Klage nr:
102/07

Avgjort:
25.10.2007

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandling

Foretakets navn:
OBOS-megleren Tveita
Saksfremstilling:

Klageren og hans søster solgte sin avdøde mors leilighet gjennom innklagede som megler. Klageren er misfornøyd med innklagedes arbeid, herunder forsinket utbetaling av oppgjøret.

Innklagede er faglig ledet av statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Salget av leiligheten er etter klagerens syn behandlet så dårlig at innklagedes honorar på kr 44 000 er «helt hinsides». Klageren har krevd 50 % avslag, men er tilbudt kr 5.000 som fullt og endelig oppgjør i saken. Klageren aksepterer ikke kr 5.000 i avslag for så dårlig gjennomført saksbehandling. Klageren hevder at det er han som har fulgt opp innklagede og ikke omvendt. Innklagede er ifølge klageren bare opptatt av at klageren ikke har tapt penger, ikke om deres kundebehandling er til kundens beste, og heller ikke interesse for å gjøre endringer i kundebehandlingen.

Av vedlegg til klagen fremgår følgende:

Første møte var 17. januar i leiligheten. Prosedyrene for salget ble gjennomgått og det var enighet om den videre fremdriften. Skifteattest ble overlevert innklagede.

Leiligheten ble taksert, fotografert og lagt ut for salg med visning torsdag 1. og lørdag 3. februar. Nytt regelverk i forbindelse med budgivning først 24 timer etter siste visning gjorde at eventuelle bud først kunne gis mandag 5. februar.

Innklagede ringte klageren mandag 5. februar. Det var da mottatt to bud, ett med frist kl 1100. Klageren ville ikke akseptere bud med så kort akseptfrist. Innklagede ringte en halv time senere, ny akseptfrist kl 1200. Klageren aksepterte dette, gitt at innklagede ville rekke å ringe andre interessenter. Klageren godtok budet på kr 1,6 mill kl 1155 i telefonsamtale med innklagede. Innklagede ringte igjen og informerte om at budgiveren med akseptfrist ikke hadde finansiering og at de øvrige budgivere ikke var med lenger. Finansieringen ordnet seg etter kontakt med budgiverens bankforbindelse. Kl 1500 samme dag ble klageren informert om at kjøper med lenger ansiennitet benyttet sin forkjøpsrett.

Kjøpekontakt ble underskrevet 8. februar, med overtakelse 15. mars. Dagen etter ringte innklagede og måtte se original skifteattest på nytt før papirene kunne sendes.

Kjøperen ønsket overtakelse allerede 7. mars. Dette var i orden for klageren forutsatt at finansieringen var ordnet. Beløpet ble kreditert innklagedes konto 6. mars. Fredag 9. mars ringte klageren og etterlyste oppgjør. Klageren fikk forklaringer om forsinkelser hos Statens Kartverk og at innklagede skulle undersøke. Den 13. mars var beløpet fremdeles ikke innkommet klagerens konto og han fremsatte skriftlig krav om rentekompensasjon. Innklagede kom ikke med noe slikt tilbud. Innklagede bekreftet at renter fra og med overtakelse 7. mars ville tilfalle klageren med p.t. 4,1 %.

Den 26. mars ble klageren informert om at dokumentene var kommet i retur til innklagede på grunn av feil/mangler i utfyllingen. Dette medførte nok et nytt besøk fra innklagede, denne gangen for å se på testamentet som står omtalt i skifteattesten.

Den 10. april kontaktet klageren innklagede sentralt for å vite hvem som kan vurdere hvorvidt denne kundehåndteringen og saksbehandlingen er i tråd med innklagedes policy. Dagen etter ringte innklagede og informerte om at Kartverket var fire dager unna å se på saken. Han ble orientert om at arveoppgjøret måtte leveres innen 30. april. Den 17. april 2007 hadde klageren fremdeles ikke mottatt oppgjør for salg av boligen.

Innklagede har etter klagerens syn opptrådt lite kompetent og har utvist elendig kundebehandling. Ved mottak av budet ble finansieringen ikke kontrollert, noe som helt og holdent er selskapets ansvar. Dernest følger flere formelle feil med papirer og Statens Kartverk, samt en totalt fraværende oppfølging av saken fra innklagedes side.Med unntak av dagen for selve budgivningen, har det vært minimal oppfølging, proaktivitet og forslag fra innklagedes side for å få en løsning på saken. Klageren sitter igjen med følelsen av at han har måttet følge opp fremdriften i oppdraget selv. Arbeidet som ble utført før budgivningen ble gjort på en grei måte, og utleggspostene på kr 23 550,25 dekker dette. Provisjonen på kr 44 000 står ikke i forhold til tjenestene innklagede har levert og klageren ber derfor om at beløpet reduseres med 50 %.

Innklagede anfører:

Innklagede mener at oppdraget totalt sett er håndtert på en god måte. Det tok ca tre uker fra klageren var i kontakt med innklagede første gang til kjøpekontrakt ble underskrevet og boligen ble solgt for kr 100 000 over takst.

Når det gjelder det faktum at opprinnelig kjøper hadde problemer med finansieringen,

er dette noe som skjer fra tid til annen og som megleren vanskelig kan lastes for. Da banken i første omgang opplyst at den ikke ville finansiere kjøpet, kunne innklagede ikke gjøre annet enn å opplyse klageren om dette. Klageren måtte selv vurdere og bestemme om han ville fastholde avtalen med opprinnelig kjøper. Da kjøperen kort tid etter likevel fikk ordnet finansiering, ble dette ikke noe problem for klageren.

Innklagede er enig i at det ar uheldig at det tok så lang tid før Statens Kartverk fikk registrert kjøperen som ny eier av boligen, og at dette førte til at klageren fikk oppgjøret senere enn opprinnelig antatt. Innklagede har holdt klagerne økonomisk skadesløs for dette ved at han fikk 4,1 % rente på salgssummen fra overtakelsesdato til oppgjør ble foretatt. I tillegg har innklagede tilbudt seg, uten å erkjenne ansvar, å utbetale en kompensasjon på kr 5 000 for å bøte på klagerens generelle misnøye. Dette beløpet har klageren ikke akseptert.

Innklagede er av den klare oppfatning at hans håndtering av opprinnelig kjøpers finansieringsproblemer, og at oppgjøret tok noe lengre tid enn antatt, ikke kan anses som brudd på god meglerskikk. I begge tilfeller har innklagede gjort det som var mulig for å avklare problemene raskest mulig og redusere skadevirkningene for klagerne. For øvrig har klageren ikke dokumentert noe økonomisk tap.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder misnøye med innklagedes saksbehandling, herunder forsinket oppgjør.

Klageren synes å være fornøyd med saksgangen frem til budaksept. En eiendomsmegler har ingen generell plikt til å kontrollere budgivernes finansiering. I denne saken har slik kontroll av finansieringen blitt foretatt etter budaksept, og med negativt resultat. Imidlertid opplyser innklagede at finansieringen ble ordnet etter (ny) kontakt med banken. Eiendommen ble deretter tatt på forkjøpsrett.

Når det gjelder tinglysing, fremgår av klagerens vedlegg til klagen at innklagede har fått dokumentene i retur fra Statens Kartverk på grunn av mangler/feil, og at dokumentene deretter ble liggende i kø igjen hos Kartverket. Denne påstanden er ikke imøtegått av innklagede. Reklamasjonsnemnda anser det kritikkverdig at en eiendomsmegler ikke sørger for at dokumenter med eventuelle vedlegg som innsendes for tinglysing, er korrekt utfylt. I denne saken synes meglerens forsømmelse å ha medført en forsinkelse på ca tre uker. Innklagede har tilbudt klageren 4,1 % rente fra overtakelse til oppgjør foretas. Dette synes å være en fornuftig løsning så lenge klageren ikke har dokumentert å ha et økonomisk tap ved forsinkelsen.

Innklagede har videre tilbudt en kompensasjon på kr 5 000, men beløpet er avslått av klageren. Den kompensasjon som er tilbudt, synes å være passende.

Nemnda vil for ordens skyld bemerke at 24-timersfristen ikke hindrer at bud kan legges inn før fristen er ute. Bud kan gis i denne perioden, men må ha en akseptfrist som er minst24 timer etter siste annonserte visning.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold i klagen.

Oslo, den 19. september/25. oktober 2007

(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant