Klage nr:
046/09

Avgjort:
13.05.2009

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen/budgivningen

Foretakets navn:
Terra Eiendomsmegling Sagene og Bjølsen, Sagene og Bjølsen Eiendomsmegling AS
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 13.mai 2009. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Cecilie Asak, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren solgte en leilighet gjennom innklagede som eiendomsmegler. Klagen gjelder påstand om manglende oppfølgning av interessent.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren mener at manglende oppfølgning av interessent/potensiell budgiver har resultert i mulig økonomisk tap for klageren. Leiligheten ble lagt ut for salg i begynnelsen av desember 2008 og interessen var laber. Leiligheten ble lagt ut på nytt i februar med nedjustert prisantydning.

Det ble avholdt visning 28. februar og 1. mars. Tirsdag 3. mars ble eiendommen solgt til en pris 45 000 kroner under prisantydningen. Det var to budgivere.

Den 10. mars ble klageren kontaktet av en interessent som fortalte at hun og samboeren hadde vært interessert i leiligheten. De hadde hatt finansieringsplan klar, og hadde i forkant av visningene hatt kontakt med innklagede per e-post og telefon og bedt spesifikt om å bli holdt orientert om eventuelle bud. Klageren ba interessenten sende en skriftlig redegjørelse vedrørende dette. Redegjørelsen er vedlagt klagen.

Innklagede har ifølge klageren sagt at han ikke kan huske om interessenten ba om å bli oppdatert på eventuelle bud eller om han bekreftet at han ville gjøre det. Videre synes innklagedes argumentasjon å være at interessenten selv kunne vært mer aktiv og det ble påpekt at ingen kjøper en leilighet uten å ha vært på visning. Etter klagerens oppfatning er interessentens redegjørelse svært troverdig, også når det gjelder årsaken til at de ikke hadde vært på visning. Interessenten var bortreist, men kjente området godt og hadde vært på visning i en lignende leilighet tidligere.

Klageren mener det er ett punkt i telefonsamtalen i forkant av visningene 28. februar og 1. mars som er avgjørende for klagen. Interessenten ba da om å bli orientert om eventuelle bud og innklagede ga interessenten en forventning om at det ville skje.

Klageren konkluderer med at interessenten hadde god grunn til å forvente å bli oppringt og god grunn til å være skuffet da dette ikke skjedde. Klageren mener dette har fått direkte konsekvens for ham som selger.

Klageren opplyser

– interessenten har ikke personlig tilknytning til klageren

– interessenten tok uoppfordret kontakt med klageren

– interessenten har ingen økonomiske motiver for sin henvendelse

– interessenten har redegjort skriftlig for sin erfaring og hadde ikke noe i mot at det skulle brukes i en klagesak

– for klageren er det åpenbart at interessenten mener klageren kunne oppnådd en høyere pris

– interessenten husker tydelig hva som ble sagt i telefonsamtalen med innklagede og er villig til å stå ved dette i klagesaken og eventuelt andre sammenhenger

– innklagede sier han ikke husker hva som ble sagt i samtalen

– interessenten skrev en epost til innklagede og spurte hvorfor han ikke ble orientert om budgivningen. Innklagede svarte at det kokte bort i prosessen.

Klageren sitter igjen med en velbegrunnet frykt om at han har gått glipp av et ikke ubetydelig beløp ved salget. Ut fra uttalelsene til interessenten er det ifølge klageren rimelig å anta at interessenten ville strukket seg til prisantydningen på
2 580 000 kroner. Klageren påpeker at det også er uklart hva som hadde skjedd om budene hadde nådd prisantydningen.

Klageren mener innklagede at han på grunn av innklagedes manglende oppfølgning ikke har fått ut potensialet som lå i markedet. Klageren mener en rimelig kompensasjon er det samme beløpet han betalte for meglertjenesten,
45 000 kroner. Beløpet tilsvarer også avviket mellom oppnådd pris og prisantydningen.

Innklagede anfører:

Leiligheten ble lagtut i slutten av november 2008. Innklagedes foretak skiftet profil fra en kjede til en annen ved nyttår og annonsen ble lagt ut på nytt i den forbindelse.

Det var god interesse på visningen 28. februar og 1. mars. Fredag 27. februar fikk innklagede forespørsel om salgsoppgave fra interessenten via annonsen på finn.no. Innklagede sendte salgsoppgave, budskjema og visningstidspunkt.

Interessentene som ikke kunne komme til annonsert visning, fikk invitasjon til å komme på privat visning mandag 3. mars. Innklagede holdt flere private visninger den aktuelle mandagen. Leiligheten ble solgt kvelden tirsdag 3. mars, altså over to togn etter siste annonserte visning.

Innklagede bestrider at interessenten ble oppringt av innklagede og at det i samtalen ble lovet at interessenten skulle følges opp per telefon dersom det kom inn bud. Innklagede bestrider også å ha blitt kontaktet i etterkant av visningene av interessenten.

Dersom interessenten var så ivrige som de hevder overfor klageren, undrer innklagede seg over hvorfor de ikke var mer aktive i prosessen etter visning. For øvrig påpeker innklagede at leiligheten hadde ligget til salgs i tre måneder og at interessenten hadde hatt rikelig tid til å kjøpe den i perioden mellom desember 2008 og mars 2009.

Innklagede orienterer om at leilighetene i område er relativt like, men at det er en del sentrale forhold i reguleringsplanen vedrørende prosjekterte nybygg som kan ha stor innvirkning på leilighetene i området hva gjelder lysforhold og utsikt. Dette er ifølge innklagede vesentlige elementer som man bør ta hensyn til på en besiktigelse av leiligheten. Interessenten tok ikke initiativ til en slik visning.

Innklagede mener det er leit når situasjoner som dette oppstår både for selger og for innklagede. Innklagede mener likevel ikke å ha opptrådt klanderverdig i saken og påpeker:

– Leiligheten lå til salgs i tre måneder med flere gjennomførte annonserte visninger. Dersom interessenten var på utkikk etter leilighet i dette området, hvorfor tok ikkeinteressenten kontakt med innklagede tidligere?

– Bakgrunnen for å ikke ta affære når man er interessert i en eiendom kan vanskelig sees på noen annen måte enn at en ønsker å drøye prosessen slik at selger kan være tilbøyelig til å selge til en lavere pris. Innklagede synes det er for enkelt å påstå i ettertid at det kunne vært aktuelt å gå over salgsprisen, spesielt når den aktuelle leiligheten lå så lenge ute for salg.

– Et prosjektert nybygg rett utenfor leilighetens terrassedør er også en viktig sak etter innklagedes mening. Innklagede påpeker at S ikke rettet et eneste spørsmål vedrørende dette.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om erstatning eller vederlagsjustering på bakgrunn av manglende oppfølging av en interessent.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.

Innklagede bestrider klagerens fremstilling hva gjelder telefonsamtalen som skal ha funnet sted etter visningen. Klageren har ikke lagt ved e-posten det henvises til i klagen, der innklagede skal ha sagt at tilbakemeldingen falt bort i prosessen. Det er således uvisst hva som ble sagt over telefon mellom interessenten og innklagede og Reklamasjonsnemnda kan ikke legge den ene partens fremstilling til grunn for behandlingen.

Konklusjon:

Saken avvises.