Saksframstilling

Klagerne krever nedsatt meglerhonorar som følge av påstått dårlig saksbehandling fra innklagedes side.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne benyttet innklagede da de skulle selge leiligheten sin i april 2005. Klagerne fikk flere forespørsler fra bekjente om leiligheten, og de hadde flere visninger i privat regi. Flere av interessentene ble av klagerne henvist videre til innklagede. Klagerne tok kontakt med innklagede for å høre om det var noe nytt. Da svarte innklagede at de hadde anbefalt en naboleilighet, som også var til salgs, til en av interessentene de hadde fått tips om.

Klagerne reagerte kraftig på denne uttalelsen fra innklagede, og ga klart uttrykk for hva de mente om innklagedes arbeidsmetode. Klagerne forventer at de personer som blir videreformidlet av klagerne, bør jobbes opp i mot klagernes leilighet. Klagerne sitter igjen med inntrykk av at innklagede prøvde å selge begge leilighetene på tipsene klagerne hadde gitt.

Etter en tid kom klagerne i kontakt med en kollega til en av klagerne, som også var interessert i leiligheten, men som ville avvente litt før han tok kontakt med innklagede. Den ene av klagerne ringte da innklagede og sa at hun hadde nok en interessent, og at han kom til å ta kontakt.Et par dager etter dette møtte en av klagerne en bekjent av interessenten. Vedkommende fortalte at interessenten hadde fått en telefon fra innklagede. Interessenten hadde blitt veldig overrasket og sint over å ha fått en så påtrengende telefon. Klageren hadde kontaktet innklagede for å fortelle om at interessenten kom til å ringe, og ikke omvendt.

Klagerne er meget skuffet over de arbeidsmetoder innklagede har brukt. Klagerne er også overrasket over hvor mye informasjon innklagede gikk ut med til klagerne om den andre leiligheten som var til salgs. Klagerne mistenker innklagede for også å ha gått ut med tilsvarende informasjon om deres leilighet til andre og lurer på om ikke eiendomsmeglere er underlagt taushetsplikt.

Klagerne er ikke fornøyd med jobben innklagede har gjort og synes at innklagede har brukt for lang tid. Klagerne forventer derfor et kraftig prisavslag imeglerhonoraret.

Innklagede anfører:

Innklagede forstår ikke kritikken i denne saken.

Vedrørende klage på «overføring» av interessenter fra klagernes eiendom til andre: Innklagede fikk informasjon om interessenter selger selv hadde snakket med ved at det ble spurt konkret etter dette i oppfølgingssamtaler. Klagerne ringte ikke med slik informasjon på eget initiativ. Innklagede ba klagerne notere navn og telefonnummer på potensielle interessenter og levere dette til innklagede, men dette ble aldri gjort. Innklagede nekter for å ha overført interessenter til klagernes leilighet til andre leiligheter, men med ett unntak; Interessenten XX, som var en gammel venninne av innklagede. Klagerne hadde snakket med henne og innklagede fulgte henne opp. Vedkommende var ikke interessert i å kjøpe, men ønsket å leie. Spørsmålet fra henne vedrørende utleie kom helt i begynnelsen av salgsprosessen da utleie ikke var aktuelt for klagerne. Da klagerne begynte å vurdere utleie fordi at salgsprosessen gikk sakte, hadde vedkommende ikke lenger behov for å leie.

Innklagede nekter for å ha overført klagernes interessenter til andre. Innklagede opplevde mye kritikk fra klagerne på dette punktet. Innklagede fremholder at interessenter på eget initiativ orienterer seg i markedet og ut fra egne behov går på visninger og oppsøker de leiligheter som er av interesse. Innklagede kan ikke styre interessenter i denne prosessen, da det er interessentenes behov og ønsker som danner grunnlag for hva de ønsker å se eller eventuelt kjøpe.

Vedrørende arbeidskollega til den ene av klagerne: Den ene av klagerne tipset innklagede om denne personen og bad innklagede ringe. Innklagede skulle, etter instruks fra klageren, ikke si hvem som hadde tipset om interessenten. Innklagede hadde ikke noen god følelse med å ringe vedkommende, men gjorde det likevel da salget av leiligheten gikk tregt. Interessenten reagerte negativt på oppringningen. Det ble i samtalen ikke nevnt hvem som var tipser eller konkret hvilken leilighet det var snakk om. Innklagede refererte kun til leiligheter i området. Innklagede tok umiddelbart kontakt med klageren og informerte om utfallet av samtalen.

Vedrørende klage på taushetsplikt: Klagerne ble hele veien orientert om interessenter. Problemet underveis var at interessentene frafalt, da de syntes at leiligheten var for liten og hadde for få soverom. Naboleiligheten, som innklagede også skulle selge, var større og derfor mer interessant. Klagerne ble stresset over at leiligheten deres var tungsolgt og spurte konkret hvordan det gikk med den andre leiligheten. Innklagede informerte da omtidspunkt for visninger, antall visningsdeltakere, om det var lagt inn bud på leiligheten og eventuelle størrelser på budene. Selger av naboleilighet kom med direkte anklager mot innklagede om at en interessent hadde endt opp med å by på klagernes leilighet i stedet for dennes. Innklagede ble bekymret over utviklingen og over alle anklagene fra de to oppdragsgiverne, og snakket derfor med sin sjef om forholdet. Innklagede fikk råd fra sin sjef om å kontakte klagerne og prøve å forklare/ avklare situasjonen. Gjennom den samtalen fikk klagerne en del informasjon om den ene interessenten og hva som hadde skjedd. Dette ser ikke innklagede på som brudd på taushetsplikt, men snarere en oppklaring/ avklaring av det inntrufne. Klagerne avviste at de hadde sagt det naboen antydet. Klagerne mente at innklagede hadde informert for mye til den andre oppdragsgiveren (naboen) og at det var derfor problemet var oppstått.

Innklagede vil for øvrig kommentere at leiligheten var tungsolgt, og ingen var interessert i leiligheter i dette området på dette tidspunktet. Innklagede annonserte og holdt to visninger, hvor ingen kom. Videre holdt selger en annen visning hvor heller ingen kom. Innklagede tok nye bilder 3-4 ganger, og byttet annonser på Internett, i salgsoppgave, samt endret teksten i salgsoppgave/ annonsene flere ganger. Innklagede har lagt ned svært mye tid i salget av klagernes leilighet, og mener at klagerne er meget godt fulgt opp på alle mulige måter. Innklagede er skuffet over å ha blitt klaget inn for Reklamasjonsnemnda. Innklagede mener at hun ikke kan holdes ansvarlig for at leiligheten var tungsolgt.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder krav om nedsatt meglerhonorar som følge av påstått dårlig saksbehandling fra innklagedes side.

Klagerne mener at innklagede har overført deres interessenter til naboens leilighet, som også var til salgs. Innklagede benekter dette, og har gitt tilfredsstillende forklaringer på anklagene.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er dokumentert at innklagedes handlemåte i forhold til interessenten som ble oppringt, har vært i strid med god meglerskikk.

Reklamasjonsnemnda kan heller ikke se at det er dokumentert at innklagede har begått brudd på taushetsplikten i forhold til klageren.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 13.06.06.