Klage nr. 2021232

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 2. mai 2022.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS avd. Kongens gate 2

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse.

Sakens spørsmål og bakgrunn

I 2021 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Boligen ble solgt for 2 890 000 kroner. Klageren har trukket frem flere forhold ved meglerens håndtering av salgsoppdraget som hun mener er kritikkverdige. Spørsmålet er om det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra meglerens side, som tilsier at det er grunnlag for nedsettelse av meglerens vederlag.

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Tidlig i salgsprosessen oppdaget klageren at markedsføringen ikke inneholdt opplysninger om at kabel-TV og internett med god hastighet var inkludert i felleskostnadene. Til tross for at sameiet ikke gav oppdatert informasjon om dette, kunne megleren likevel ha spurt klageren. I markedsføringen burde det også vært opplyst om sameiets trimrom og takterrasse, selv om disse fasilitetene ikke var toppmoderne. Videre var det heller ikke nevnt noe om boden.  

Bud ble akseptert 19. august 2021, og overtakelse ble avtalt til 6. september. Megleren hadde forut for overtakelsen opplyst at dette var den ene dagen klageren måtte møte opp. Klageren ble ikke opplyst om muligheten til å gi en annen person fullmakt til å overlevere eiendommen på hennes vegne. For å kunne møte opp på overtakelsen måtte klageren ta seg fri fra jobb, noe som resulterte i en lavere månedslønn enn ellers. I tillegg skapte det problemer for henne på privaten.

Overtakelsen viste seg å bli en rotete prosess, da oppgjør ikke var mottatt på meglers klientkonto. I den forbindelse hadde klageren og kjøperen forsøkt å ringe megler, uten å få kontakt. Megleren hadde forut for overtakelsen ikke gitt beskjed om at han ville være utilgjengelig for spørsmål den dagen. Han hadde imidlertid frarådet klageren å utlevere nøklene til kjøper, selv om overtakelsen var den eneste dagen klageren var i byen. Klageren fikk ingen veiledning utover dette, hverken før eller etter overtakelse. Klageren savnet blant annet informasjon om fordeling av husleie i en situasjon hvor nøklene ikke ble utlevert på overtakelsen. Megler sørget ikke for at klageren hadde et forsvarlig beslutningsgrunnlag på overtakelsen, og gav lite eller ingen informasjon om hvilke valgmuligheter hun hadde.

Klageren antok at megleren ville være til stede på overtakelsen, og at megler i motsatt fall ville håndtere det praktiske rundt oppgjør, herunder husleie. Det ble i ettertid mye rot knyttet til oppgjøret. Klageren sendte flere SMS til kjøper, uten å få svar. Noe som igjen medførte stress for klageren.

I forbindelse med utbetalingen av oppgjøret, hadde innklagede fakturert ekstra for at boligen ble annonsert som «ukens bolig». Klageren hadde ikke samtykket til slik annonsering, og gav beskjed til innklagede om dette. Tilbakemeldingen var at tjenesten visstnok var spandert av megler, og at hun skulle få beløpet refundert. Klageren ventet flere dager på at beløpet skulle komme inn på hennes konto, uten at noe skjedde. Hun purret på innklagede, og fikk til svar 14. september 2021 at pengene stod til utbetaling den samme dagen.

Da klageren enda ikke hadde mottatt beløpet 19. september 2021, sendte hun enda en purring, og fikk til svar at det skulle undersøkes på nytt. Pengene ble til slutt mottatt
21. september 2021. Hvis det ikke hadde vært for at klageren gjorde arbeid i hvert steg av prosessen, og fulgte med på at ting ble gjort riktig, hadde hun blitt trukket for en tjeneste som hun aldri samtykket til. Dessuten medførte innklagedes ordning med å etterbetale beløpet at det var innklagede, og ikke klageren, som fikk renter av beløpet.

Gjennomføringen av oppdraget bar preg av slurvete arbeid og lite prioritet fra meglerens side. Som en følge av dette har klageren blitt påført betydelig merarbeid og stress under salgsprosessen. Klageren har betalt alt for mye i forhold til den tjenesten innklagede har levert, og krever halvparten av meglerkostnadene refundert.

Innklagede har i korte trekk anført:

I forbindelse med salgsforberedelsene gjorde megler en konkret vurdering av hva som var riktig markedsføring av leiligheten. Basert på erfaring fra tidligere salg i sameiet, hadde markedsføring av trimrom og takterrasse ikke noen god effekt, snarere tvert imot. Fasilitetene tilfredsstilte ikke de forventninger som markedet har til denne type goder. Ettersom internett og TV-løsning finnes i de fleste sameier i dag, var det etter innklagedes oppfatning overflødig å fremheve dette i markedsføringen.

Det var fire interessenter til boligen. Megleren gjorde alt han kunne for å få solgt eiendommen til en best mulig pris. Det krevde betydelig innsats fra megler for å få den salgsprisen som klageren oppnådde. Megleren avholdt visning med interessenten som til slutt kjøpte leiligheten, som henvendte seg til megler mens budrunden pågikk. Interessenten endte med å legge inn et bud som var 90 000 kroner høyere enn budet som allerede lå inne.

I utgangspunktet er det selgeren og kjøperen selv som møter på overtakelsen. Det er ikke noe i veien for at selger stiller med en stedfortreder som overleverer boligen i henhold til fullmakt. Innklagede anbefaler imidlertid at selger selv deltar på overtakelsen, da det er selger som kjenner boligen best og kan gi råd til kjøper. Dersom det var vanskelig for klageren å delta på overtakelsen, kunne hun ha spurt megler til råds om dette. Innklagede kan ikke se at megler har en eksplisitt plikt til å orientere oppdragsgiver om hennes mulighet til å gjennomføre overtakelsen med en fullmektig.

Videre er det ikke alltid megler kan være tilgengelig på telefon. Når megler er på visning, befaring og kontraktsmøter må han bortprioritere inngående telefonsamtaler. Megleren er imidlertid tydelig på at han ringte klageren tilbake ved første anledning da han hadde et ubesvart anrop fra henne.

Når det gjelder avregning av husleien, har partene avtalt at dette gjøres opp mellom partene. Under punkt 3 i kjøpekontrakten fremgår følgende:

«Fordeling av eiendommens driftsutgifter og eventuelle inntekter avregnes direkte mellom partene».

Det er beklagelig at klageren urettmessig ble fakturert med 2 475 kroner for «ukens bolig». Innklagede utbetalte beløpet ni virkedager etter at klageren mottok eiendomsoppgjøret. Rentene på beløpet utgjør 22 øre, og innklagede har i ettertid valgt å utbetale 10 kroner til klageren i forrentning. Selve eiendomsoppgjøret ble for øvrig utbetalt svært raskt, fire dager etter overtakelsen.

Med dette har innklagede ikke opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen fører delvis frem.

Det fremgikk hverken av salgsoppgaven eller Finn-annonsen at kabel-TV og internett, sameiets trimrom og takterrasse, eller bod var omfattet ved salget av leiligheten. Etter nemndas syn måtte dette i hvert fall ha fremgått av salgsoppgaven. Men klager har selv erkjent at hun så at det ikke var opplyst noe om kabel-TV/internett uten å ta dette opp med megler.

Når det gjelder spørsmålet om megler skulle ha opplyst til klageren om at hun kunne la en annen person (fullmektig) gjennomføre overtakelsen, finner nemnda at dette ikke kan føre frem. Hvis megler skulle ha noen forpliktelse i den forbindelse, måtte dette på en eller annen måte ha vært et tema mellom megler og klager forut for overtakelsen.

De øvrige forhold som klageren har vist til i klagen, kan ikke føre frem da det dels står påstand mot påstand som nemnda ikke kan ta stilling til.

Nemnda har kommet til at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Megler har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse». Vederlaget nedsettes skjønnsmessig med 3 000 kroner. Nemnda nevner at § 7-7 gjelder kun vederlag og ikke utlegg megler har hatt for klageren. Vederlagsnedsettelse forutsetter ikke at klageren har lidt et økonomisk tap.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS avd. Kongens gate 2 må kreditere [klageren]
3 000 kroner av vederlaget.