Klage nr. 2020125

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 16. november 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Eiendomsmegler Krogsveen AS avd. Porsgrunn   

v/advokat Mats Aamodt

Eiendomsmegler Krogsveen AS

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse

Saksfremstilling

Partene inngikk oppdragsavtale om salg av klagerens andelsleilighet i juni 2019. Avtalen ble fornyet i januar 2020. Megleren fikk overlevert nøkkel til leiligheten for å avholde visninger.  I perioden megleren hadde tilgang til nøkkelen, ble leiligheten utsatt for flere ulike skader. Som følge av disse hendelsene mistet klageren tillitt til innklagede, og oppdragsavtalen ble sagt opp etter omforent ønske fra partene i april 2020. Klageren hevder at megleren er ansvarlig for misbruket av og skadene i leiligheten hennes og anfører at det foreligger kritikkverdig pliktforsømmelse fra meglerens side som gir grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Innklagede bestrider klagerens krav. Det foreligger ingen «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7 som gir grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Innklagede er representert ved advokat fra eiendomsmeglingskjeden sentralt.

Nemnda kom til at klagen avvises.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført:

Misbruk av leiligheten

Klageren overleverte ekstranøkkel til megleren i forbindelse med at det skulle avholdes visninger i leiligheten. Før nøkkelen ble overlevert, hadde klageren vasket ned hele leiligheten. I tillegg hadde låsesylinderen på døren blitt byttet, slik at ingen nøkler var på avveie. Som følge av dette, var det kun klageren selv og meglerforetaket som hadde nøkkel til leiligheten i perioden den lå ute for salg. Klageren flyttet i forbindelse med salget til sine foreldre, som bodde to timer unna, og benyttet derfor ikke leiligheten i denne perioden.

I utgangspunktet hadde klageren foretrukket fellesvisninger, men ettersom megleren mente at privatvisninger ville lønne seg, hadde hun gått med på det. Det ble den 10. februar 2020 avholdt en privatvisning i leiligheten, som klageren først fikk vite om i etterkant. Da ble hun også gjort oppmerksom på at det var ansvarlig meglers kollega, som hadde avholdt visningen, da han selv var bortreist. Klageren fikk en følelse av at noe ikke helt stemte og valgte å oppsøke leiligheten sammen med et vitne. Det var flere tegn på at leiligheten hadde blitt brukt/bodd i. Etter dette var klageren innom flere ganger. Alle gangene hun oppsøkte leiligheten i perioden innklagede hadde nøkkel, hadde det skjedd ulike ting der. For det første, virket det som om stekeovnen hadde blitt brukt etter at leiligheten hadde blitt vasket, ettersom det var mye fettsprut der. I tillegg var det vann på veggene i dusjen. Videre hadde stuebordet fått flekker nedover siden, tetningslisten over utgangsdøren var revet løs og listen inn til soverommet var opphakket. Røykvarsleren lå videre ved flere anledninger på gulvet, en gang også i flere deler.

Naboen bekrefter i et skriv datert 10. mai 2020 at hun hadde «hørt lyder» fra leiligheten. Hun syntes dette var merkelig, ettersom det var såpass sent på kvelden at hun antok at det ikke kunne dreie seg om visninger.

Som følge av de overnevnte hendelsene, kontaktet klageren innklagede den 27. februar og ba om å få ekstranøkkelen tilbakelevert med den begrunnelse at leiligheten var blitt misbrukt. Den 28. februar hentet en bekjent av klageren nøkkelen. Låsesylinderen i døren ble byttet og etter det har det ikke vært andre i leiligheten.

Klageren er av den oppfatning at det er megleren eller andre i meglers regi som har tatt seg inn i boligen og påført den ulike former for tilsmussing og hærverk. Av den grunn mener klageren det er urimelig at hun skal måtte betale fullt vederlag.

Innklagede har i korte trekk anført:

Avvisning

Saken må avvises da den vil kreve muntlige vitneavhør. Det vises blant annet til den vage uttalelsen fra naboen vedrørende lyder, som er fremlagt som avgjørende bevis.

Misbruk av leiligheten

Innklagede har ikke kjennskap til at andre har benyttet leiligheten i den perioden de hadde nøkkel. Megleren la heller ikke merke til noe unormalt i leiligheten når han var innom og stiller seg uforstående til beskyldningene. Han kjenner hverken til de bakenforliggende årsakene eller de faktiske forhold som klageren viser til. Innklagede oppfordret klageren til å ta kontakt med politiet og anmelde forholdet, dersom hun mente at uvedkommende hadde tatt seg inn i leiligheten og påført den skade.

Det ble totalt avholdt fire visninger i klagerens leilighet. Tre av disse var privatvisninger, og en av dem var en fellesvisning. Det var kun megleren og daglig leder som avholdt visninger i leiligheten og følgelig kun de som har disponert nøkkelen. Det er kun filialens 4-5 ansatte som har tilgang til nøkkelskapet med egen nøkkel. Ekstranøkkelen til klagerens leilighet var kun merket med oppdragsnummer, og ikke adresse. Av denne grunn kunne ingen utenforstående ta seg inn i det låste skapet og identifisere nøkkelen til boligen, med mindre de også hadde tilgang til foretakets datasystemer. I tillegg har filialen alarmanlegg tilknyttet Nokas med kameraovervåkning. Kontoret låses med to låser og alarmen er alltid på om natten. Det var i perioden meglerforetaket hadde tilgang til nøkkelen til klagerens leilighet, ikke meldt om avvik i form av tyveri eller tapte nøkler.

Det foreligger ingen «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» etter eiendomsmeglingsloven § 7-7 som innklagede kan holdes ansvarlig for. Det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Gitt at nemnda likevel skulle komme til at vederlaget må settes ned, kan dette kun gjelde tilrettelegging, kontroll av hjemmel, samt ett visningshonorar. Klageren har kun blitt belastet for fellesvisningen, ikke de tre privatvisningene. Vederlaget utgjør totalt 15 625 kroner.  

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at saken må avvises.

Saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan avklares under nemndas skriftlige saksbehandling. Det vil her blant annet vært nødvendig å høre partene og eventuelle vitner forklare seg.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Saken avvises.