Klage nr:
67/08

Avgjort:
11.06.2008

Saken gjelder:
Budgivning

Foretakets navn:
Ring Eiendomsmegling, Hallingdal eiendomsmegling AS
Saksfremstilling:

Klageren kjøpte ved kjøpekontrakt av 30. november 2006 en fritidseiendom gjennom innklagede som megler. Kjøpet ble senere hevet. Klageren krever dekket sine kostnader av innklagede.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren hevder at det har vært et fiktivt bud i budrunden. Klagen har vært fremmet for Kredittilsynet med påstand om at saksbehandleren skulle fratas bevilling. For Reklamasjonsnemnda fremmer klageren et erstatningskrav.

Ved inngåelse av kontrakt ble klageren og hans kone informert om at det forelå et bud på kr 4 100 000 og at klageren minst måtte gå opp til kr 4 200 000, noe som også ble gjort. Det hadde aldri vært noe bud på kr 4 100 000 hos innklagede, men et bud på kr 4 000 000 hos meglerforetaket som tidligere hadde eiendommen for salg. Da klageren konfronterte innklagedes saksbehandler med dette, nektet han for det og fastholdt at han ikke visste om dette. Klageren viste da til innklagedes egne vedtekter hvor det står at kjøper kan be dokumentert de budene som var gitt, uten at han noen gang kom tilbake med opplysninger om dette, til tross for mange skriftlige og muntlige purringer.

Som tidligere opplyst ble kontrakten hevet, da med krav fra selgerens advokat om dekningssalg, som senere ble gjennomført.

Saken har ifølge klageren påført ham store belastninger i meget lang tid for å få saken løst og få tilbake sine utlegg. Klageren er påført kostnader på kr 91 549,63 for å trekke kjøpet og få tilbake depositumet. Innklagede har ifølge klageren beregnet seg provisjon to ganger, altså også ved første gangs salg til klageren på falske premisser.

Innklagede anfører:

Klagen gjelder en hytteeiendom som innklagede har hatt et eiendomsmeglingsoppdrag på. Det er inngått avtale om salg av eiendommen mellom klageren og selgere datert 20. november 2006. Klageren har i etterkant av kjøpet fremsatt krav om heving overfor selger og har også fremsatt krav om økonomisk kompensasjon fra innklagede for det tap han hevder å ha lidt. Klageren er begrenset til klagerens påstand om at innklagede har videreformidlet fiktive bud, og på denne måte fått klageren til å betale mer for eiendommen. Innklagede begrenser fremstillingen til dette spørsmålet.

Klageren har vært representert ved advokat. Under punkt 2 i brev fra klagerens advokat av 14. mars 2007 gis en redegjørelse for klagerens syn på saken. Det sentrale er at klageren hevder at innklagede den 13. november 2006 skal ha presentert et fiktivt bud på kr 4 100 000 for ham. Dette er bestridt av innklagede.

Eiendommen hadde tidligere vært lagt ut for salg gjennom et annet meglerforetak. Eiendommen ble ikke solgt, og selgeren valgte å bytte eiendomsmegler til innklagede.

Innklagedes saksbehandler bestrider at han har sagt at det foreligger et bud på kr 4 100 000 på eiendommen. Det som er korrekt, er at han opplyst klageren om at det i forbindelse med at eiendommen lå ute for salg gjennom det andre meglerforetaket ble mottatt et bud på «over fire millioner» som ble avslått. Dette var basert på opplysninger som selgeren har gitt saksbehandleren hos innklagede.

Innklagede har i etterkant fått bekreftet fra det første meglerforetaket at selgeren har avslått et bud på kr 4 000 000 og at han deretter fremsatte et motbud på kr 4 325 000 som er avslått av kjøperen.

Innklagede bestrider at klageren har fått opplyst at det fantes et bud på kr 4 100 000 verken hos innklagede eller hos andre eiendomsmeglere. Det er her uenighet om hva som er blitt sagt av innklagedes saksbehandler. Dette er et spørsmål som vil være gjenstand for bevisføring i form av vitneavhør, noe som ikke er mulig for Reklamasjonsnemnda. Innklagede ser det derfor slik at saken ikke er egnetfor avgjørelse i Nemnda og bør henvises til behandling i de ordinære domstolene.

Klagerens ytterligere anførsler:

Det helt vesentlige i saken er opplysningene som klageren fikk ved besøk hos det første meglerforetaket. Der ble det opplyst, og også vist på dataskjermen, at det var lagt inn et bud på kr 4 000 000 som ikke ble aksepter av selgeren.

Oppdraget ble da gitt til innklagede som skulle forestå salget videre. Det ville jo også være helt usannsynlig at det første meglerforetaket/selgeren ikke skulle opplyse innklagede om dette budet. Det uttales nå at den første megleren bare «nevnte et bud på over 4 mill. til oss, som jo må virke helt meningsløst og uakseptabelt for oss». At klageren skulle godta en slik vag uttalelse i en så viktig sak/budrunde, er ifølge klageren helt usannsynlig. Derimot fikk klageren presentert det tidligere faste budet på kr 4 100 000 og ble bedt om å gå opp til minst kr 4 200 000. Saksbehandleren hadde svært dårlig tid, men ba klageren gå og ta en kaffe og snarest komme tilbake og gi sitt bud, noe han også gjorde. Det var en sekretær til stede da, men om hun kunne/ville huske er kanskje et problem så lenge etterpå. I hvert fall er det klart at klageren ville forlange å få vite eksakt bud fra tidligere, før han ville gi sitt bud.

Det er helt uriktig å påstå at innklagede i etterkant har fått opplyst om budet på kr 4 000 000. Dette skulle altså ha fremkommet etter at klageren ga sitt bud og for øvrig over ett år etter at oppdraget ble gitt til innklagede. Det må derfor synes helt klart at saksbehandleren bevisst unnlot å opplyse om dette, selv om han visste om det hele tiden. Klageren bestrider også innklagedes advokats uttalelse om at saken ikke skulle være gjenstand for avgjørelse i Reklamasjonsnemnda, da sakens fakta burde være mer enn nok til en avgjørelse.

Klageren fastholder sin påstand om at innklagedes saksbehandler bevisst fremkom med et fiktivt bud for å presse prisen opp og han fastholder sitt tidligere krav om erstatning.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder påstand om fiktiv budgivning og krav om erstatning på grunn av kostnader i forbindelse med fragåelse av kjøpsavtalen.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Klagen har vært sendt Kredittilsynet som har vist klageren til Reklamasjonsnemnda uten å ta stilling i saken.

Klageren anfører at hans bud ble inngitt på grunnlag av uttalelse fra innklagede om at det forelå et bud på
kr 4 100 000, dette er bestridt av innklagede. Der hvor det er påstand mot påstand og forholdet ikke kan dokumenteres skriftlig, vil Reklamasjonsnemnda ikke kunne vektlegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres. Saken blir derfor å avvise.

Klageren er etter mottak av klagen informert om at Reklamasjonsnemndas avgjørelser baserer seg på «skriftlig dokumenterbare påstander», og at Nemnda i saker hvor det er ord mot ord ikke vil kunne vektlegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres. Klageren ønsket likevel å få saken vurdert av Reklamasjonsnemnda.

Konklusjon:

Klagen avvises.

Oslo, den 11. juni 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant