Klage nr. 2021049

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 23. august 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Fana Sparebank Eiendom AS (Himla Eiendomsmegling avd. Bergen)

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse

Saksfremstilling

I juli 2020 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Oppdragsavtalen ble fornyet en gang, og boligen ble solgt for 1 550 000 kroner i februar 2021. Klageren er misfornøyd med meglerens håndtering av oppdraget. Hun har særlig anført at megleren som fikk oppdraget aldri kom tilbake til henne etter ferien. I stedet ble oppdraget håndtert av en annen megler i omtrent syv måneder. Klageren krever at vederlaget settes ned til 5 000 kroner.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

I juli 2020 inngikk klageren oppdragsavtale med megler A (ansvarlig megler). Klageren ønsket at akkurat denne megleren skulle forestå salget av leiligheten, ettersom han året før hadde gjennomført et raskt og enkelt salg av en annen leilighet i sameiet. Megler A var på befaring før oppdraget ble inngått. Megleren fortalte at han skulle på ferie i august, og det ble avtalt at han skulle komme tilbake til oppdraget når ferien var over, og at megler B skulle håndtere oppdraget i mellomtiden. Klageren finner det merkelig at megler A valgte å komme på befaring når han visste at han snart skulle ha ferie og overlate oppdraget til en annen megler. Megler A burde heller overlatt befaringen til megler B.

Megler A tok ikke kontakt med klageren etter ferien, til tross for det som var avtalt. Megleren som kun skulle fungere som «feriemegler», fortsatte å jobbe med oppdraget fra starten av august 2020 til slutten av januar 2021. Siden megler B aldri hadde vært innom leiligheten, hadde han ingen særlig kunnskap om boligen. Klageren ønsket at megler A skulle gjennomføre salget, noe han måtte ha forstått. Megler A kunne ikke etter eget ønske la være å komme tilbake til oppdraget.

Klageren har en helt annen opplevelse av teamarbeidet hos innklagede enn hva de selv beskriver. Klageren har også tidligere solgt en annen eiendom gjennom innklagede, men ba den gangen ikke om noen bestemt megler. Hun hadde tidlig i prosessen spurt om å få bytte megler, noe innklagede hadde svart var helt umulig. Innklagede var ikke behjelpelig med å finne en annen megler, og mente at klageren heller kunne si opp oppdraget dersom hun ikke var fornøyd. På bakgrunn av disse tidligere erfaringene, var klageren sikker på at det ikke var nødvendig å kontakte megler A etter ferien, for at han skulle fortsette oppdraget. Klageren hadde tross alt bedt om å få megler A fra starten av.

I slutten av januar 2021 tok klageren kontakt med megler A, med et ønske om å sette ned prisantydningen i håp om å få til et salg. Klageren fikk da beskjed om at hun måtte fornye oppdraget ettersom det hadde gått syv måneder siden oppdragsinngåelse. Klageren valgte å fornye oppdraget da hun uansett måtte betale 20 000 kroner ved avslutning av oppdraget. Megler A kom tilbake til oppdraget i januar 2021, etter at prisantydningen var satt ned. Det virket som megler A nå hadde tro på at leiligheten ville bli solgt raskt, og at forbindelsen til klageren ville ta slutt. Leiligheten ble solgt 9. februar 2021.

Klageren er misfornøyd med gjennomføringen av salget, og føler seg lurt av megler A. I motsetning til hva innklagede har anført, har klageren aldri gitt utrykk for å ha vært fornøyd med megler B sin håndtering av oppdraget. Klageren krever at innklagede frafaller sitt krav om betaling, foruten kostnadene til eierskifteforsikringen, som hun har sagt seg villig til å betale. Alt i alt mener hun at innklagede har krav på 5 000 kroner i betaling for oppdraget.

Innklagede har i korte trekk anført:

Ettersom megler A skulle på ferie i august, ble det avtalt at megler B skulle overta oppdraget. Det fremgikk av oppdragsavtalen at megler B kunne jobbe med oppdraget. Det er en del av konseptet til innklagede at de ansatte samarbeider selv om det alltid vil være én ansvarlig megler. Selv om megler A befarte eiendommen i juli 2020, samarbeidet de ansatte internt i team, slik at spørsmål uansett ville kunne besvares på en tilfredsstillende måte.

Megler B hadde en del kontakt med klageren gjennom sommeren, ettersom det kom flere henvendelser om privatvisninger. Klageren virket på dette tidspunktet svært fornøyd med innklagedes tjenester. I perioden september-desember var det lite interesse for eiendommen, før det i desember kom nye henvendelser om privatvisninger.

I januar 2021 tok klageren kontakt med megler A med ønske om å sette ned prisantydningen. Klageren uttrykte samtidig at hun ønsket at han håndterte oppdraget i den videre prosessen, noe han også gjorde. Megler A fikk fornyet oppdraget og satte ned prisantydningen i slutten av januar. Eiendommen ble solgt i begynnelsen av februar.

Klageren har anført at det var viktig for henne at megler A skulle bistå med salget. Dette ønsket fikk hun oppfylt ved oppdragsfornyelsen i januar 2021. Dersom det var spesielt viktig for klageren, burde hun gitt utrykk for dette på et tidligere tidspunkt. Innklagede mente det var best at megler B, som hadde hatt mest kontakt med interessentene, ble stående som kontaktperson også etter ferien. Til tross for at megler B har stått som kontaktperson i en periode, var det megler A som stod som ansvarlig megler for oppdraget gjennom hele prosessen.

Klageren har virket fornøyd med jobben innklagede gjorde. Da oppdraget gikk ut på tid, hadde hun mulighet til å bytte til en annen megler. Klageren valgte i stedet å fornye oppdraget, noe som ofte er et tegn på at man er fornøyd med jobben som er blitt gjort så langt.

Innklagede kan ikke se at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

For at det skal være grunnlag for vederlagsnedsettelse, må megleren har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Det forhold at en annen megler fortsatte å arbeide med oppdraget etter at den opprinnelige megleren var tilbake fra ferie, kan ikke gi grunnlag for vederlagsnedsettelse. Det fremgikk av oppdragsavtalen at den andre megleren også kunne arbeide med oppdraget. Det er ikke sannsynliggjort at det var avtalt at det bare var den første megleren som skulle arbeide med salget.

Klageren har ikke anført andre forhold som kan gi grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon  

[Klageren] gis ikke medhold.