Saksframstilling

Klagerne mener de har fått mangelfull saksbehandling av innklagede.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne kommer ingen vei med saken hos innklagede.

Klagerne har vært i flere møter med innklagede. Klagerne synes de har blitt overkjørt. Klagerne hadde forhåpninger om et kompromiss, men innklagede ville bare gi klagerne kompensasjon på kr 5.000.

Klagerne bemerker også at det tok så lang tid å få svar på klage at de måtte sende nytt brev for å få bekreftet at klage var mottatt.

Det materielle innhold i klagen er nedfelt i brev til innklagede av 27.10.05:

Innklagede fikk i oppdrag å selge klagernes eiendom. Klagerne og innklagede ble enige om en prisantydning på kr 2,1 millioner. Annonsen kom i «Eiendomsmarkedet» den 22. juni, og med visning den 25. juni kl. 12.30. En av interessentene kom kl 13.45 fordi hun ikke hadde funnet stedet når det var visning. Neste visning var 2. juli kl 12.30, og deretter 7. juli kl 18.30.

På siste visning ringte innklagede til klageren og spurte om hun kunne dra på båttur. Innklagede sa da at klagerne kunne ta visningen selv. Klagerne mener et slikt spørsmål ikke burde forekomme.

Den 11.07.05 dro klagernes megler på ferie, og salget ble lagt på is så lenge. Den 26.07.05 syntes klagerne det drøyde lenge uten at noe skjedde og tok kontakt med innklagede. En annen hadde overtatt saken i ferien, og sa partene var blitt enige om å legge salget på is i ferien. Klagerne var ikke fortalt hva dette ville si, da de trodde salget skulle være over før ferien. Alle de hadde snakket med mente boligen ville bli solgt etter et par uker.

Klagerne diskuterte annonseringen med innklagede. Klagerne er veldig uenige i innklagedes måte å annonsere på. Bladet det annonseres i kommer ut sammen med posten, dvs. at mange kaster det, samt at de som har reservert seg mot reklame ikke får det. Klagerne spurte om det ville være lurt å annonsere i Aftenposten. Dette ble avvist som alt for dyrt, og sannsynligvis uten virkning. Klagerne hadde snakket med en i innklagedes kontor i X, som sa at dette ville være fornuftig.

Det ble avtalt ny annonsering den 10. august, og nye visninger den 13. og 14. august. Klagerne tok seg av flere visninger selv, og ved en anledning sendte innklagede en fra et annet kontor. Innklagede ringte så og sa at det vel ikke er vits i med flere visninger fordi ingen møtte opp. Er dette måten å selge på?

Den 20. og 21. august var det atter nye visninger. Den 20. august sendte innklagede igjen den samme personen, som hadde vært ansatt på et annet av kontorene i samme meglerkjede. Den 21. august hadde klagerne visning alene igjen. Denne dagen dukket også interessenter opp etter visningstiden, noe som beviser at folk kom pga. skiltingen på stedet, og ikke pga. annonsene i innklagedes boligavis.

Etter visningen søndag sendte klagerne e-post til innklagede med tips om en veldig aktuell kjøper. Klagerne hørte ikke noe mandag, og tok kontakt tirsdag. Klagerne fikk da beskjed om at megleren var syk og at de kunne kontakte kontoret. Megleren ba også om at e-posten ble sendt til kontoret. Innklagede kunne da ikke kontakte interessenten før onsdag. Innklagede ringte ikke tilbake etter dette.

Klagerne ser at klagernes oppgitte telefonnummer i annonsen var feil og at visning skulle avholdes etter avtale med klagerne. Hvordan skal folk kunne få tak i klagerne da? Innklagede kunne ikke gjøre noe, men skulle ringe trykkeriet for å rette opp til neste gang, og ringe klagerne tilbake. Det skjedde ikke. Klagerne forstår at noe ikke kunne gjøres med annonsen som allerede var sendt ut.

Klagerne tok kontakt med distriktssjefen, som forsto frustrasjonen, og skulle kontakte overordnede. Denne personen skulle ringe tilbake, men gjorde selvfølgelig ikke det. Klagerne tok kontakt selv, og hadde en lengre prat pr telefon.

Som kompensasjon for feil telefonnummer fikk klagerne gratis annonse i X avis. Dette hadde effekt og 3 skrev seg på liste. Klagerne sendte mail med navn på disse til innklagede. Klagerne fikk da tilbakemelding om at megleren var syk igjen. Klagerne ringte kontoret, sendte ny mail kl. 10.15 og de skulle ringe de interesserte. Det viste seg på ettermiddagen at klagernes megler hadde ringt de samme personene selv, før kl. 10.15. Hvor er kommunikasjonen?

Ingen var lenger interesserte. Innklagede foreslo å sette ned prisen. Klagerne vurderte å trekke oppdraget, men lot innklagede få en sjanse til.

Klagerne ba igjen flere ganger om at innklagede skulle ringe tilbake uten at dette ble gjort.

Prisen ble satt ned og flere kom på visning. Eiendommen ble endelig solgt. Årsaken til at vedkommende ikke hadde kjøpt før var at eiendommen tidligere var for dyr. Klagerne mener at dette indikerer at innklagede først satte en for høy pris.

Klagerne ønsker å reklamere over følgende forhold:

– Annonsepakken har ikke vært av betydning for klagerne, da annonsen i «eiendomsmarkedet» har hatt begrenset effekt.

– Visning ved assistent: Klagerne ønsker ikke å betale for en eiendomsmegler når det kun har vært assistent til stede. Det viser seg i ettertid at alle interessenter har kommet frem på grunn av klagerne selv, og uten hjelp fra innklagede eller bladet «Eiendomsmarkedet».

– Klagerne mener at de hadde fått solgt boligen før dersom innklagede hadde satt korrekt pris på boligen.

Klagerne krever betydelig reduksjon i innklagedes vederlag. Til sammen kr39.170.

Innklagede anfører:

Innklagede var på første befaring hos klagerne 07. juni 2005. Der ble arbeidsmetoder og markedsføring grundig gjennomgått. Bladet som kommer med posten, «Eiendomsmarkedet», ble presentert som eneste annonsemedium i tillegg til internett. Klagerne signerte oppdragsskjema med forståelse for dette.

Det er beklagelig at klagerne i ettertid ikke er enige i denne måten å annonsere på, men dette er alternativet innklagede har for annonsering i trykte medier. Bladet har et opplag på 98.000 og er et betydningsfullt annonsemedium.

Innklagede gjorde en prisvurdering på kr 2.090.000 ved befaring, men klagerne ønsket ikke selge til under kr 2.1 millioner. På bakgrunn av disse to faktorene ble prisantydning satt til kr 2.1 millioner. Innklagede presiserte at det under alle omstendigheter er markedet som bestemmer prisen, men at dette var et fornuftlig utgangspunkt.

Det ble annonsert tre uker på rad med påfølgende visninger. Interessenter ble fulgt opp og holdt orientert.

Etter tre uker foreslo innklagede å ta et lite opphold, noe klagerne aksepterte. Annonsering mange uker på rad kan ha en negativ virkning. Neste annonsering skulle skje etter at klagernes megler hadde avviklet ferie. Klagerne var gjort kjent med ferien på forhånd. Eventuelle henvendelser fra interessenter skulle likevel tas hånd om av innklagede.

I ferieperioden tok klagerne kontakt med innklagede, med frustrasjon over at eiendommen ikke var solgt, samt annonseringen. Forespørsel om annonsering i Aftenposten ble aldri blankt avvist av innklagede, men det ble gitt uttrykk for at innklagede erfaringsmessig ikke oppnår særlig effekt av slik annonsering. Klagerne fikk forklaring på dette, samt at annonse i Aftenposten er uforholdsmessig dyr. De ble også tilbudt å få fremskaffet eksakt pris på dette, noe klagerne avslo.

Megleren har selv avholdt en del av visningene, og sørget for kvalifisert visningsansvarlig når megler ikke hadde anledning selv. Klagerne ble i forkant av disse visningene informert om at det ville komme en assistent. Klagerne har også avholdt noen visninger selv.

På en annonse ble det trykket feil mobilnummer, og på bakgrunn av klagernes misnøye ble de kompensert med ett innrykk i X avis, selv om dette er i strid med innklagedes markedsføring, og at dette egentlig ikke tillates.

Klagernes megler ble syk i perioden, men flere andre meglere var da inne i saken, samt at klagernes megler var involvert med oppfølging av interessenter.

Innklagede har i oppdragstiden både snakket med og skrevet e-post med klagerne flere ganger i uken, enkelte dager flere ganger om dagen. Interessenter er fulgt nøye opp, og saken tatt opp i plenum hos innklagede for nye ideer og mer fokus på saken.

Klagerne har avslått innklagede tilbud på kr. 5000 etter møte som ble holdt hos innklagede.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerne har ikke påstått at de ville selge boligen til under kr. 2,1 millioner.

Klagerne mener fremdeles at innklagede blankt avslo å annonsere i Aftenposten. Klagerne har ikke avslått å få eksakt pris på annonse.

Klagerne har full forståelse for at folk blir syke, men mener det er manglende rutiner hos innklagede ved sykdom. Ingen tok over oppdraget før klagerne begynte å etterlyse tilbakemeldinger fra interessenter.

E-post og korrespondanse skjedde ofte i starten av oppdraget og ved salg. I mellomperioden hørte ikke klagerne noe på flere uker.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder krav om erstatning på kr 39.170 som følge av misnøye med innklagedes saksbehandling.

Når det gjelder den delen av klagen som gjelder annonseringen, er det avtalt i oppdragsskjemaet at annonsering skjer via «Eiendomsmarkedet Vestfold». Klagerne kan derfor ikke gjøre krav gjeldende på grunnlag av dette. Hvorvidt denne annonseringsformen er en god løsning, kan Reklamasjonsnemnda ikke ta stilling til.

Det fremgår også av oppdragsskjemaet at visning skjer ved enten assistent eller en eiendomsmegler. Klagerne har skrevet under på dette, og således akseptert vilkåret. Krav som følge av at visningen har skjedd ved assistent, kan derfor ikke gjøres gjeldende.

Hvorvidt boligen var korrekt priset i utgangspunktet, kan Reklamasjonsnemnda ikke ta stilling til. Spørsmålet stiller krav til bevisføring som Nemnda ikke har anledning til å gjennomføre.

Å bruke uriktig telefonnummer i annonsen er en feil innklagede har gjort. Dette kan ha medført at salgsprosessen har tatt lengre tid, eller i verste fall tap for klagerne. Imidlertid har innklagede rettet opp feilen ved å bekoste en ny annonse for klagerne.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klagen gis ikke medhold.

Oslo, den 29. september 2006