Klage nr. 2020342

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 21. juni 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Meglerhuset Ullevålsveien AS (Eie Eiendomsmegling Fagerborg)

Saken gjelder:               Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt og krav om erstatning

Saksfremstilling

I 2017 kjøpte klageren en andelsleilighet innklagede formidlet for 5 500 000 kroner. Prisantydningen var 5 190 000 kroner. Klageren anfører at salgsoppgaven inneholdt uriktige opplysninger om størrelsen på fellesgjelden, og krever 93 743 kroner i erstatning.

Innklagede bestrider erstatningskravet.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen avvises.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Leiligheten ble markedsført med en fellesgjeld på 232 000 kroner, og det samme fremgikk av akseptbrevet klageren fikk tilsendt etter budaksepten. Men etter kjøpet fikk klageren beskjed fra banken om at fellesgjelden var på 419 000 kroner. Klageren har inngått et forlik med selgeren hvor selgeren dekker halvparten av differansen mellom den markedsførte og den faktiske fellesgjelden, men klageren har ikke frafalt kravet mot innklagede. Megleren har hele tiden vært klar på at innklagede ikke har noe med saken å gjøre.

På visningen sa megleren at de månedlige fellesutgiftene kom til å øke. Da klageren spurte om fellesgjelden kom til å gjøre det samme, svarte megleren nei. Det var de månedlige fellesutgiftene som kom til å øke, og det bare med noen få hundre kroner.

Når det gjelder innklagedes anførsel om at en megler hverken kan eller skal gjøre en beregning basert på opplysningene fra forretningsføreren, skal det ikke være nødvendig for interessentene å gjøre dette selv. I så fall må det fremgå tydelig av salgsoppgaven. Uansett var det umulig for klageren å gjøre beregningen på egen hånd siden det ikke sto hvordan kostnadene skulle fordeles mellom leilighetene. Opplysninger om fellesgjelden burde uansett kommet tydelig frem i salgsoppgaven, og ikke bli gjemt bort under punktet om diverse opplysninger.

Klageren bestrider at han ikke leste salgsoppgaven før han la inn budet.

Det er irrelevant at klageren hadde tilstrekkelig finansering til å kjøpe leiligheten selv om fellesgjelden var høyere enn det markedsførte. Klageren hadde ikke lagt inn et bud på
310 000 kroner over prisantydning hvis han hadde vært klar over den faktiske fellesgjelden.

Det er for øvrig ikke riktig at megleren hentet ut opplysningene fra forretningsføreren på nytt før leiligheten ble markedsført for andre gang i desember. Klageren har vært i kontakt med forretningsføreren på egen hånd, og de har bekreftet at megleren bare hentet ut opplysningene én gang, og det var i august før den første runden med markedsføring.

Klageren krever at innklagede betaler ham erstatning med halvparten av differansen mellom den markedsførte og den faktiske fellesgjelden, det vil si 93 743 kroner.

Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren skrev inn i salgsoppgaven under punktet om diverse opplysninger at borettslaget holdt på med utbedring av fasaden, og at det skulle ettersendes informasjon om hvilken betydning det samlede lånet ville få for husleien. Dokumentene fra generalforsamlingen lå også vedlagt salgsoppgaven.

Leiligheten ble ikke solgt etter første visning, og i slutten av oktober ble den tatt av markedet. I slutten av november ble leiligheten lagt ut på nytt. Selgeren hadde på forhånd spurt styrelederen om det forelå nye opplysninger om fellesgjeld og felleskostnader. I starten av desember sendte styrelederen nye opplysninger til andelseierne. Her gikk det frem at husleien ville øke med 687 kroner i måneden fra og med desember frem til borettslaget hadde blitt ferdig med regnskapet for arbeidet. Endelig økning ville være på mellom 541 og 687 kroner i måneden. Megleren fikk de nye opplysningene senere samme dag, og tok dem inn i salgsoppgaven. Senere på dagen tok megleren inn i salgsoppgaven at det samlede lånebeløpet var 4 000 000 kroner.

Fem dager senere var klageren på visning. Da klageren spurte megleren om fellesgjeld og månedlige felleskostnader, svarte megleren at det var viktig at klageren leste den digitale salgsoppgaven under punktet om diverse opplysninger. Her var viktig informasjon fra styrelederen tatt inn.

Etter visningen spurte klageren om telefonnummeret til selgeren og styrelederen. Megleren antok at klageren ønsket flere opplysninger om økningen av fellesgjeld og månedlige felleskostnader, men det viste seg at klageren aldri ringte styrelederen. Senere samme dag fikk megleren beskjed om at selgeren og klageren hadde inngått avtale om kjøp av leiligheten uten at megleren var involvert.   

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder påstått brudd på meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen avvises. Det er flere uklarheter i saken når det gjelder om og i så fall på hvilken måte klageren fikk informasjon om økningen i fellesutgiftene, herunder økning i fellesgjelden. Dette reiser bevisspørsmål som vanskelig kan avklares under nemndas skriftlige behandling.

Nemnda nevner i tillegg at nemnda har fast praksis på at dersom kjøperen inngår forlik med selgeren uten at innklagede er involvert, kan ikke kjøperen etterpå snu seg mot innklagede og kreve erstattet det man ikke fikk i forliket.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Saken avvises.