RFE-2025-177

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 8. desember 2025.

Jan Eivind Norheim, leder
Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:
Utleiemegleren Jessheim AS
Romsaas alle 1
2063 Jessheim

Saken gjelder:
Utleiemegling – Brudd på god meglerskikk

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

Klageren var interessent til to leieobjekter innklagede meglerforetak hadde i oppdrag å leie ut. Klageren har pekt på flere forhold ved utleiemeglers håndtering som han mener er kritikkverdige. Han har blant annet trukket frem at han ble forskjellsbehandlet og diskriminert i forbindelse med valg av leietaker, samt at markedsføringen var villedende. Videre opplevde han manglende informasjon og dårlig kommunikasjon i forbindelse med visningsprosessen på en annen bolig. Spørsmålet i saken er om megler har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av disse to utleieoppdragene.

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Partenes syn på saken

Klageren har i hovedsak anført:
Klageren registrerte seg tidlig for en visning og mottok bekreftelse. Kort tid etter fikk han beskjed om at et eldre ektepar ble valgt, og at klageren likevel ikke ville bli invitert, til tross for bekreftelsen. Begrunnelsen inkluderte også begrepet «barnevennlig», noe som føltes diskriminerende, da klageren har et barn og hans familie var fullt i stand til å leie og ta vare på en slik bolig. Etter samtaler med utleier i etterkant ble det påpekt fra utleier at de ikke hadde noe imot barn.

Klageren ble aldri informert om at visningen ikke ville finne sted. Han tviler sterkt på at klageren hadde blitt informert i det hele tatt, dersom han ikke selv hadde sendt melding og spurt når han kunne få se boligen.

At man valgte en slektning av tidligere leietaker viser at man ikke ga en reell og lik sjanse til de øvrige interessentene. Dette fremstår som uprofesjonelt og diskriminerende.

I tillegg er det alvorlig at annonsen inneholdt ordet “barnevennlig”. Dette burde kun brukes dersom boligen faktisk var egnet for familier med barn. I dette tilfellet er det direkte villedende og feil markedsføringen.

I en annen hendelse med samme meglerkontor, møtte klageren opp til en bekreftet visning til avtalt tid, men megleren lot han ikke komme inn og sa at visningen var over. Dette til tross for at det skriftlig sto at visningen skulle være kl. 18:15.

Klageren mottok en melding på norsk der det sto at visningen var kl. 18.15. han ankom eiendommen kl. 18.17, steg ut av bilen, og så at ingen var til stede. Kl. 18.18 sendte derfor klageren en melding og spurte om visningen fortsatt pågikk. Svaret han fikk var at det nok var for sent. Klageren sendte da tilbake den opprinnelige meldingen fra megleren, som viste at visningen var satt opp til 18.15. Først da fikk han beskjed om at “ja, det stemmer”, men da han spurte om jeg fortsatt kunne komme inn, ble det sagt at det var for sent.

Dagen etter fikk klageren en unnskyldning fra megleren, som hevdet at hun ikke visste at jeg var utenfor huset – til tross for at jeg eksplisitt hadde spurt om jeg kunne komme inn.
Dette tyder på dårlig kommunikasjon og mangel på profesjonalitet.

Jeg mener at begge tilfellene viser alvorlig svikt i behandlingen av potensielle leietakere, herunder mangel på åpenhet og profesjonalitet.

Innklagede har i hovedsak anført:
Det var mange som viste interesse for å leie denne eiendommen. Vanlig prosedyre i slike tilfeller er å først ha dialog med utleier om ønsket type leietaker for boligen. Siden dette var en eldre, kald bolig uten varmekabler osv., var utleier skeptisk til å leie ut til barnefamilier, noe megleren var enig i. Mange av de som meldte interesse for boligen var barnefamilier, men en av de tidligste som viste interesse var et eldre ektepar. De ønsket å flytte fra Nord-Norge for å bo i nærheten av familien sin. Både megler og utleier anså disse som de perfekte leietakerne for denne boligen, og ville prioriterte å la dem få se boligen før de inviterte flere inn på visning. Da det også viste seg at fetteren deres hadde leid denne boligen direkte fra utleier i mange år, var valget enkelt for både utleier og megleren.

På denne bakgrunn var dette paret de eneste som var på visningen av dette huset. Det er forståelig at det var frustrerende for de som ikke fikk muligheten, men det er også utfordrende å la mange se boligen og deretter gi avslag og begrunnelser til alle. Det er ekstra krevende i dagens marked, ettersom det er altfor få boliger til leie. Dette betyr at det er mange som ikke får komme på visning eller leie boliger de er interessert i.

Prosessen med valg av leietaker er ikke den samme hver gang. Det avhenger av antall interesserte, hvor mye tid en har til å ta vare på alle som tar kontakt, hvor mye utleier ønsker å være involvert og mye mer. Dette var den rette leietakeren for denne eiendommen, og utleier syntes det var veldig betryggende at leietakeren var i slekt med personen som tidligere hadde leid eiendommen i mange år.

Megler hadde begrensede engelskkunnskaper og slet med å følge klageren i deres lange telefonsamtale og følte det var vanskelig å forklare disse grunnene godt nok. Dette kan ha ledet til misforståelser. Megler var likevel tydelig på at han gjerne ville anbefalt denne leietakeren dersom han fikk inn en annen eiendom som var relevant, og som passet familien hans. Megleren fikk et veldig godt inntrykk av klageren, men valget falt på noen andre for akkurat denne eiendommen.

Denne saken har ingenting med diskriminering å gjøre, slik som klager hever. Det har ingen ting å gjøre med nasjonalitet e.l., og som megler har forklart klageren flere ganger leier vi ut til utenlandske leietakere daglig/ukentlig. Det er utleiemeglers jobb å finne den beste kandidaten til boligen, og det var slik det ble denne gangen. Meglerforetaket er enig i at «barnevennlig» sannsynligvis ikke burde ha stått i annonsen, men på den annen side er det svært få slike boliger der dette ikke er nevnt, på grunn av hagen og omgivelsene. Det er ikke veldig vanlig at et pensjonistpar viser sin interesse for en slik eiendom, men det skjedde i dette tilfellet. Dermed ble de det foretrukne valget for utleier.

Hvem som kom først med henvendelse på annonsen, har ingenting med saken å gjøre ettersom meglers jobb er å finne den beste kandidaten til boligen, som eieren til slutt vil godkjenne. Selv om klageren ikke ble invitert til denne visningen, betyr det ikke at klageren aldri ble gitt en sjanse. En visning ville ikke endret saken. Klageren var høyt oppe på listen over kandidater på til boligen.

På den andre boligen var det satt opp visning 28. mars 2025. Grunnet stor interesse, og for å unngå utfordringer med for mange deltakere samtidig, valgte megleren å dele opp visningen i tre puljer: kl. 17:45, 18:00 og 18:15. Som vanlig sendte ut SMS bekreftelse til de som hadde meldt interesse, med oppfordring om å bekrefte deltagelse. I stedet for å skrive «Fint om du gir beskjed dersom du ikke kommer», slik han vanligvis gjør, skrev han: «Fint om du gir beskjed om du kommer». Så vidt megleren husker, mottok han ingen bekreftelse fra vedkommende om at han ville møte. Først kl. 18:15 fikk megleren melding fra klageren om at han var fremme. Da forsto megleren at han hadde formulert seg feil, og at det hadde oppstått en misforståelse. Megleren beklaget dette på det sterkeste og la seg flat overfor klageren.

Utleier dro sannsynligvis bare 3–4 minutter før klageren ankom, da megleren ikke hadde hørt noe fra flere etter kl. 18:10. Da megleren forsto situasjonen fikk han dårlig samvittighet, og spurte klageren om han skulle kontakte utleier for å høre om han kunne komme tilbake, men klageren svarte at han allerede hadde reist.

Meglerforetakets meglere har store utfordring med mange av visningene, da det ofte melder seg mange interessenter, grunnet at det er alt for få utleieboliger. Dette gjør at de må organisere visningene annerledes enn tidligere, for å få mer oversikt over hvem og hvor mange som faktisk kommer til å møte opp. Ofte er det dessverre mange som ikke møter opp til tross for avtale.

Heller ikke i denne saken har det noe å gjøre med klageren som person, men rett og slett kun en kjedelig misforståelse som megleren har beklaget for tidligere.

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på omsorgsplikten, herunder brudd på god meglerskikk.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Saken gjelder klagers interesse knyttet til to utleieobjekter, som oppfattes å være håndtert av to meglere ved samme meglerforetak.

Når det gjelder det første tilfellet, der leieobjektet endte med å bli leid ut til et eldre ektepar, kan ikke nemnda se at megler har opptrådt uprofesjonelt eller diskriminerende. Det er utleier som bestemmer hvem avtale ønskes inngått med, og her ble det valgt en leietaker som var i slekt med tidligere leietaker. Dette ble ansett betryggende for utleier og megler, og det eldre paret var de eneste som var på visning. Nemnda mener det var uheldig, og muligens i strid med markedsføringsloven, at boligen var annonsert som «barnevennlig». Meglerforetaket er enig i at dette sannsynligvis ikke burde stått i annonsen, ettersom det var tale om eldre, kald bolig, uten varmekabler. Nemnda har imidlertid ikke grunnlag for å konstatere brudd på god meglerskikk på dette punktet, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3 første ledd.

Når det gjelder det andre tilfellet, der klager ikke fikk deltatt på visning, etter å ha kontaktet megler to minutter etter avtalt tidspunkt, mener nemnda at megler har opptrådt uryddig. Nemnda forstår ikke resonnementet om at megler ved denne anledningen ved en feil hadde bedt om bekreftelse dersom interessenter ville møte opp på visning. SMS-korrespondansen tilsier at klager skulle si fra dersom han ikke hadde anledning, jf. dok 1.1 og 1.2. Nemnda mener at det, ut fra hvordan klager formulerte seg i SMSen kl. 1817, fremsto som om han var på stedet. Nemnda mener at han burde ha blitt håndtert på en mer profesjonell måte, og at forholdet er i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3 første ledd. Nemnda har likevel ikke grunnlag for å konstatere at det har forekommet diskriminering grunnet nasjonalitet, etnisitet mv.

Etter dette har sistnevnte megler ved innklagede meglerforetaket opptrådt i strid med god meglerskikk, mens det ikke er tilfellet for den første megleren.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

Konklusjon

Megler ved Utleiemegleren Jessheim AS har opptrådt i strid med god meglerskikk.