Saksframstilling

Klagerne solgte bolig gjennom innklagede.

I 1998 kjøpte klagerne en tomt gjennom innklagede. Som heftelse på eiendommen fulgte et pantdokument pålydende kr 50 000 til fordel for kommunen. Da klagerne solgte eiendommen videre i 2005, fikk ikke kjøperne opplysninger om pantdokumentet. Innklagede holder derfor igjen kr 50000 på sin klientkonto.

Faglig leder for foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne kjøpte eiendom gjennom innklagede foretak. Som heftelse på eiendommen fulgte et pantdokument til fordel for kommunen. Pantdokumentet er til sikkerhet for utgifter til eventuell fremtidig bygging av vei i regi av kommunen. Det ble opplyst i daværende kjøpekontrakt at heftelsen ville følge eiendommen.

Klagerne solgte eiendommen videre syv år etter, og benyttet samme foretak. Megler er i salgsprosessen ansvarlig for innhenting av opplysninger som vil ha interesse for salget, og i den forbindelse ble det antakelig også innhentet pantattest på eiendommen. Heftelsen det her er snakk om var opplyst i pantattesten, og burde derfor også bli opplyst til den nye kjøperen. Dersom innklagede ikke oppdaget heftelsen før utforming av kjøpekontrakt, er dette ikke tilfredsstillende i henhold til eiendomsmeglingslovens krav om innhenting av informasjon. Dersom innklagede var oppmerksom på heftelsen, er dette et klart brudd på opplysningsplikten. Klagerne benyttet samme megler ved salget, som ble brukt da de kjøpte eiendommen. Heftelsen på eiendommen ble ikke nevnt for klagerne før oppgjøret skulle foretas. Innklagede har valgt å holde kr 50000 på sin klientkonto som sikkerhet for at pantdokumentet blir slettet.

Klagerne har først forsøkt å løse saken direkte med innklagede, hvorav innklagede ikke gir noe annet svar enn at «det står i kontrakten at eiendommen skal overdras fri for pengeheftelser». Eksisterende pengeheftelser skal slettes for selgers regning.» Klagerne forstod det slik at heftelsen skulle følge eiendommen, da det gjaldt en mulig utbygging av veien. Dette fremgikk også av kjøpekontrakten da klagerne anskaffet eiendommen.

Klagernes advokat skrev et brev til innklagede med krav om utbetaling av de kr 50000. Innklagede avviste kravet, med begrunnelse i at klagerne selv burde forstått at heftelsen måtte innfris. Klagerne ville ikke akseptert budet i forbindelse med salget dersom de visste at det reelt sett var kr 50000 lavere enn antatt. Heftelsen skulle følge eiendommen i og med at det gjelder vei inntil denne. Kjøper har ikke fått de opplysninger som skulle vært gitt. Innklagede bes utbetale kr 50000 til klagerne snarest.

Innklagede anfører:

Det var ikke innklagedes foretak som sto for salget da klagerne kjøpte tomten i 1998. Vedkommende foretak og innklagedes foretak har derimot fusjonert i etterkant. På det tidspunktet hvor oppdraget med klagerne ble inngått, hadde ikke innklagede noen kjennskap til eller tilgang til opplysninger fra salget i 1998.

Innklagede innhentet eiendomsopplysninger fra kommunen forut for salget i 2005. Denne dokumentasjonen inneholdt ingen opplysninger vedrørende pantobligasjonen. Etter at salget ble gjennomført, fikk innklagede kjennskap til kommunens pantobligasjon på eiendommen via oppgjørsskjemaet. Innklagede har forsøkt gjentatte ganger å få opplysninger om hva denne gjelder. I stedet ble innklagede nødt til å rekvirere saksmappen fra salget i 1998. Det går klart frem av kjøpekontrakten i 1998 at pantobligasjonen på kr 50000 ikke ville bli slettet. Klagerne har ikke på noe tidspunkt gitt opplysninger om forholdet, til tross for at adkomsten i området har vært diskutert. Innklagede har ved flere anledninger spurt klagerne om det var avtaler eller andre relevante opplysninger som innklagede eller kjøperen burde få kjennskap til.Klagerne har opplyst at det ikke var tilfelle.

Slik innklagede ser saken, er det veldokumentert at klagerne var kjent med kommunens pantobligasjon, og at heftelsen ikke kunne slettes uten innfrielse av beløpet med tillegg av renter. Denne informasjonen er ikke videreformidlet innklagede.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder manglende opplysninger vedrørende pantobligasjon.

Innklagede hadde ikke plikt eller oppfordring til å innhente saksmappen fra salget i 1998. Klagerens påstand om dette kan således ikke føre frem.

En eiendomsmegler skal opplyse om heftelser som skal følge eiendommen før aksept av bud, jf. emgll. § 3-6 nr. 3. Det fremgår av kjøpekontrakten at grunnboken er innhentet. Undersøkelser av grunnboken gir imidlertid ikke informasjon om den omstridte heftelsen da grunnboken bare gjenspeiler pantobligasjonens ordlyd og ikke den bakenforliggende avtalens innhold. Klageren har dessuten selv hatt de aktuelle opplysningene. Når klageren ikke har gitt denne informasjonen, har klageren selv et ansvar.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 10. januar 2007