Klage nr. 2019289

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 18. mai 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Eiendomsmegler Krogsveen AS avd. Bekkestua

v/advokat Mads Aamodt

Eiendomsmegler Krogsveen AS

Saken gjelder:               Oppgjør

Saksfremstilling:

I 2017 ga klageren innklagede i oppdrag å formidle salg av to eiendommer. Den første eiendommen ble solgt for 4,15 millioner kroner, og nettoprovenyet ble utbetalt til banken. Klageren anfører at nettoprovenyet skulle vært utbetalt til ham, og at innklagede ikke hadde fullmakt til å avtale noe annet med banken. Innklagede bestrider at de har gjort en feil, og anfører blant annet at klageren ikke hadde noen innvendinger mot oppgjørsoppstillingen.

På grunn av innklagedes håndtering av oppgjøret ved det første salget, valgte klageren å si opp det andre oppdraget. Klageren bestrider fakturaen på 32 331 kroner som innklagede har sendt ham, men innklagede fastholder sitt krav om betaling.

Innklagede er representert ved advokat.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Den første eiendommen ble solgt for 4,15 millioner kroner, og banken hadde pant på
2,5 millioner kroner. I stedet for å utbetale nettoprovenyet til klageren, ble nettoprovenyet utbetalt til banken. Når en megler inngår et oppdrag om å formidle salget av en eiendom, må megleren forholde seg til oppdragsgiveren, ikke en bank som har pant i eiendommen. Klageren har aldri gitt innklagede fullmakt til å utbetale nettoprovenyet til banken. Etter salget purret for øvrig klageren på innklagede, som beklaget at oppgjøret tok lang tid og sa at nettoprovenyet var på vei.

På grunn av innklagedes håndtering av oppgjøret ved det første salget, mistet klageren tilliten til innklagede, og han valgte derfor å si opp det andre oppdraget. Innklagede sendte da en faktura på 32 331 kroner, men klageren bestrider kravet.

Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren tok kontakt med banken før salget, og fikk da beskjed om at nettoprovenyet skulle utbetales til dem. Klageren fikk kopi av oppgjørsoppstillingen etter salget, og han hadde ingen innvendinger mot at nettoprovenyet skulle utbetales til banken. Innklagede bestrider at klageren tok kontakt etter salget, og at klageren da skal ha fått beskjed om at nettoprovenyet var på vei til ham.

Det tok for øvrig ett år fra oppgjøret fant sted til klageren tok kontakt med innklagede og spurte hvorfor nettoprovenyet ikke ble utbetalt til ham. Siden det er snakk om oppgjør etter salg av eiendom, har det formodningen mot seg at klageren ikke ble klar over dette på et tidligere tidspunkt. Uansett må klagerens eventuelle krav anses bortfalt på grunn av passivitet.   

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder innklagedes håndtering av oppgjøret og krav om at innklagede frafaller sitt krav om betaling.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Nettoprovenyet

Spørsmålet er om megleren /innklagede her har opptrådt korrekt da de overførte nettoprovenyet til banken i forbindelse med salget. Nemnda mener at megler her ikke kan kritiseres bortsett fra at megler senest før oppgjør fant sted burde sørget for at det ble klargjort for selger (klager) at nettoprovenyet etter instruks fra banken skulle overføres til banken som betingelse for sletting av pantet.

Faktura salg nr. 2

Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det mellom klager og innklagede ikke er uenighet om fakturaen som sådan, men at klageren mener at han på grunn av misnøyen med innklagedes håndtering av salget av den andre eiendommen, hadde rett til å fri seg fra avtalen. Oppdragsavtalen er ikke fremlagt, og nemnda har derfor ikke grunnlag for å ta stilling til hvorvidt fakturaen er i samsvar med oppdragsavtalen, ved tilbakekall av oppdrag.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.