Klage nr 2014082
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. oktober 2014. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Haugesund
Saken gjelder: Dekningssalg/videresalg m.v.
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin bolig via innklagede. Kjøperen manglet imidlertid finansiering, og dekningssalg ble nødvendig. Klageren krever tilbakebetalt sine utgifter i forbindelse med salg nr 1. Innklagede må ha hatt kunnskap om kjøperens manglende finansiering på tidspunktet for undertegnelse av kjøpekontrakten uten å meddele dette til klageren.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Reklamasjonsnemnda kom til at saken må avvises, da den reiser bevisspørsmål som ikke kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling.
Klageren anfører:
I februar 2013 ba klageren innklagede om en verdivurdering av klagerens hus. Innklagede mente klageren kunne få kr 4 000 000, og at dette var riktig tidspunkt for å selge. I huset fantes en leilighet som klageren leide ut. Innklagede sa at leietakerne kunne fortsette å bo i leiligheten, og at en eventuell kjøper kunne kjøpe med leietaker. Oppdragsavtalen ble signert den 5. februar 2013.
Boligen ble bevisst annonsert til kr 3 690 000, da innklagede forventet «budkrig». Klageren var fullstendig uenig i prisen og etter to visninger oppnådde ikke klageren den salgssummen hun ønsket. Det ble avtalt flere visninger som klageren måtte holde selv, da innklagede ikke ville ta dem. Til slutt ble salget utsatt til i august.
I august 2013 ble det avholdt ny visning. Klageren var sliten etter konstant press fra innklagede om å selge. Bud på kr 3 700 000 ble da akseptert. Kjøperen ønsket imidlertid ikke å ha leietakerne boende i huset. Sak om oppsigelse av leietakerne ble derfor bragt inn for forliksrådet, og det påløp utgifter i den forbindelse.
Da det nærmet seg overtakelse, tilskrev klageren innklagede den 23. februar 2014 med forespørsel om tilstedeværelse ved overtakelsen. Klageren fikk til svar at innklagede ikke deltok under overtakelser.
Den 26. februar 2014 ringte innklagede klageren og informerte om at det ikke ville bli overtakelse den 1. mars 2014, og at partene måtte ha et møte. I møte den 3. mars 2014 ble klageren informert om at kjøperens finansiering ikke var i orden. Innklagede hadde da ingen plan, forsøkte å fraskrive seg ansvar og lo av klageren. Klageren brøt sammen etter møtet og ble sykemeldt fra jobb.
Klageren var i kontakt med banksjefen i banken hvor kjøperen skulle finansiere sitt lån. Banksjefen sa at banken tydelig har informert innklagede om at finansieringen ikke var i orden. Klageren fikk likevel beskjed fra innklagede om at finansiering var i orden, da kjøpekontrakt ble signert den 19. september 2013. Klageren hevder derfor at innklagede visste at kjøperens finansiering ikke var i orden, da hun tilskrev innklagede vedrørende overtakelsen den 23. februar 2014.
Klageren mener innklagede har gitt feil råd under salgsprosessen. Innklagede har heller ikke stilt opp ved de fleste visningene og ville ikke stille opp ved overtakelsen verken da huset ble solgt første gang eller etter dekningssalget.
Klageren krever tilbakebetalt kr 136 187 for salg nr 1 da innklagede ikke har formidlet informasjon om at kjøperen ikke hadde finansieringen i orden, da klageren signerte kjøpekontrakt den 19. september 2013.
Innklagede anfører:
Da oppdragsavtalen ble inngått 5. februar 2013, ble det snakket om en pris mellom kr 3 700 000 og kr 4 000 000 for klagerens bolig. Etter at boligsalgsrapporten med arealer var mottatt, ble klageren og innklagede enige om at boligen skulle legges ut for kr 3 690 000. Klageren godkjente dette før boligen ble lagt ut for salg.
Det var bare én budgiver. Denne endte til slutt på prisantydning. Klageren valgte å ikke selge da hun mente boligen var verdt mer. Klageren ble da fortalt at prisantydning måtte endres. Boligen ble tatt bort fra markedet og lagt ut på nytt etter sommeren med avtalt pris kr 3 890 000.
Ny budrunde endte med bud på kr 3 700 000, som klageren aksepterte. I forbindelse med budgivningen ble kjøperens finansiering sjekket på telefon med kjøperens finansieringsinstitusjon. Det ble da bekreftet at finansieringen var i orden uten noe nærmere informasjon om at det var knyttet forbehold til kundens finansiering. Kjøperen hadde heller ikke tatt forbehold om finansiering i sitt budskjema. Finansiering ble derfor notert med «OK» samt dato, uten forbehold, på budskjemaet.
Noen dager før avtalt overtakelse den 1. mars 2014 ble innklagede kontaktet av kjøperen som informerte om at han ikke fikk finansieringen på plass. Innklagede informerte kjøperen om at dette var kjøperens ansvar. Klageren ble så innkalt til møte hos innklagede, hvor hun ble orientert om situasjonen.
Klageren ba om tilbud på dekningssalget og innklagede imøtekom klageren med et svært godt tilbud for å avgrense kostnadene mest mulig. Boligen ble da solgt til kr 50 000 mer enn ved forrige salg.
Innklagede stilte opp på alle annonserte visninger. Klageren foretok enkelte private visninger, men innklagede spurte da selvfølgelig klageren i forkant om dette passet for henne. Klageren tilbød seg også uoppfordret å ta private visninger.
Videre forsøkte innklagede å være til stede under overtakelsen da dette var klagerens ønske. Innklagede var imidlertid på ferie og ba om at overtagelsen ble gjennomført innenfor «ordinær» arbeidstid slik at innklagede kunne delta.
Innklagede mener oppdraget er utført i tråd med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om tilbakebetaling av meglerhonorar på grunn av påstått manglende informasjon om kjøperens finansiering.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. Der partene uttaler seg forskjellig og forholdet for øvrig ikke er dokumentert skriftlig, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens fremstilling større vekt enn den andres. I nærværende sak har partene forklart seg ulikt om hvorvidt innklagede hadde fått informasjon fra kjøperens finansieringsinstitusjon om forbeholdet i kjøperens finansiering.
Nemnda har kommet til at saken reiser bevisspørsmål vedrørende hva som ble uttalt om finansieringen, som ikke kan klarlegges under nemndas skriftlige saksbehandling. Saken blir etter dette å avvise.
Konklusjon:
Klagen avvises.