hørt noe. Innklagede ringte da straks klageren og fortalte at klagerens «håndpenger» var gått til merarbeid. Samtidig prøvde innklagede, ifølge klageren, å selge henne en annen leilighet i samme bygg. Klageren anfører at innklagede var lite samarbeidsvillig til å betale tilbake noe.
Klageren sendte en ny epost til innklagede 5. desember 2012 og etterlyste oppsett, som ble lovet i epost fra innklagede 28. juni 2013. Klageren skrev også i samme epost at hun aldri hadde skrevet under på et oppdragsskjema angående videresalg, og at hun ønsket et møte med innklagede. Klageren anfører at hun fikk svar om at innklagede var bortreist, og at et møte ikke ville løse saken. Hun ble også anbefalt å kontakte advokat, og fikk vite at det medførte mye ekstrajobb for innklagede når en kjøper trekker seg etter inngått avtale. Klageren anfører at hun i en tidligere telefonsamtale ble lovet å få tilbakebetalt kr 40 000, dersom hun selv fant en ny kjøper til leiligheten.
Klageren sendte så et brev til innklagede av 10. januar 2014 med krav om å få tilbakebetalt kr 25 000 innen 20. januar 2014. Klageren fikk som svar fra innklagede om at han ikke var avgjørende instans, og at han ville sende saken til utbyggeren og dennes advokat. Den 20. januar 2014 mottok klageren oppgjørsoppstilling og lurer på hvorfor ikke denne kunne bli sendt 28. juni som avtalt.
Klageren ønsker på bakgrunn av ovennevnte å få fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever tilbakebetalt kr 40 000. Klageren ønsker også at nemnda vurderer om innklagedes regning er i samsvar med inngått oppdragsavtale.
Innklagede anfører:
Innklagede bekrefter møtet mellom klageren og innklagede 19. april 2013. Innklagede forklarer at klageren ønsket å si seg løs fra avtalen og videreselge leiligheten så snart som mulig. Innklagede anfører å ha forklart tydelig for klageren at dette ville medføre ekstra kostnader. Det ble også forklart klageren at dersom utbyggeren ville få kostnader på grunn av hennes oppsigelse, kunne hun også bli ansvarlig for dette. Innklagede ba klageren tenkte seg nøye om, og klageren kom til at hun ville trekke seg fra kjøpet.
Innklagede startet umiddelbart en ny salgsprosess da utbyggeren ville ha på plass en ny kjøper så fort som mulig. Innklagede bad i denne forbindelse klageren om endelig bekreftelse. Innklagede solgte leiligheten til ny kjøper den 6. august 2013.
Innklagede anfører at det virket som om klageren i ettertid angret på videresalget, og at hun nå ønsker å få tilbakebetalt de kr 40 000 som ble innbetalt ved signering, og at hun mener hun ikke skal bli belastet for noe etter å ha sagt opp kjøpet. Innklagede anfører at klageren ikke ble belastet for annonsering, da prosjektet var annonsert fra før, noe som i utgangspunktet ville ha medført en ekstra kostand.
Innklagede hevder også at klageren påberoper seg forsinkelse av prosjektet i etterkant, noe klageren aldri nevnte i forbindelse med oppsigelse.
Innklagede anfører å ha gjort det de er forpliktet til overfor begge parter. De skaffet en ny kjøper til leiligheten, noe som har medført penger og arbeidstid. Innklagede anfører at de trakk sin provisjon for arbeidet som er gjort, og at de har vært snille i forhold til avregninger av kostnader. Innklagede mener det er medgått mye tid i denne saken som de ikke har belastet klageren.
Innklagede nevner også at første leilighet ble overtatt i desember 2013, og at de fleste andre har blitt overtatt januar 2014.
Innklagede anfører avslutningsvis at de ikke kan jobbe gratis for kjøpere som ønsker å trekke seg, og at de ikke kan se å ha gjort noe feil i denne prosessen.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder tilbakebetaling av forhåndsbetalt beløp på kr 40 000 i forbindelse med oppsigelse av kjøpekontrakt.
Reklamasjonsnemnda vil innledningsvis påpeke at partenes anførsler er gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt i forhold til hva som ble sagt på møtet mellom partene den 19. april 2013. Det er også flere anførsler knyttet til telefonsamtaler mellom klageren og innklagede. Dette reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen, og nemnda kan følgelig ikke ta standpunkt til dette.
Reklamasjonsnemnda behandler kun forholdet mellom klagerne og innklagede meglerforetak. Forholdet til utbyggeren, herunder heving av avtalen på grunn av forsinkelse, vil ikke bli vurdert.
Klageren har for nemnda anført både erstatning og nedsettelse av meglers vederlag. Slik nemnda ser saken, gjelder denne imidlertid innklagedes gjennomføring av videresalg av klagerens leilighet. Eiendomsmeglingsloven har ikke særskilte bestemmelser om dette, og alminnelige avtalerettslige regler vil bli lagt til grunn.
Det fremkommer av den vedlagte dokumentasjonen at innklagede sendte et brev til klageren 28. juni 2013 hvor innklagede skriver:
«Det er tidligere innbetalt fra dem et beløp på kr 40 000,- i håndpenger. Disse vil bli trukket i omkostninger til megler for arbeid og merarbeid med kontrakter og salg av ovennevnte leilighet.
Vi ber om en bekreftelse og godkjennelse på dette for å komme videre i salgsprosessen med evt. nye kjøpere.»
Klageren har ved sin epost av 4. juli 2013 svart følgende:
«Jeg aksepterer videresalg av leilighet 4-1, [leilighetens adresse], og at meglerens utlegg til videresalg blir trukket i fra mine 40.000,- som jeg har innbetalt til meglers konto. Jeg forventer en avregning når ny eier er avklart».
Etter gjennomført kjøp, dog noe sent, sendte innklagede klageren oppgjørsoppstilling med oversikt over brukte kostnader for videresalg. Oppgjørsoppstilling ble sendt klageren den 20. januar 2014. Av oppstillingen fremgår det at innklagede har avregnet kostnadene til kr 40 000, hvor på det blant annet fremgår at summen er «begrenset til innbetalt beløp».
Nemnda ser det som klart at klageren har akseptert at det ved videresalg av leiligheten kunne medføre kostnader, og at disse skulle trekkes fra det innbetalte beløp pålydende kr 40 000.
Nemnda kan på bakgrunn av dette ikke se at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, jfr. eiendomsmeglingsloven § 6-3.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.