Klage nr:
219/08

Avgjort:
25.03.2009

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen

Foretakets navn:
EiendomsMegler 1 Bodø
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. mars 2009. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann
Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klagerne solgte en bolig gjennom innklagede som eiendomsmegler. Tvisten gjelder om innklagede er erstatningsansvarlig da det har vist seg at klagerne ikke har eierskifteforsikring.

Innklagede er representert ved advokat i saken. I femstillingen benyttes betegnelsen «innklagede».

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Da klagerne skulle selge huset sitt i 2003, ble innklagede kontaktet. Innklagede fikk beskjed om at klagerne skulle tegne eierskifteforsikring, noe som ble krysset ut i oppdragsskjema.

Da huset ble solgt, var klagerne hos innklagede for å undertegne diverse papirer. De fikk da overlevert forsikringsbevis fra innklagede, som innklagede hadde signert og stemplet. Klagerne trodde dette da skulle være i orden.

Etter cirka to år ringte innklagede og fortalte at det ble en feil med forsikringen. Klagerne ba innklagede ordne opp i dette, noe innklagede ifølge klagerne sa at han skulle gjøre. Klagerne ringte innklagede etter noen uker og fikk bekreftet av daglig leder at forsikringen var i orden.

Etter fem år fremmet kjøperen krav mot klagerne. Klagerne ringte innklagede og spurte ham om hvordan de skulle forholde seg. Innklagede fortalte at kjøperen hadde vært innom kontoret og fått beskjed om å rette kravene til forsikringsselskapet.

Etter en stund kom det svar fra forsikringsselskapet om at det var gitt beskjed fra innklagede om at klagerne ikke skulle ha forsikring og at selskapet ikke kunne påta seg ansvar i saken. Forsikringsselskapet viste til egenerklæringsskjemaet hvor det ikke sto avkrysset i rubrikken om at klagerne ønsket å tegne forsikring. Skjemaet var heller ikke undertegnet av klagerne. Klagerne spør om det er vanlig å sende inn slike skjema uten å forvisse seg om at skjemaene er utfylte eller i det minste underskrevne.

Da klagerne kontaktet innklagede ved daglig leder, sa han at klagerne hadde gitt beskjed, like etter salget, om at de ikke skulle ha forsikringen, noe som er fullstendig ukjent for dem.

Da klageren kontaktet innklagedes saksbehandler husket ikke saksbehandleren som hadde forestått salget dette, og heller ikke da han kontaktet klageren to år senere.

Klagerne synes dette er noe merkelig og en spesiell sak for innklagede. Klagerne tror ikke det er vanlig å kontakte selgerne to år etter salget for å fortelle at forsikringen ikke er i orden.

Klagerne kontaktet advokat i saken men innklagede ønsker ikke påta seg ansvar. Klagernes kontakt med advokat er nå avsluttet.

Klagerne ønsker å få dekket sine utgifter som har vært på cirka 90 000 kroner utenom advokatutgiftene.

Innklagede anfører:

Innklagede er uenig i klagernes saksfremstilling.

Innklagedes saksbehandler, som for øvrig har sluttet, har meddelt at klagerne tok kontakt og avlyste forsikringen slik at de ikke skulle bli belastet for egenandelen ved oppgjøret. På dette tidspunktet var forsikringen effektuert, men forsikringsselskapet gikk med på å frafalle kravet om egenandel samt annullere forsikringen. Innklagede mener det har de største formodningene mot seg at innklagede ville gjøre dette uten at det varinstruks fra klagerne.

Innklagede påpeker at det er rart at klagerne tok kontakt med innklagede etter to år grunnet telefon fra innklagede om at det var noe feil med forsikringen. Innklagedes daglige leder kan ikke erindre samtalen eller å ha uttalt at forsikringen var i orden.

Innklagede mener det er uheldig at det ble utstedt et forsikringsbevis, noe som trolig skyldtes at det først var «bestilt» forsikring av kunden. Innklagede påpeker at en slik utsendelse ikke har en rettslig betydning.

Innklagede mener Nemnda må avstå fra å ta stilling til denne saken fordi klagernes påstander er udokumenterte.

Klagerne har også fremsatt et krav på 90 000 kroner uten dokumentasjon. Innklagede mener det ikke foreligger et påvist gyldig ansvarsgrunnlag ei heller et dokumentert tap eller årsakssammenheng og at innklagede derfor må frifinnes.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerne fremholder at deres framstilling av saken er korrekt og opplyser at innklagedes saksbehandler som har sluttet er tilsluttet innklagedes kjede gjennom en annen avdeling.

Klagerne bestrider at innklagede har bedt om dokumentasjon for kravet på 90 000 kroner og at han har bedt om innsyn i saken ovenfor kjøperen.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om erstatning på grunn av manglende tegning av eierskifteforsikring.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Partene forklarer seg ulikt når det gjelder om klagerne ønsket forsikringen eller om den ble trukket. Der partene forklarer seg ulikt kan ikke Reklamasjonsnemnda legge den ene partens saksfremstilling til grunn. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning krever saken en ytterligere bevisførsel for å få klarlagt faktum.

Reklamasjonsnemnda har forsøkt å innhente ytterligere dokumentasjon fra begge parter uten at dette er fulgt opp fra partenes side.

På denne bakgrunn avvises klagen.

På generelt grunnlag vil Reklamasjonsnemnda påpeke at eiendomsmegler må sørge for dokumentasjon for vesentlige forhold i salgsprosessen.

Konklusjon:

Klagen avvises.