Klage nr 2016094
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 29. august 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal AS
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede for salg av en leilighet. Klageren hevder at det ble inngått en muntlig avtale med megleren om at datteren skulle bistå ham med salgsprosessen. Datteren fikk ikke fullmakt. Klageren hevder megleren skulle orientert datteren mer under salgsprosessen. Han hevder innklagede har opptrådt uprofesjonelt og i strid med god meglerskikk.
Innklagede hevder at megleren stilte spørsmål til datteren ved oppdragsinngåelsen om hun skulle ha fullmakt. Dette ønsket hun ikke. På bakgrunn av dette ble hun holdt orientert gjennom prosessen, delvis av megleren og delvis av sin far etter hans ønske. Innklagede hevder at megleren ikke opptrådte kritikkverdig eller i strid med god meglerskikk.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren solgte en leilighet via innklagede. Han er 78 år og ønsket derfor litt assistanse fra datteren underveis i prosessen. Det ble inngått muntlig avtale med megleren og datteren om dette. Innklagede nevnte ikke at datteren måtte ha fullmakt fra faren for å bistå han i salgsprosessen.
Datteren møtte megleren for befaring av leiligheten slik at salgsprosessen kunne begynne. Dette på grunn av helsen til faren. Under møtet fortalte datteren at hun ville bistå faren med salget. Megleren foreslo at han kunne notere navn og telefonnummeret til henne for å kunne informere henne fortløpende om bud som eventuelt måtte komme. Hun ble fortalt at hun sto på en liste for eventuelle interessenter på leiligheten. Muntlig avtale er å betrakte som en like bindende som en skriftlig avtale. Datteren synes dette hørtes bra ut, og slo seg til ro med dette.
Datteren ble ringt opp da det kom inn bud på kr 1 500 000, fordi megleren ikke kom i kontakt med faren. Hun fikk tak i sin far, men da budet var på kr 250 000 under takst ble de enige om å ikke akseptere budet. Det var slik hun trodde at hele prosessen skulle foregå, men det ble den eneste muligheten hennes til å bistå sin far.
Datteren ble ikke kontaktet da et bud på kr 1 600 000 ble gitt. Megleren ga faren et valg om å kontakte datteren før han aksepterte. Dessverre ble budet akseptert av faren uten at han kontaktet henne.
Overtakelsen var satt til to måneder etter at budet var akseptert av faren. Datteren regnet med at dette var noe som var avtalt mellom faren og megleren, og kommenterte derfor ikke dette. Datteren ble skuffet og var misfornøyd over at megleren ikke hadde holdt det han lovte.
Fredag den 29. april 2016 ble datteren oppringt av megleren. Han lurte på om hun kunne stille på overtakelsen fordi det ikke passet for megleren den dagen. Enten burde han holdt avtalen under hele prosessen, eller så måtte han klare det på egenhånd.
Det var mange telefonsamtaler mellom datteren og megleren etter dette, blant annet om at kjøpesummen ikke var kommet inn på meglerens klientkonto. Datteren nektet derfor kjøperne å overta leiligheten før kjøpesummen var innbetalt.
Innklagede, som den profesjonelle part, burde forklart at hun trengte en fullmakt for å bistå faren i salget. Klageren hevder innklagede har opptrådt uprofesjonelt.
Innklagede har i korte trekk anført:
Det ble muntlig avtalt at datteren til selgeren skulle holdes informert underveis i salgsprosessen. All beslutningsdyktighet lå hos selgeren og oppdragsgiveren. Det er en vesentlig forskjell på en orienteringssituasjon og en skriftlig fullmakt til å håndtere et salg på vegne av noen. Megleren stilte spørsmål til datteren ved oppdragsinngåelsen om hun skulle ha fullmakt. Dette ønsket ikke datteren. På bakgrunn av dette ble hun holdt orientert gjennom prosessen, delvis av megleren og delvis av sin far etter hans ønske. Megleren forholdt seg til selgeren for godkjenning og underskriving av dokumenter og aksept av bud, herunder avtale om overtakelse.
Slik saken fremstår er det en helt normal saksgang, der eiendommen lå i markedet ca. en måned før den ble solgt. I denne perioden ble det avholdt to fellesvisninger og to private visninger. Det ble registrert syv interessenter, men kun én som ønsket å legge inn bud. I denne perioden var det normalt oppfølgning av selgeren fra meglerens sin side.
I forbindelse med budet på kr 1 600 000 som ble forelagt for selgeren, spurte megleren selgeren på telefon om han ønsket å diskutere dette med sin datter før han tok avgjørelsen om å akseptere budet. Han valgte å ikke gjøre dette og tok selv beslutningen om å akseptere.
Ved aksept/kontrakt ble overtakelsesdatoen 1. mai 2016 avtalt mellom kjøperen og selgeren. Det ble lagt til grunn at dette tidspunktet passet for begge parter. For megleren var det vanskelig å kunne stille opp på overtakelse, og datteren ble kontaktet med forespørsel om hun kunne bistå sin far. Perioden fra aksept av bud og frem til overtakelse ble benyttet til å sende partene kontraktsforslag for gjennomlesning/godkjenning og signering av dokumenter, noe som er ordinær saksgang og oppfølgning av begge parter.
Innklagede opplyser kjøpere i kontraktsmøte om frister for innbetaling. I dette tilfellet ble de av megleren muntlig minnet på innbetaling av kjøpesum onsdag den 27. april 2016. At oppgjøret allikevel ble forsinket er beklagelig, men dette er kjøperens ansvar. Innklagede fraråder alltid selgeren å overlevere nøkler til ny eier uten at det er mottatt oppgjør på klientkonto. Megleren anbefalte ikke at overtakelsen skulle finne sted som avtalt den 1. mai 2016 uten innbetaling fra kjøperen. Selgerens rettigheter i en slik situasjonen var også beskrevet i kjøpekontrakten. Oppgjøret kom inn på klientkontoen den 3. mai og overtakelsen ble gjennomført dagen etter.
Innklagede kan ikke se at megleren gjennomførte salgsoppdraget på en kritikkverdig måte eller i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på muntlig avtale, og påstand om at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda finner det klart at klagen ikke kan føre frem. Selgeren (faren) aksepterte selv budet etter å ha blitt kontaktet av megleren, noe selgeren hadde full rett til. Datteren har anført at det var en avtale mellom henne og megleren at hun skulle kontaktes uansett. Innklagede har anført at da megleren forela budet for faren, ble faren spurt om han ønsket å diskutere dette med sin datter først før han tok avgjørelsen, noe faren ifølge innklagede ikke ønsket å gjøre. Nemnda bemerker i den forbindelse at uansett hvilke avtaler som var inngått mellom datteren og megleren om den praktiske gjennomføringen av salget, har det ingen betydning for resultatet. Faren hadde full bestemmelsesrett over salget av eiendommen, og hadde heller ikke gitt sin datter fullmakt til å gjennomføre salget og eventuelt akseptere bud.
Nemnda finner etter dette at innklagede ikke har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.