Klage nr 2015154

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 25. april 2016. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS Oppgjør

 

Saken gjelder:               Meglers utlegg/vederlag/honorar

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede i mars 2013. Eiendommen ble ikke solgt. Klageren hevder megleren sa at det var et svært lettsolgt hus. Klageren sa opp oppdragsavtalen i januar 2015. Hun hevder innklagede ikke har krav på så mye i vederlag som fakturaen hun har mottatt tilsier.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i hovedsak anført:

Klageren engasjerte innklagede for salg av en enebolig. Eiendommen ble lagt ut for salg i mars 2013. Megler sa at det var et svært lettsolgt hus. Takst var på kr 4 400 000. Det kom inn et bud på kr 4 100 000 i juli 2014.

 

Forut for dette ga klageren beskjed om at hun ikke var fornøyd med bilder som var tatt, og hennes sønn tok derfor noen nye. I august/september ble klageren anbefalt av megleren om å trekke eiendommen fra markedet for en stund, og legge den ut på nytt litt senere.

 

I januar 2015 trakk klageren oppdraget. Klageren har mottatt en regning på kr 41 123. Hun kan ikke forstå at innklagede har krav på så mye, da huset ikke ble solgt.

 


 

Innklagede har i hovedsak anført:

Innklagede lyktes dessverre ikke å selge eiendommen som planlagt. At megleren var optimistisk med tanke på utsiktene til salg medfører verken noen garanti for at resultat oppnås, eller at megleren ikke er berettiget betaling i henhold til det avtalte, dersom salg ikke oppnås.

 

Av kravet på kr 41 123 har klageren i henhold til inngått betalingsavtale betalt ett avdrag på

kr 5 000. Utestående er kr 36 132. Innklagedes krav på betaling dersom handel ikke kommer i stand eller oppdraget sies opp, fremkommer av oppdragsavtalen på side 4 hvor det fremgår:

«Alle dokumenterte utlegg betales i tillegg til tilretteleggingshonorar, utleggsgebyr samt tillegg for avholdte visninger. Det samme gjelder honorar for hele markedsføringspakken såfremt markedsføring er igangsatt. Dersom oppdraget utløper eller sies opp av oppdragsgiver skal det i tillegg betales kr 10.000,- i vederlag for utført salgsarbeid.»

Som det fremgår er det utvilsomt avtalt at megleren er berettiget betaling for de poster som inngår i oppgjørsoppstillingen. Innklagede har valgt å ikke fakturere kr 10 000 for «uført salgsarbeid», selv om de er berettiget slik betaling i et tilfelle som dette. Innklagede synes det er leit at et oppdrag ikke fører til salg, og av den grunn er det ikke uvanlig at de unnlater å fakturere dette beløpet i saker som dette. Det er av ren velvilje overfor oppdragsgiveren, og det ligger ingen erkjennelse av ansvar i dette.

 

Innklagede valgte å inngå betalingsavtale med klageren høsten 2015, som innebar at hun skulle betale kr 5 000 pr. mnd. Etter at denne ble misligholdt valgte innklagede å tilby klageren å betale kr 4 524,62 i stedet.

 

Klageren godkjente salgsoppgaven den 13. mars 2014. Hun bekreftet at salgsoppgaven var «ok», men at hun ønsket at to bilder ble tatt ut. Klageren ble tilbudt å dekke regningen fra fotografen på kr 2 000, i forsøk på å løse tvisten.

 

Innklagede har utvist velvilje, innrømmet avslag og forsøkt å finne en annen løsning med klageren. Dette til tross for at megleren har utført oppdraget tilfredsstillende. Det foreligger ikke en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» fra megler, jfr. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

 

Kraves avvises som grunnløst, og innklagede er berettiget betaling av utestående kr 36 132.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder innklagedes krav på vederlag ved oppsigelse av oppdraget.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Det følger av eiendomsmeglingsloven § 7-7 at innklagedes vederlag kan settes ned eller falle bort dersom det foreligger en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse». Dette gjelder bare for vederlag og ikke utlegg. I dette tilfellet har ikke innklagede fakturert klageren for vederlag. Innklagede har krav på betaling av de utlegg som følger av oppdragsavtalen, og fakturabeløpet i samsvar med dette..

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.