Klage nr. 2020021

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 24. august 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Sørmegleren AS avd. Lund

Saken gjelder:               Meglerens rådgivningsplikt

Saksfremstilling:

Klageren hadde utleggspant i en leilighet som innklagede formidlet. Den ene eieren av leiligheten (oppdragsgiver) bestred at klager hadde panterett, og saken ble brakt inn for tingretten. Under rettssaken ble det fremlagt en e-post som megleren hadde sendt til oppdragsgiveren, der han informerte om at en tinglyst utleggsforretning må slettes før et salg kan skje. Klageren anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å gi villedende rådgivning til sin oppdragsgiver.

Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen førte frem.

Partenes syn på saken:

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren hadde pant i en ideell andel av en leilighet som ble formidlet av innklagede. Den ene eieren av eiendommen bestred eksistensen av utleggspantet, og det ble reist sak for tingretten. Under rettssaken ble en e-post som megleren tidligere hadde sendt til den ene eieren, hans tidligere oppdragsgiver, fremlagt som bevis. I e-posten opplyste megleren om at det er «tinglyst en utleggsforretning på leiligheten som eventuelt må slettes før et salg kan skje». Ifølge klageren har megleren gitt villedende rådgivning, da det ikke finnes rettslig grunnlag for regelen som megleren har skissert. Klageren viser til at poenget med utleggspant er å sikre rettsvern.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det ble inngått oppdragsavtale mellom oppdragsgiver og innklagede i mai 2019. Oppdraget ble senere avsluttet da innklagede fikk opplyst at oppdragsgivers tidligere samboer eide en halvdel av leiligheten, og at vedkommende ikke ønsket å fortsette salget. Megleren informerte oppdragsgiver muntlig om at oppdraget var avsluttet. Tidligere oppdragsgiver henvendte seg senere til innklagede og ba om en skriftlig bekreftelse på hvorfor eiendommen ble fjernet fra nettet. Megleren svarte på henvendelsen som en forlengelse av den tidligere telefonsamtalen. Megleren brukte en uheldig formulering i e-posten, og det er selvsagt ikke korrekt at en utleggsforretning må slettes før salg. Det forelå ingen gyldig oppdragsavtale mellom innklagede og tidligere oppdragsgiver på tidspunktet e-posten ble sendt, og megleren hadde derfor ingen plikt til å følge opp klageren. Innklagede visste ikke at tidligere oppdragsgiver ville benytte e-posten som bevis i saken mot klageren. Dette har megleren opplevd som ubehagelig. Megleren kjente ikke til tvisten mellom klageren og tidligere oppdragsgiver. Innklagede bestrider å ha opptrådt i strid med god meglerskikk.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen fører frem.

Nemnda nevner først at det her er utleggspanthaver som er klager og ikke selgeren. Men nemnda ser ikke grunn til å problematisere dette nærmere.

Det er på det rene at megleren sendte en e-post til selgeren og opplyste at utleggspantet måtte slettes før et salg kan skje, noe som ville forutsette at utlegget ble gjort opp med panthaveren. Innklagede har erkjent at dette var feil. Nemnda finner at meglers feilaktige opplysning her var i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

Nemnda bemerker for øvrig at den feilaktige e-posten ble sendt til selgeren uten at det forelå en gyldig oppdragsavtale, men uten at det har noen betydning i dette tilfellet.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Megleren til Sørmegleren AS avd. Lund har opptrådt i strid med god meglerskikk.