Klage nr 2015044
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 18. mai 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, Trondheim Vest
Saken gjelder: Budgivning
Saksfremstilling:
Klageren deltok i en budrunde den 11. juni 2014, og fikk til slutt tilslag på sitt bud. Klageren anfører at budrunden inneholdt flere ugyldige bud, og at innklagede som følge av disse bidro til å presse opp prisen. Klageren krever fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever erstatning på kr 50 000.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Prisantydning var på kr 1 590 000. Etter at et par andre bud hadde kommet inn, innga klageren et bud på kr 1 580 000. Ingen andre innga høyere bud før akseptfristen var ute.
Fem minutter etter akseptfristen til klageren kom det inn et nytt bud. Klageren økte sitt bud til kr 1 630 000. Igjen kom et nytt bud inn etter at klagerens akseptfrist var ute. Klageren økte sitt bud til kr 1 680 000. Fristen var satt til kl. 16:00. Først kl. 16:15 fikk klageren beskjed om at budet ble akseptert.
Klageren anfører at flere av budene som kom inn etter klagerens akseptfrist var gått ut, er ugyldige. Klageren anfører at innklagede ikke var i kontakt med selgeren for hvert bud som kom inn, og hevder at dette er gjort for å presse opp prisen.
Klageren anfører at prisen steg med kr 100 000 fordi innklagede ikke informerte selgeren underveis om innkomne bud, slik at nye bud kom inn etter akseptfristen og medførte at budrunden fortsatte.
Klageren anfører også at innklagede ikke ga interessenter informasjon underveis om hvorvidt et bud ble avvist eller ikke. Klageren hevder også at budjournalen er ført feil.
Klageren krever på bakgrunn av ovenstående fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever erstatning på kr 50 000.
Innklagede har i hovedsak anført: i
Innklagede anfører at en megler ikke er forpliktet til å sende avslag på hvert bud. Innklagede kan likevel ha forståelse for klagerens ønske om at hvert enkelt bud skulle vært avslått uttrykkelig, men hevder at dette verken er vanlig eller særlig praktisk gjennomførbart eller påkrevd.
Innklagede påpeker videre at det er en feil oppfatning fra klagerens side om at han har «vunnet budrunden dersom det ikke kommer beskjed om at budet ikke aksepteres». Innklagede kommenterer ikke dette videre.
Det er på det rene at det kom inn nye bud etter at klagerens akseptfrist utløp. Vider er det klart at i perioden mellom klagerens utgåtte akseptfrist og før nytt bud kom inn, forelå det ingen gyldige bud. Innklagede hadde avklart med selgeren at det skulle avventes høyere bud. Påstand om at innklagede ikke har vært i kontakt med selgeren avvises som grunnløs.
For øvrig er det en del av innklagedes oppdrag å søke å oppnå så høy salgspris som mulig for sin oppdragsgiver.
For anførsler om feil i budjournal er meglersystemet innklagede benytter slik at budet automatisk blir registrert som avslått på det tidspunktet budet utløper.
Innklagede kan ikke se å ha opptrådt i strid med god meglerskikk, og det foreligger således ikke noe ansvarsgrunnlag.
Under enhver omstendighet gjøres gjeldende at klageren ikke har lidt noe økonomisk tap, og at det ikke foreligger årsakssammenheng, all den tid klager hele tiden har «konkurrert» med en annen budgiver som til slutt ga seg på kr 1 675 000.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om erstatning for påstått feil i gjennomføring av budrunde.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
En budrunde avsluttes normalt ved at selgeren aksepterer det høyeste innkomne bud. Dersom selgeren ikke aksepterer et bud, har dette kun konsekvens for det innkomne bud. Etter at akseptfristen er gått ut, er budet bortfalt. Dette har ingen betydning for andre bud som kommer inn, enten dette er før eller etter at det første budets akseptfrist er utgått. Enhver interessent kan når som helst legge inn et bud på en hvilken som helst størrelse. Selgeren kan når som helst velge å akseptere et bud, forutsatt at akseptfristen ennå ikke er utgått. Selgeren kan også velge å ikke akseptere et bud, enten ved å uttrykkelig si dette eller ved å forholde seg passiv. Klageren kan dermed ikke høres med at det forelå «ugyldige» bud under budrunden.
Nemnda kan heller ikke se at det er noe kritikkverdig i måten innklagede har ført budjournalen på.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.