Klage nr:
102/08

Avgjort:
17.09.2008

Saken gjelder:
Meglers utlegg

Foretakets navn:
iHUS Eiendomsmegling Grünerløkka, Grünerløkka Eiendomsmegling AS
Saksfremstilling:

Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Oppdragsavtale er undertegnet 11. mars 2008. Klageren ønsker å få redusert kravet for avisannonsering.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

I forbindelse med salg av boligen, ble klageren anbefalt av innklagede å annonsere i Aftenposten. Dette var en utgiftspost klageren ikke ønsket seg, noe som kom frem i dialogen han hadde med innklagede. Klageren gikk imidlertid med på å annonsere i avisen, etter at innklagede hadde lagt frem et tilbud som virket forlokkende. Med bakgrunn i hvordan innklagede la frem tilbudet om annonsering, og det faktum at klageren tidligere hadde gjort oppmerksom på at han ønsket å holde kostnadene nede, tolket klageren det dit hen at den prisen som ble opplyst i e-post fra innklagede, var den prisen som var gjeldende for ham. Da regningen kom fra Aftenposten viste realiteten seg å være en annen.

Av vedlegg til klagen fremgår:

Klageren ba 31.mars innklagede om å gi ham et prisforslag på annonse i Aftenposten, og han fikk samme dag følgende svar:

«Ring meg hvis du ikke forstår forskjellen:)

Det som er mest solgt er garantipakken der du har 9 stk av den lille annonsen til kr. 9.600,- Her kan du slå sammen 2 små til en stor. Dette kan du da gjøre 4 ganger og ha en liten annonse igjen.»

Slik innklagede formulerte seg, forsto klageren det slik at tilbudet i Garantipakken omfattet ni små annonser for
kr 9 600. Han mottok en faktura fra Aftenposten pålydende kr 26 757. Klageren tok da kontakt med innklagede. Det viste seg at vedleggene som fulgte med svaret fra innklagede den 31. mars, inneholdt prisliste for annonser i Aftenposten. Det ble imidlertid ikke henvist til noen vedlegg i tilbudet fra innklagede og således var klageren ikke klar over disse. Filnavnene ga heller ikke noen umiddelbare assosiasjoner til noe relevant innhold.

Klageren har tatt kontakt med innklagede for å komme til enighet i saken, men innklagede har ifølge klageren ingen forståelse for situasjonen. Klagerne har imidlertid et ønske om å kunne betale det beløpet han ble presentert, eventuelt at partene møtes på halvveien.

Innklagede anfører:

Innklagede var på befaring hos klageren 10. mars 2008. På befaringen ble det forevist salgsbrosjyrer, oppdragsskjema, eksempler på salgsoppgaver, oversikt over avisannonser, samt at det ble forklart gangen i et boligsalg. Salgsoppdrag ble inngått 11. februar 2008.

Det ble i e-mail fra klageren 31. mars bedt om et prisoverslag på annonse i Aftenposten. Innklagede sendte to vedlegg som viser størrelse og priser på annonsene. Samtidig ble klageren oppfordret til å ringe tilbake om han ikke skulle forstå forskjellen. Innklagede viser til teksten i e-mailen, som er referert ovenfor. Klageren beskriver i sin klage at vedleggene (prislistene) i malen av 31. mars ikke ble lest, da det ikke var henvist til dette i mailen fra innklagede. Det faller på sin egen urimelighet at en svært prisbevisst selger, en key account manager i et større selskap, ikke oppdager/leser vedlegget i en e-mail fra sin megler.

Klageren skrev videre i sin e-mai av 31. mars at «Garantipakken ser bra ut». En svært prisbevisst selger som har fått oppfordring om å ringe tilbake om han ikke skulle forstå forskjellen mellom de forskjellige annonsetypene, som skriver tilbake at garantipakken ser bra ut, må man kunne regne med har forstått hva han bestilte.

Klageren har fått seg forelagt prisene på annonser på befaring, på e-mail, samt at selve garantipakke-løsningen er beskrevet per e-mail. Det synes derfor merkelig at klageren i det hele tatt kan stillespørsmål vedrørende dette.

Innklagede bestrider klagerens krav på det sterkeste.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder krav om nedsettelse av kostnadene til avisannonsering.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73

Reklamasjonsnemnda har i denne saken delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet består av Kåre Mæland og Cecilie Asak. Flertallet anfører:

Årsaken til problemet i denne saken ligger i innklagedes formulering av teksten i e-posten av 31.mars 2008 kl 13.48. Teksten i e-posten er uheldig og gir klart inntrykk av at prisen på garantipakken er kr 9.600. Teksten er i tråd med laveste pris oppgitt i «Tilbud ved valg av provisjon», vedlagt oppdragsavtalen. Innklagedes tekstbeskriver pris og antall annonser.Innklagede henviser ikke tilvedlagte vedlegg, og filnavnene på vedleggene gir heller ingen indikasjon på relevant innhold. Etter flertallets syn hadde ikke klageren, etter innklagedes formulering, en spesiell oppfordring til å lese vedlagte vedlegg. Det er innklagedes utydelige tilbudsom er årsaken til misforståelsen, og innklagede bør derfor dekke deler av den ekstrakostnaden somklageren er påført. Det er imidlertid etter flertallets syn rimelig at klager betaler for den nytten han har hatt av de to annonsene.

Når det gjelder fordeling av kostnadene, trodde klageren han skulle betale 9 600 kr for annonsene. Regningen var på 26 700 kr. Differansen utgjør 17 100 kr. Etter flertallets syn må hver av partene betale en halvpart av beløpet på
17 100 kr. Innklagede må derfor betale 8 550 kr til klageren.

Mindretallet, Reklamasjonsnemndas leder, Tore Bråthen, ser slik på saken: Årsaken til problemet i denne saken ligger den uheldige og misvisende formuleringen av prisen på garantipakken. Klageren har imidlertid også selv et ansvar for den uklarhet som foreligger. Av vedleggene fremgikk prisen på garantipakken helt klart. Selger av en fast eiendom har en alminnelig plikt til å sjekke vedlegg til e-poster med tilbud om annonsering og prisopplysninger, som i denne saken. Klageren var tydeligvis godt kjent med bruken av vedlegg til mail siden han selv har sendt mail med vedlegg. Hadde klageren sjekket vedlegget, hadde han ikke hatt noen grunn til å være i tvil om hva som var prisen på garantipakken.

Ved vurderingen av denne saken har det også betydning at innklagede ikke kan ha hatt noen egeninteresse i salget av garantipakken, jf. eiendomsmeglingsloven 2008 § 5-4.

På grunn av innklagedes feil mht. utformingen av prisen på garantipakken, kan mindretallet slutte seg til flertallets syn på fordeling av kostnadene.

Konklusjon:

Innklagede må betale kr 8 550 til klageren.

Oslo, den 17. september 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant