Klage nr 2016002
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 11. april 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Sem & Johnsen Eiendomsmegling
Frogner Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Feil/ manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte leilighet gjennom innklagede i september 2015. Før overtakelsen ble klageren under en befaring kjent med at terrassedøren var meget vanskelig å lukke. Under overtakelsesmøtet kom det frem at selgerne hadde informert megleren om dette forholdet etter at egenerklæringen var signert. Klageren hevder megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk og brutt opplysningsplikten ved å ikke informere om dette forholdet.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren kjøpte leilighet gjennom innklagede den 23. september 2015. Etter kontraktsmøtet den 7. oktober 2015 dro klageren til leiligheten sammen med en venn og en medhjelper fra innklagedes kontor. Klageren oppdaget da at døren ut til takterrassen ikke lot seg lukke innenfra leiligheten. Klageren hadde ikke tidligere fått noen informasjon om dette. Klageren klarte ikke lukke døren på egenhånd. De to mennene som var tilstede klarte sammen å løfte døren på plass slik at den kunne låses.
Klageren anså det som lite sannsynlig at noen ville kunne ta seg inn terrassedøren via brannstigen, men leiligheten ville likevel være ulåst, noe ville være av betydning for
forsikringsdekningen. Klageren følte det utrygt å skulle bo i leiligheten med døren ulåst, og mente mangelen var så alvorlig at den måtte bli rettet før overtakelse.
På overtakelsesmøtet kom det frem at selgerne, som ikke selv hadde bodd i leiligheten, var blitt oppmerksomme på problemer med terrassedøren etter at de hadde fylt ut sin egenerklæring. De hadde tatt kontakt med innklagede angående dette, men fikk da beskjed om at det ikke var nødvendig å gjøre noen endringer i erklæringen eller opplyse om forholdet på annen måte.
Klageren kontaktet innklagede i håp om at det hele var en menneskelig tabbe, og at de ville benytte seg av muligheten som klageren gav dem til å ordne opp. I sitt svar til klageren ga innklagede informasjon om hvordan hun skulle forholde seg til forsikringsselskapet, men lot ikke til å forstå den etiske siden ved deres opptreden i saken.
Det har ikke lyktes klageren å få en bekreftelse fra selgerne på at innklagede sa at det var unødvendig å informere om terrassedøren, men det manglende svaret ses som en bekreftelse på at det var det som ble sagt.
Rent økonomisk er dette en bagatell, men klageren anser det som etisk meget alvorlig. Hun finner det klanderverdig at megleren ikke bare selv unnlater å informere om denne mangelen ved terrassedøren, men også å gi selger beskjed om at det ikke var nødvendig å informere om dette forholdet.
Klageren anfører å ha hatt et økonomisk tap på om lag kr 1 000. Saken har for klageren vært en påkjenning, og hun ønsker derfor en kompensasjon ut over de direkte økonomiske utgiftene. Det viktigste for klageren er å få en bekreftelse på at det er et tillitsbrudd og brudd på god meglerskikk når et meglerfirma bevisst holder tilbake kjente opplysninger om et salgsobjekt, samt å gi selgeren inntrykk av at det er riktig å underslå kjente fakta som er til ugunst for salget.
Klageren hevder at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever at de for dette må betale kr 10 000, hvorav kr 5 000 som kompensasjon til klageren og kr 5 000 til en seriøs organisasjon med et humanitært formål.
Til innklagedes anførsel om at klageren ville fått informasjon om muligheten til å kreve utbedring eller tilbakehold av penger dersom hun tidsnok hadde gitt til kjenne at hun ønsket døren utbedret, hevder klageren å ha kontaktet innklagede to ganger der hun har blitt henvist til selgeren. Klageren fikk ikke informasjon fra megleren om andre muligheter, for eksempel å holde tilbake penger. På visningem oppdaget klageren et vindu som ikke lot seg åpne. Etter å ha sendt SMS til både megleren og medhjelperen ble hun henvist til å ta opp dette med selgeren på kontraktsmøtet. Megleren ga ingen informasjon om hvordan hun ellers kunne opptre i en slik sak. Klageren fant imidlertid denne mangelen uvesentlig og droppet videre pågang.
Under befaringen etter kontraktsmøtet var medhjelperen fra innklagede vitne til at døren ikke bare var treg, men umulig å lukke og låse for en person alene, og registrerte da at klageren anså dette som en mangel. Medhjelperen sa at klageren kunne kontakte selgeren, og at selgeren var grei å ha med å gjøre. Også denne gangen var dette alt klageren fikk av råd. Klageren ga på ingen måte uttrykk for at dette var en bagatell som det ikke var nødvendig å gjøre noe med.
Innklagede har i hovedsak anført:
Ifølge ansvarlig megleren ble det av selgeren opplyst at terrassedøren var treg. Dette skjedde etter at salgsoppgaven var ferdig, men før visning. At en terrassedør er treg er i seg selv ikke uvanlig, og megleren anså ikke dette som vesentlig for salget.
Klageren hadde med seg en medhjelper fra innklagede opp i boligen etter kontraktsmøtet. Klageren hadde også med seg en venn og sin far, hvorav sistnevnte var med for å se hvordan man kunne bygge en dør mellom etasjene. Han fremstod som byggeteknisk kyndig. På befaringen ble det klart at terrassedøren hadde blitt verre og vanskelig å lukke. Medhjelperen ga da beskjed om at dette kunne ordnes ved å justere døren. Det ble ikke ytret, verken fra klageren eller fra hennes følge, at dette var problematisk eller at klageren forventet at dette var noe selgeren skulle ordne opp i før overtakelse.
Det oppstod en diskusjon mellom klageren og selgeren vedrørende døren under overtakelsen. Representant fra innklagede var da ikke tilstede. Megleren ble heller ikke kontaktet i denne forbindelse. Dersom hun hadde kontaktet megleren, ville megleren selvfølgelig informert om muligheten for å kreve utbedring, tilbakehold av penger eller erstatning for å utbedre feilen selv. At hun i ettertid heller valgte å gå til megleren for å kreve utbedring anses av innklagede som en merkelig fremgangsmåte. Klageren burde på et tidligere tidspunkt gitt til kjenne at hun ønsket terrassedøren utbedret. Klageren hadde anledning til å fremme en klage på døren under befaringen etter kontraktsmøtet, eller på overtakelsen.
Ifølge klageren har døren blitt utbedret i ettertid, uten omkostninger for henne. Innklagede kan ikke se at de har opptrådt klanderverdig.
Til klagerens anførsel om at innklagede innrømmer at problemet med døren var kjent, hevdes det fra innklagedes side at det ikke var kjent for megleren at døren ikke lot seg lukke. For øvrig kjenner ikke innklagede seg igjen i beskrivelsen gitt fra klageren.
Klageren har opplyst at hun under befaringen etter kontraktsmøtet ble bedt om å ta kontakt med selgeren i forbindelse med at det ble oppdaget at døren var vanskelig å lukke. Det fremgår av klagerens redegjørelse at hun ikke tok kontakt med selgeren slik hun ble oppfordret til. Innklagede hørte ikke mer fra klageren før overtakelse var gjennomført og protokoll signert uten anmerkninger. Det var da ikke lenger mulig for innklagede å informere om hennes rett til å holde tilbake penger, eller kreve retting eller erstatning. Innklagede stiller seg uforstående til at klageren ikke tok kontakt med selgeren, og heller ikke med ansvarlig megler. Dersom dette hadde blitt gjort kunne døren blitt rettet av selgeren før overtakelse, eller megleren kunne informert om hennes rettigheter.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om erstatning for påstått brudd på god meglerskikk, samt brudd på meglerens opplysningsplikt.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Klageren hevder at innklagede kjente til problemet med å lukke terrassedøren. Megleren på sin side har opplyst at han bare ble gjort oppmerksom på at døren var treg.
Nemnda bemerker at eiendommen er av eldre dato, og at det ikke er uvanlig at terrassedører kan være trege å lukke. Det er ikke opplyst at megleren var kjent med at døren ikke kunne lukkes på salgstidspunktet. Nemnda har kommet til at megleren i dette tilfellet ikke er å bebreide, og at erstatningskravet ikke kan føre frem.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.