Klage nr 2018059
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 18. juni 2018. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Bergen Oasen
Saken gjelder: Budgivning
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en leilighet som innklagede formidlet i 2016. Den 1. desember 2016 dro klageren innom meglerens kontor for å få hjelp med budgivningen. Hun la inn et bud på prisantydning (kr 1 690 000). Klageren hevder hun ble fortalt at leiligheten var svært populær, men megleren nevnte ikke at leiligheten hadde vært på markedet i lang tid uten å bli solgt, eller at forrige bud var på kr 1 200 000. Klageren anfører at megleren med dette utnyttet en syk og sårbar kunde, og at dette er strid med god meglerskikk. Hun krever for det første å heve kjøpet. Hun krever for det andre prisavslag, slik at kjøpesummen settes lik det nest høyeste budet (kr 1 200 000).
Innklagede bestrider kravene.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren er syk. Hun fikk finansieringsbistand fra [kommunen]. Innklagede hevder de ikke fikk vite om klagerens sykdom før den 15. november 2017. Dette er feil.
Klagerens prosessfullmektig var innom meglerens kontor rett etter overtakelsen for å diskutere saken.
Den 25. november 2016 ringte klageren til megleren og fortalte at hun ønsket å komme på fellesvisningen. Hun ble oppfordret til å komme en annen dag siden det ville komme så mange mennesker. Megleren var ikke til stede da klageren kom på visning.
Klageren dro til meglerens kontor den 1. desember 2016 for å få hjelp til å legge inn bud på leiligheten. Hun ble fortalt at leiligheten var svært populær. Klageren la inn et bud på prisantydning (kr 1 690 000). Hun ble ikke informert om at det tidligere var blitt lagt inn et bud på kr 1 200 000. Det ble heller ikke nevnt at leiligheten hadde vært på markedet i lang tid.
Klageren mener dessuten at kjøpesummen vanskelig kan forsvares.
Selv om klageren hadde et bud inne på prisantydning, og det heller ikke var flere budgivere inne i bildet, følte klageren seg presset til å legge inn et nytt bud, på kr 1 730 000. Innklagede anfører at budøkningen skyldtes at klageren ønsket at enkelte møbler skulle følge med. Dette bestrider klageren. Innklagede anfører videre at klageren økte budet uoppfordret. Også dette bestrider klageren. Klageren følte seg presset siden det – etter hva megleren hadde fortalt henne – var mange som ville ha leiligheten. Hun måtte derfor øke budet for å sikre seg leiligheten.
Megleren handlet i strid med god meglerskikk ved å utnytte en syk og sårbar kunde. Klageren finner det også merkelig at megleren har loggført så lite fra samtalene med henne. Megleren er profesjonell. Det må kunne forventes bedre journalføring.
Klageren krever prinsipalt å heve kjøpet. Subsidiært krever hun prisavslag, slik at kjøpesummen settes lik det nest høyeste budet, kr 1 200 000.
Innklagede har i korte trekk anført:
Siden megleren skulle ha en annen visning den dagen klageren tok kontakt, arrangerte hun en privatvisning den 30. november 2016. Megleren ble oppringt av klageren etter visningen fordi hun ønsket å legge inn bud på leiligheten. Hun ville komme innom kontoret for hjelp.
Klageren kom inn på kontoret den 1. desember 2016. Det ble lagt inn et bud på kr 1 700 000. Siden klageren ønsket at enkelte møbler skulle følge med leiligheten, ba selgeren om et høyere bud. Klageren økte deretter uoppfordret budet sitt til kr 1 730 000. Dette ble akseptert av selgeren.
Innklagede bestrider at de burde skjønt at klageren var syk. Hvem som var långiver, kom ikke frem før på kvitteringen for utbetalingen av lånet. De fikk først vite om sykdommen da klagerens prosessfullmektig informerte om det den 15. november 2017. Ikke på noe tidspunkt ga klageren uttrykk for at hun trengte hjelp, eller at hun ikke kunne handle på selvstendig grunnlag.
Neste kontakt med klageren var den 1. februar 2017. Klageren ønsket da å reklamere på mangler ved boligen. Hun ble henvist til forsikringsselskapet hun hadde tegnet boligkjøperforsikring hos. En hevingserklæring må rettes mot selgeren, ikke megleren.
Megleren har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk ved budgivning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Når det gjelder hevningskravet, må det rettes mot selgeren og ikke mot megleren.
Når det gjelder meglers håndtering av salgsoppdraget, bemerker nemnda at megler ikke er pliktig til å opplyse om tidligere utgåtte bud. Nemnda legger til grunn at prisantydningen i salgsoppgaven er gitt i henhold til de forventninger megler hadde i forbindelse med markedsføringen av boligen.
Slik saken er opplyst, er det ikke grunnlag for å konkludere med at megler i dette tilfellet bevisst har utnyttet klageren, eller at megleren hadde foranledning til å oppfatte klageren som en «syk og sårbar kunde».
Klagen fører etter dette ikke fram.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.