Klage nr 2015006

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. april 2015. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 Oslo AS avd. Sentrum

 

Saken gjelder:               Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

I forbindelse med kjøp av en bolig via innklagede, mener klageren at innklagede ikke sørget for å gi selgeren og kjøperen god nok informasjon i løpet av budrunden. Klageren krever fastslått at innklagedes håndtering av budrunden var i strid med god meglerskikk og krever erstatning stor kr 50 000.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klageren ikke gis medhold.

 

Klageren har i hovedsak anført:

Klageren innga et bud stort kr 1 750 000. Tross at dette var det høyeste budet, ville ikke selgeren akseptere det. Klageren ba derfor innklagede om å avklare med selgeren hvor mye han var villig til å selge for. Innklagede henvendte seg så til klageren og forklarte at de slet med å få selgeren til å forstå at klagerens bud faktisk var høyere enn de tidligere inngitte budene. Klageren oppfattet dernest at innklagedes råd var å høyne budet.

 

Klageren innga derfor et nytt bud stort kr 1 800 000. Innklagede fikk da selgeren til å forstå at dette budet var høyere enn de tidligere inngitte budene, og budet ble følgelig akseptert.

 

Klagerens inntrykk er at innklagede ikke gjorde en god nok innsats hva gjaldt å forklare selgeren at budet stort kr 1 750 000 også var høyere enn de allerede inngitte budene. Klageren kunne ha unngått å måtte inngi et høyere bud dersom innklagede hadde gitt bedre råd, samt informert partene bedre.

 

Klageren krever fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og krever erstattet kr 50 000.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Boligen ble markedsført med en prisantydning på kr 1 600 000, og innklagede avviser klagerens påstand om at boligen er markedsført med lokkepris. Det ikke er uvanlig at objekter som har flere interessenter oppnår en bedre salgssum enn prisantydningen. Seks ulike budgivere innga bud på boligen, og budene som ble inngitt gikk derfor høyere enn prisantydningen.

 

Hva gjelder selve budrunden, innga en venn av selgeren et bud stort kr 1 730 000 den

2. desember 2014. Den 3. desember 2014 innga klageren et bud stort kr 1 750 000. Selgeren vurderte da å selge til sin venn ettersom differansen mellom de to budene ikke var større enn kr 20 000. Selgeren ba imidlertid innklagede om å forhøre seg med klageren om hvorvidt han var villig til å høyne budet sitt. Selgeren kunne i så fall være villig til å selge til klageren. Innklagede fikk likevel ikke noe klart svar fra selgeren om hvor mye klageren måtte høyne budet dersom selgeren skulle være villig til å akseptere det. Innklagede antydet derfor ikke noe bestemt beløp overfor klageren.

 

Klageren innga da et nytt bud stort kr 1 800 000. Selgeren avslo imidlertid også dette budet, men ombestemte seg senere. På dette tidspunktet var imidlertid akseptfristen på klagerens bud utløpt, og innklagede ba derfor klageren om å sende en SMS med forlengelse av akseptfristen. Handel kom så i stand mellom partene.

 

Innklagede avviser på det sterkeste klagerens påstand om at innklagede skal ha presset klageren til å gå over eget bud. Dette var en frivillig handling fra klagerens side. Innklagede mener videre å ha ivaretatt sin omsorgsplikt. Det bemerkes for øvrig at det er opp til selgeren å vurdere budene som inngis. Selgeren behøver ikke å forsvare sine vurderinger og valg. Innklagede kan derfor ikke se å ha opptrådt erstatningsbetingende, og avviser klagerens krav.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstand om innklagedes feilaktige håndtering av budrunden og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller hvor partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens.

 

Nemnda finner det klart at klagen ikke kan føre frem. En megler kan ikke være ansvarlig for hvilke bud en selger velger å akseptere og avslå. Det er selgeren, som adressat for budet, som alene avgjør om et bud skal aksepteres eller ikke. Nemnda finner ikke at innklagede har formidlet budene på en kritikkverdig måte. Innklagedes rådgivning er heller ikke utilstrekkelig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.