Klage nr. 2019115

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 30. september 2019.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                            DNB Eiendom AS Oslo Majorstuen

Saken gjelder:               Budgivning             

Saksfremstilling:

Klageren er budgiver og interessent til eiendom formidlet gjennom innklagede. Klageren la dagen etter visning inn bud med finansieringsforbehold som budgiver nr. 2 kr 100 000 over første bud. Det ble gitt to og en halv times budfrist, og klageren arbeidet samtidig med å få på plass bekreftelse fra banken på finansiering. Da banken bekreftet finansieringen
ca. 40 minutter senere, og klageren kontaktet megler med denne beskjeden, fikk han vite at eiendommen var solgt ved aksept av motbud, godt under prisantydning, til budgiver nr. 1.

Klageren mener at megleren, ved sin håndtering av budrunden, har opptrådt i strid med god meglerskikk. Innklagede på sin side avviser ansvar.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren var på visning den 2. juni og viste der stor interesse for kjøp av eiendommen.

Budrunden kommer i gang dagen etter kl. 11.49. Kjøperen la inn første bud på kr 21 000 000 med frist til kl. 12.50. Klageren svarte kl. 12.31 med å legge inn et bud på kr 21 100 000 med frist til kl. 15.00. Budet ble inngitt med finansieringsforbehold, i det han avventet at banken skulle godkjenne eiendommen som panteobjekt. Klageren tilbød seg samtidig å legge frem skatteopplysninger og kontoutskrifter som viste at han hadde den nødvendige finansiering. Femten minutter senere ringte klageren til megleren for å informere om at banken hadde igangsatt behandling av saken. Megleren svarte ikke på telefonen. Kl. 13.12 ringte klageren til megleren på nytt, nå for å informere om at forbeholdet i budet hans kunne løftes. Han fikk da vite at eiendommen var solgt ved aksept av et motbud fra selgeren til budgiver nr. 1 for
kr 22 000 000.

Klageren er klar på at han ville gitt kr 23 000 000, noe banken hans kunne bekrefte, og selgerne har hermed tapt 1 000 000 kroner. Noe som kunne gitt de grunnlag for erstatningskrav mot innklagede.

Klageren stiller spørsmålstegn ved flere forhold knyttet til gjennomføringen av budrunden. Det er for det første underlig at en så attraktiv eiendom ikke hadde flere interessenter. Det var kun en visning og den var lagt til Kristihimmelfartshelgen.

Videre kan ikke klageren forstå hvorfor megleren ikke ringte han for å informere om at budgiver nr. 1 hadde akseptert et motbud fra selgeren. Han hadde høyeste bud og ble ikke forespurt om han var villig til å øke dette. Budrunden ble stanset før den i det hele tatt hadde kommet i gang, med et motbud langt under prisantydning.

Klageren er av den oppfatning at megleren her har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budrunden.

Innklagede har i korte trekk anført:

Eiendommen ble lagt ut for salg 20. mai 2019. Første visning var 26. og 27. mai. Det var totalt 16 visningsdeltakere og 13 av disse skrev seg opp på liste. Dagen etter siste visning kom det inn bud på kr 19 000 000 med frist til kl. 12.00. Det ble sendt ut budvarsel til samtlige interessenter uten at noen flere viste interesse for å by. Da budgiver ikke ville gå høyere, ønsket selgerne en ny visning. Dagen etter ble det derfor annonsert med ny visning søndag
2. juni. I tillegg til denne ble det avholdt en privatvisning på lørdagen. Det kom fire nye interessenter på visning, blant dem klageren, som også var den eneste som skrev seg på listen.

Klageren ankom visningen mot slutten og uttrykte sin begeistring for boligen. Men samtidig gav han utrykk for at den kom brått på. Megleren tilbød seg å sette han i kontakt med finansrådgiver, men klager hadde egne kontakter på sitt arbeidssted og ville ordne dette selv.

Dagen etter tok megleren kontakt med klageren som på det tidspunktet ikke hadde igangsatt noe hva gjaldt finansiering. Han ville nå at megleren skulle sette han i kontakt med finansrådgiver. Etter en liten stund kom budgiver fra forrige runde på banen og la inn bud på kr 21 000 000. Da det ikke hadde lyktes å få ferdigstilt noe rundt finansiering, spurte klageren megleren om han kunne legge inn bud med forbehold om finansiering. Dette svarte megleren bekreftende på, samtidig som han også informerte om at bud med finansieringsforbehold sjeldent ble akseptert, da det kan utgjøre en usikkerhet for selger. Det ble lagt inn forbehold om finansiering med pant i eiendommen for salg.

Det gikk ut budvarsel til alle interessentene om budet fra klageren. Videre ringte megleren til selgerne og forklarte klagerens situasjon, og at de jobbet for å få på plass finansieringsbekreftelsen fra banken. Selger ville tenke seg om og ringe megleren tilbake.

Da de gjorde dette, sa de at de ønsket å tilby budgiver nr. 1 å kjøpe huset for kr 22 000 000 som de uttrykte var en pris de ville være fornøyde med. De snakket om klagerens bud, og at det selvfølgelig var muligheter for at han fremskaffet dokumentasjon på finansieringen senere. Selgerne var redde for å miste budgiver nr. 1, og var veldig klare på at de ønsket å gi dem et motbud, selv om klageren ville komme til å reagere negativt på dette.

Etter at motbudet var akseptert ringte klageren til megleren og fikk informasjon om at boligen var solgt. Klageren fortalte da megleren at finansieringen var i orden, og at de kunne gå til
kr 23 00 000. Det ble ikke dokumentert på noe vis, men det var uansett for sent da motbudet både var gitt og akseptert.

Innklagede avviser klagerens påstand om at de har opptrådt i strid med god meglerskikk eller på annen måte har opptrådt kritikkverdig, det var selgeren selv som tok denne beslutningen.

Det er alltid selger som både bestemmer hvem man vil selge til og til hvilken pris. I dette tilfelle aksepterte de en pris de var fornøyde med og fra en budgiver med finansieringen bekreftet.

Klagerens påstander bestrides.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder meglers håndtering av budrunden.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda kommer til at klagen klart ikke kan føre frem.

Det er selger som bestemmer om han vil selge, til hvem og til hvilken pris. Nemnda nevner for øvrig at klageren hadde gitt et bud med finansieringsforbehold, og det er naturlig at selger ikke velger å akseptere et slikt bud som innebærer en usikkerhet.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

[Klageren] gis ikke medhold.