Klage nr:
120/09

Avgjort:
26.10.2009

Saken gjelder:
Meglers utlegg/ vederlag

Foretakets navn:
EiendomsMegler 1 Kristiansand
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 26. oktober 2009. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Cecilie Asak, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren skulle foreta salg av sine foreldres enebolig. Han er misfornøyd med det oppgjøret som ble gjennomført av innklagede.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

På første møte med megler oppga klageren at han hadde fire aktuelle kjøpere. Klageren fikk en bestemt pris dersom han avtalte alt med kjøperen og innklagede skulle kun gjøre «papirarbeidet».

I forbindelse med visningen han selv hadde med de fire aktuelle kjøperne, dukket det opp spørsmål blant annet om å få i stand en boligsalgsrapport. Dette resulterte i at klageren inngikk avtale med innklagede basert på et honorar på 2,5 % av antatt salgssum på 4 millioner, det vil si et honorar på cirka 100 000 kroner.

En av de aktuelle kjøperne ønsket å bli «enig» med klageren før boligen ble lagt ut for salg. Klageren svarte at dette var et alternativ og tilføyde at dersom salget gikk lett,måtte det bli en reduksjon i vederlaget. Dette ble ifølge klageren bekreftet muntlig. Resultatet var at innklagede, etter et par telefonsamtaler, avsluttet handelen.

Begrunnelsen for klagen er at rabatten på 5 000 kroner etter klagerens oppfatning ikke står i forhold til de oppgavene i kontrakten som ikke ble utført. I oppgjørsoppstillingen fra innklagede oppgis det at timeforbruket skal ha vært 20,8 timer, som rimer med klagerens vurdering av arbeidet. Dette vil si at innklagede beregner seg en timelønn på ca 4 500 kroner. Klageren opplyser at boligsalgsrapporten ble betalte direkte til takstmann.

Klageren mener dette er en urimelig høy timelønn. Klageren mener situasjonen burde være en «vinn, vinn situasjon» for begge parter og ikke bare for den ene parten.

Klageren ønsker at rabatten økes med 20 000 kroner, som gir en timelønn på ca 3 500 kroner. Dette burde etter klagerens oppfatning være høyt nok, når det er inngått en muntlig avtale om redusert honorar samt at handelen gikk så raskt og greit.

Klageren retter noen korte kommentarer til innklagedes brev datert 5. august 2009 (i forsøk på å komme til enighet mellom partene)

– tilretteleggingshonorar ble «gitt» før avtale ble inngått

– «markedspakke» ble ikke gjennomført, og skal ikke betales

– innklagede var på en befaring med kjøper

– det var ingen visninger

– det ble ikke trykket salgsoppgaver

– oppfølgning av interessenter var tre korte telefonsamtaler

– huset ble ikke annonsert i avisen eller på internett

– det var ingen budrunder eller oppfølgning av disse

Innklagede anfører:

Innklagede er enig i sakens realiteter, bortsett fra hvor mye rabatt på avtalt provisjon som skulle innvilges.

Klageren fikk tre alternativer for innklagedes beregning av vederlag,

– provisjon av salgssum

– timebasert vederlag

– eller fastsum dersom han kun skulle gjennomføre kontrakt og oppgjør mellom partene.

Klageren valgte det første alternativet og markedspakke til 6 900 kroner. Sum ved salg på 4 millioner, 106 900 kroner.

I oppgjøret har innklagede strøket markedspakken og innvilget 5 000 kroner i rabatt. Innklagede mener at han har etterkommet klagerens anmodning om rabatt fordi saken gikk fort og greit. Enkelte ganger går sakene på skinner, og innklagede får da brukbart igjen for jobben, mens det andre ganger går med betydelig lenger tid og større markedskostnader enn det innklagedehadde forventet, og da blir utbyttet magert.

Klageren har hatt tre reelle valg, og valgt provisjonsbasert vederlag. Innklagede har ikke lovet klageren noe mer enn han har fått og innklagede kan ikke se at klageren har noe rettmessig krav. Innklagede nevner at han har innhentet nødvendige opplysninger om eiendommen, bestilt boligsalgsrapprt, utarbeidet salgsoppgave som ble godkjent av selgeren (klageren), tegnet eierskifteforsikring, forhandlet med interessenter, skrevet kontrakt og forestått det økonomiske oppgjøret.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren bemerker kort

– av markedspakken ble kun fotografering gjennomført, slik at klageren mener rabatten er 2 000 kroner, og ikke
6 900 kroner

– klageren mener han kun har godkjent fotografiene for salgsoppgaven. Klageren mener salgsoppgaven aldri har blitt vist han, eller godkjent av han

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om vederlagsjustering på bakgrunn av at saken gikk «fort og greit».

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.

I dette tilfellet er det inngått en avtale om at meglers vederlag skal beregnes som provisjon av salgssummen. Et kjennetegn ved denne vederlagsformen er at tidsforbruket er uten betydning for vederlagets størrelse. At et salg går raskt er ikke i seg selv grunnlag for vederlagsjustering etter eiendomsmeglingslovens § 7-7.

Innklagede har imidlertid muntlig lovet en reduksjon av vederlaget. Dette er fulgt opp ved at innklagede har gitt en reduksjon i vederlaget og ikke fakturert markedsføringspakken. Det nærmere innholdet av avtalen er ukjent for Reklamasjonsnemnda som ikke har forutsetning for å ta stilling til omvederlagsreduksjonen er i tråd med den muntlige avtalen.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.