Klage nr 2017020

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 18. september 2017. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      PrivatMegleren Vikebø & Jørgensen AS

 

Saken gjelder:               Misfornøyd med saksbehandlingen

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren solgte en leilighet via innklagede. Hun hevder at megleren opplyste om at hun ikke skulle betale for malerarbeid. Klageren hevder videre at megleren presset henne til å engasjere stylist, og at megleren er ansvarlig for at møblene ble kastet uten hennes samtykke. Klageren krever erstatning for møblene. Innklagede bestrider klagerens påstander og krav.

 

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Klageren har i korte trekk anført:

Klageren inngikk oppdragsavtale for salg av sin leilighet med innklagede. Megleren presset henne til å engasjere stylist. Møblene hennes ble kastet uten at hun fikk beskjed om det. Dette var flotte møbler, som kun var noen få år gamle. Klageren hadde bruk for møblene og synes det var helt forferdelig.

 

Ved oppgjøret sa megleren at alt var betalt, og at hun ikke skulle betale for malingsoppdraget. Regningen på malingsoppdraget ble sendt til klagerens adresse i Spania, men hun mottok ikke post på ett og ett halvt år.

 

Klageren krever erstatning for at møblene ble kastet.

 


Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren opptrådte i henhold til god meglerskikk ved den rådgivning og veiledning som ble gitt til klageren i salgsprosessen.

 

Leiligheten var utleid av klageren i hennes eiertid. Klageren oppholdt seg på sin bopel i Spania i salgsprosessen.

 

I forkant av underskriving av oppdragsavtalen var en eiendomsmeglerfullmektig på befaring i leiligheten sammen med en venninne av klageren.

 

Megleren anbefalte at leiligheten ble malt som en forbedring av innvendige vegger for å avhjelpe røyklukt og misfarging på vegger før den ble markedsført. Klageren var enig i dette.

Megleren hjalp til med å skaffe maler, og klageren aksepterte et tilbud fra maleren på

kr 10 625.

 

Megleren anbefalte også bruk av stylist for å møblere. Det ble formidlet kontakt mellom stylist og klageren, som selv inngikk avtale. Leiligheten ble malt og stylet før salg. Etter budrunde ble den solgt for kr 1 890 000.

 

Megleren er uenig i at klageren på noe tidspunkt i prosessen har hatt grunn til å anta at malerkostnaden faktisk var dekket i oppgjøret. Megleren ga aldri noen slik tilbakemelding til klageren. Megleren besvarte klagerens påstander om kostnaden i tidsrommet mellom underskriving av kjøpekontrakt og overtagelse. På dette tidspunktet ønsket klageren at regningen fra maleren ble sendt til hennes advokat for å få leietakeren til å dekke denne. Klageren forsto dermed utvilsomt på dette tidspunktet at kostnadene for malingen ikke inngikk i oppgjøret.

 

Klagerens advokat avviste overfor klageren en sak mot leietaker, og slik innklagede forstår, henviste advokaten klageren til å betale regningen.

 

Ved overtagelsen fikk klageren oppgjørsoppstillingen. Denne viser at oppgjøret er gjort mot tinglyste panteheftelser, offentlige restanser og meglerens vederlag og utlegg, forsikring, som var i henhold til oppdragsavtalen og kjøpekontrakten. Det var ikke gjort fradrag fra andre kostnader.

 

Malerfirmaet sendte en regning til klageren på den oppgitte adressen i Spania. Klageren skal også ha blitt tilsendt denne på e-post. Klageren hevder at hun ikke hadde mottatt regningen i en periode på ett halvt år. Det forhold at inndrivelsen dermed fortsatt pågår kan kun lastes klageren

 

Megleren har ikke et ansvar for malerregningen. Megleren har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk i sin rådgivning og veiledning overfor klageren om å påkoste malerarbeid.

 

Når det gjelder klagerens anførsler om at møbler er kastet, er det et forhold mellom stylisten og klageren. Bruk av stylist innebærer ikke at egne møbler må kastes. Selgeren står fritt til å lagre møblene mens visning pågår. I dette konkrete tilfellet er det vanskelig for megleren å klargjøre hvorfor møblene ble kastet, og av hvem. Megleren har i alle tilfelle aldri oppfordret klageren til å kaste noe. Anførsler om megleransvar relatert til dette forholdet avvises.

 

Klagerens anførsler relatert til eventuell feil belastning av strøm er ukjent for innklagede. Anførsler om megleransvar relatert til dette forholdet avvises.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Slik saken er fremstilt for nemnda kan ikke nemnda se at megleren har forsømt seg.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt om hvorvidt megleren opplyste om at klageren ikke skulle betale for arbeidet maleren hadde gjort. Nemnda bemerker for øvrig at det ville være uvanlig om megleren skulle inngå avtale med klageren om at megleren skulle betale for malerarbeidet. Det fremgår ikke noe om dette i oppdragsavtalen. Klageren har heller ikke sannsynliggjort at det er inngått noen etterfølgende avtale om dette.

 

Nemnda finner heller ikke at det er noe grunnlag for erstatningskravet vedrørende møbler. Klageren har ikke sannsynliggjort at megler har instruert stylisten om å kaste møblene.

 

Klagen fører etter dette ikke frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.