Saksfremstilling:
Klageren kjøpte enebolig med tomt gjennom innklagede i april 2004.
Klageren hevder innklagede er å laste for feil opplysninger vedrørende arealet.
Faglig leder ved foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren kjøpte en eiendom gjennom innklagede, og overtok denne 2. april 2004. I henhold til salgsoppgaven var tomten på 900 kvm. Etter bygging av garasje på tomten, oppdaget klageren at det var lite areal igjen til plenområde. Ved undersøkelser hos kommunen, viser det seg at det ikke finnes målebrev på eiendommen. Klageren innhentet skylddelingsforretning for parsellen, og tomtearealet har vist seg å være kun 600 kvm.
Klageren føler seg lurt når det dreier seg om arealsvikt på ca 30 %. Klageren vil få begrensninger i forhold til fremtidig bygging på tomten.
Innvendig areal er heller ikke ordentlig oppmålt. Boa var oppgitt å være 85 kvm. Etter at en takstmann har foretatt en ny oppmåling, viser det seg å være en svikt på 6-8 kvm.
Innklagede anfører:
Salget ble gjennomført på normal måte, og det ble innhentet dokumentasjon fra selger, kommune og tinglysningsmyndigheter. Reklamasjonen her gjelder avvik på tomtearealet. Tomten var utskilt i et jordbruksområde, og på befaringen var selgeren tydelig på at eiendommen var ca 1 mål. Selger tilkjennegav meget god kjennskap og kunnskap om eiendommen, og påviste ca areal. Innklagede innhentet skylddelingspapirer. Her var det ingen kart – kun målsetting og lengderetninger. Ved gjennomgang av papirene og salgsoppgaven sammen med selgeren, fant innklagede ikke grunn til å betvile tidligere opplysninger om tomtearealet. Arealet ble derfor oppgitt til å være ca 900 kvm i salgsoppgaven.
Det har ikke vært mulig for innklagede å sammenholde skylddelingspapirer for å gjøre utregninger mht. areal, og konkretisere rundt en eventuell mangel. Reklamasjonen har også vært rettet mot selgeren v/ eierskifteforsikringsselskapet. Det er inngått forlik mellom partene, hvor også arealavvik på tomten er omfattet.
Innklagede avviser derfor reklamasjonen, fordi klageren allerede har mottatt erstatning for forholdet. Innklagede var innkalt som vitne i rettssaken, men partene inngikk forlik i saken.
Innklagede stiller spørsmål ved om det er grunnlag for å kunne kreve erstatning to ganger for samme mangel. Innklagede hevder i den forbindelse at reklamasjonen ikke er gjort innen rimelig tid, både mht. saken på dets tidlige stadium, og nå i avslutningen ca 2 mnd etter inngått forlik.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren hevder forliket med selgeren/eierskifteforsikringsselskapet omfatter mangler ved boligen pga. lekkasje m.v. Forliket fastsatt ikke verdien av arealsvikt på tomten, men summen av utvendig og innvendig arealsvikt samt andre mangler ved boligen utgjorde grunnlaget for forliket.
Klageren mener det er merkelig at innklagede kan unndra seg plikten til å foreta oppmåling av innvendig areal, samt innhente offentlige opplysninger om tomtearealet. I følge klageren har en takstmann antydet kr 11000 pr kvm for arealsvikten.
Klageren har vært i kontakt med Statsarkivet, og de har opplyst at innklagede ikkehar vært i kontakt med dem vedrørende opplysninger på den aktuelle eiendommen.
Klageren mener det er urimelig at innklagede påberoper seg for sen reklamasjon, fordi partene har hatt telefonisk kontakt underveis.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Eierskifteforsikringsselskapet har opplyst at avviket på tomtearealet er avgjort ved forlik.
Innklagede fastholder for øvrig sine tidligere anførsler. Innklagede vil samtidig opplyse at de alltid gir kunder generell informasjon vedrørende fristavbrytelse i en reklamasjonssituasjon.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke
Klagen gjelder primært påstått arealsvikt på tomtearealet. I tillegg hevder klageren at boligen er ca 7 kvm mindre enn opplysningene i salgsoppgaven.
Slik Reklamasjonsnemnda leser forliket med selgeren v/ eierskifteforsikringsselskapet, har klageren her fått erstatning for arealavviket på tomten. Klageren har ikke dokumentert å ha lidt et ytterligere tap som ikke omfattes av forliket. Saken avvises for så vidt gjelder arealavviket på tomten.
For ordens skyld presiseres at en eiendomsmegler ikke har noen generell plikt til selv å foreta en fysisk oppmåling av arealet, men at megleren selvsagt må redegjøre for hvor han har fått opplysningene fra dersom tomtearealet angis i salgsprosessen. En eiendomsmegler har ingen plikt til å innhente opplysninger fra statsarkivet. Det er videre feil å anslå klagerens tap på en matematisk måte slik denne takstmannen skal ha gjort.
Når det ikke foreligger målebrev, er det kritikkverdig at innklagede ikke har gitt klar informasjon om at tomtearealet er usikkert. På grunn av forliket får denne feilen ingen betydning for innklagede.
Klagerens påstand om innendørs arealavvik er ikke dokumentert.
Konklusjon
Klageren gis ikke medhold.
Oslo, den 29. august 2007
| (sign.) Vegard SyvertsenForbrukerrådets representant | (sign.) Tore Bråthenformann | (sign.) Kåre MælandNorges Eiendomsmeglerforbunds
Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant |