Klage nr:
178/07
Avgjort:
12.12.2007
Saken gjelder:
Feil/manglende opplysning om fellesgjelden
Foretakets navn:
Postbanken Eiendom Trondheim, Megleren Din AS
Saksfremstilling:
Klagerne kjøpte seksjonsnummer 2 i et sameie bestående av fire seksjoner gjennom innklagede som eiendomsmegler. Etter overtakelse har det vist seg at det er en fellesgjeld stor kr 40 456 på seksjonen.
Innklagede er faglig ledet av statsautorisert eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klagerne kjøpte seksjonen den 20. april 2007. I salgsoppgaven er det ingen opplysninger om at det er en fellesgjeld på seksjonen. Det er muntlig antydet under budrunden at det var et overskudd på kr 37 297 i årsregnskapet.
Ved kontraktsmøtet 20. april 2007 ble det muntlig opplyst av selgeren, mens innklagede var til stede, at det ikke var fellesgjeld knyttet til seksjonen. På spørsmål om hva fellesutgiften på kr 1 093 dekket, ble det opplyst at det var felles strøm og forsikring. På dette tidspunktet trodde klagerne at fellesutgiftene gikk med til å dekke felles strøm og forsikring og at eventuelt overskytende ble brukt til å bygge opp egenkapital i sameiet.
Klagerne har i ettertid fått informasjon fra innklagede om at det hefter en fellesgjeld på kr 40 456 på seksjonen og at deler av felleskostnadene går med til å betjene denne. Innklagede opplyste ifølge klagerne at han ikke var klar over at det heftet en fellesgjeld på seksjonen.
Klagerne ser på dette forholdet som brudd på innklagedes undersøkelses- og opplysningsplikt og ønsker prisavslag tilsvarende fellesgjelden knyttet til seksjonen.
Innklagede anfører:
Bud er akseptert 12. april 2007 og overtakelsesdato er satt til 20. april 2007 (15. mai ifølge kjøpekontrakten). Salgsoppdraget gjaldt en seksjon i et sameie bestående av fire seksjoner. Sameiet har ikke egen forretningsfører, men seksjonseierne er dette på turnus.
Innklagede har gjentatte ganger spurt selgeren om eiendommen er beheftet med lån til sameiet, og selgeren har bekreftet at han ikke har slikt lån på eiendommen. Salg av seksjon nr 1 og 2 må i forhold til tinglyste heftelser sees i sammenheng da det er samme selger. Den omtalte heftelsen var ikke utstedt til sameiet, men til en bank. At samme banklån påhvilte begge selgerens seksjoner var dermed ikke uvanlig som banklån betraktet.
I henhold til grunnboksutskrift er det en panteheftelse på seksjonen på kr 100 000 tinglyst i 2004. Grunnet pantedokumentets størrelse, så innklagede ikke på daværende tidspunkt noen grunn til å betvile selgerens påstand om at heftelsen var innfridd. I forbindelse med salgsprosess og budrunde, ble det stilt spørsmål til selgeren flere ganger også med bakgrunn i klagernes spørsmål, men svaret var det samme, han hadde ingen lån på eiendommen. I tillegg bekrefter klagerne at de stilte samme spørsmål på kontraktskmøtet og fikk samme svar. Imidlertid så innklagede på oppgjørstidspunktet i forbindelse med å få slettet pantedokumentet at selgeren hadde et lån på eiendommen til sameiet som beløp seg til ca kr 40 000.
Innklagede har sendt forespørsel til klagernes finansieringsinstitusjon om å godta at deres pantedokument får 2. prioritet. Svar på dette er ikke mottatt. I forbindelse med oppgjøret har innklagede etter avtale med selgeren tilbakeholdt på klientkonto et beløp tilsvarende lånesummen på ca kr 40 000.
Innklagede gjør oppmerksom på at dette er et lån som er tatt i forbindelse medutbedring/utskifting av tak og balkonger, og at fellesutgiften på kr 1 093 per måned brukes blant annet til å nedbetale dette. Med andre ord, dette lånet vil ikke endre klagernes kostnad forbundet med kjøpet og innklagede mener på det sterkeste at han ikke har ført noen bak lyset. Dersom klagerne vil ha penger tilbake, vil kjøpet bli bedre enn opplyst.
Innklagede fikk informasjon fra sameiet vedrørende dette lånet for sent, da aksepten var gitt.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Klagen gjelder manglende opplysning om fellesgjeld.
Reklamasjonsnemnda vil for ordens skyld presisere at krav om prisavslag eventuelt må rettes til selgeren. Reklamasjonsnemnda behandler ikke forholdet mellom kjøper og selger, kun forholdet til megleren.
Dette dreier seg om et lite sameie, hvor det ikke er forretningsfører. Det er da ingen å henvende seg til for opplysninger om eiendommen. Selgeren har ifølge innklagede på forespørsel opplyst at det ikke er lån til sameiet som hefter på seksjonen. Slik panterett går heller ikke frem av grunnboksutskriften. Av grunnboken fremgår at det er en panteheftelse på kr 100 000 som hefter på både denne seksjonen og en annen seksjon som selgeren eide. Lån med pant i eiendommen skal normalt innfris av oppgjøret ved salget. Først ved tidspunkt for oppgjør vil megleren, når det dreier seg om så små beløp, innhente opplysninger om restgjeld og påløpte renter for å innfri lånet. Reklamasjonsnemnda kan derfor ikke se at innklagede har forsømt seg på dette punktet.
Videre har innklagede, da han ble klar over forholdet, holdt tilbake et beløp av kjøpesummen til sikkerhet for lånebeløpet på ca kr 40 000. Innklagede må besørge innfrielse av dette pantelånet før oppdraget kan anses avsluttet.
I dette tilfellet er fellesutgiftene korrekt opplyst. Klagerne lider derfor ikke noe tap. Ved innfrielse vil fellesutgiftene derimot bli lavere som følge av innfrielsen.
Konklusjon:
Innklagede må besørge innfrielse av pantelånet.
Oslo, den 12. desember 2007
(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant |
(sign.) Tore Bråthen formann |
(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant |