Klage nr:
041/10

Avgjort:
17.06.2010

Saken gjelder:
Manglende mulighet for parkering mv.

Foretakets navn:
Privatmegleren Prestige, Prestige Eiendomsmegling AS
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 17. juni 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren kjøpte en leilighet i september 2009 gjennom innklagede som megler. I markedsføringen var leiligheten annonsert som «strøken 3-roms – heis – peis – parkering …». På finn.no står videre under parkering/garasje: «Mulighet for leie av garasjeplass i nabobygget. Kr. 1 500,- pr. mnd., forøvrig gateparkering.»

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren kjøpte en leilighet i september 2009 gjennom innklagede. Ved overtakelsen ble det påpekt mangler, samt at den skriftlige bekreftelsen på tilbud om leie av parkeringsplass viste seg å være bløff. Klageren kontaktet innklagede per e-post da han mente dette var et forhold som innklagede burde ha oversikt over. Klageren fikk ikke svar. Etter personlig fremmøte ble en lampe returnert. Klageren anfører også at det ble lovet av saksbehandleren at han skulle ta kontakt med selgeren og gi klageren et skriftlig svar. Et slikt svar har ikke kommet per klagedato. Klagerne mener dette er uakseptabel oppførsel. Klageren ønsker en økonomisk kompensasjon, men også å belyse innklagedes ansvarsfraskrivelse.

Klageren vektla parkering tungt i forhold til andre alternativer og fikk en muntlig bekreftelse på at dette gjaldt en carportplass i nabogården, med mulighet for å leie ytterligere én plass

hvis nødvendig. Klagerne ønsket dette skriftlig. En utendørs parkeringsplass som kun kan brukes mellom kl 1800 og
kl 0800 på ukedager, er verdiløs for klageren.

Ved overtakelse av leiligheten manglet både biobrenselpeis og en taklampe. Klageren hevder at innklagede forsvarte selgeren med at klageren ikke kunne kreve noe annet enn det som er veggfast, noe peisen ikke er. Det virker da merkelig å fremheve denne i salgsannonsen.

Klageren klager på hva han oppfatter som uprofesjonell oppførsel og med manglende oversikt fra innklagedes side.

Innklagede anfører:

Selgeren ga ved inngåelse av oppdraget innklagede beskjed om at han leide parkeringsplass og at denne kunne overtas av kjøperen. Innklagede fant ingen grunn til å betvile dette og etter selgerens ønske ble dette opplyst i salgsoppgaven. Selgeren fremsto som meget oppegående og er adm.dir. i et større selskap. I ettertid viste det seg at parkeringsplassen etter leieavtalen kun kan benyttes i tidsrommet kl 1800 – 0800,selv om selgeren riktignok har fått benyttet plassen også på dagtid.

Slik innklagede ser dette, er det et forhold mellom klageren og selgeren, der avhendingsloven kommer til anvendelse. Forholdet ligger utenfor innklagedes ansvarsområde.

Innklagede beklager på det sterkeste at klagerne ikke har fått tilstrekkelig tydelig beskjed fra ham om at selgeren er rette adressat for mangelskravet. Innklagede beklager også at klagerens e-post i sakens anledning ikke ble besvart, men kun er videreformidlet til selgeren.

Innklagede er av den oppfatning at dersom saksbehandleren hadde besvart klagerens henvendelse, og tydelig forklart at dette var et forhold han måtte ta direkte med selgerne, ville klage til Reklamasjonsnemnda trolig ikke blitt sendt. Han beklager derfor igjen den frustrasjon dette har medført for klagerne og at Reklamasjonsnemnda ble belastet med en sak av denne karakter.

Innklagedes konklusjon er at mangelfull tilbakemelding fra innklagede på klagerens henvendelser er beklagelig og kritikkverdig, men kan ikke se at det er grunnlag for noen økonomisk kompensasjon.

Av saksbehandlerens fremstilling fremgår det: Selgeren ga opplysninger om at han hadde parkeringsleie. Dette var en parkeringsordning han hadde ordnet seg privat, og det var noe som burde markedsføres ved salg av leiligheten, da leieavtalen påparkeringsplassen kunne videreføres til ny eier. Han markedsførte så leiligheten med mulighet for parkeringsleie. Selgerne ga ikke opplysninger om at bruken av parkeringsplassen hadde tidsbegrensning og innklagede hadde ingengrunn til å tro noe annet enn at denne kunne brukes hele døgnet da innklagede på dagtid ved flere anledninger var med selgeren til parkeringsplassen hvor selgerens bil var parkert.

Etter at salget var gjennomført, spurte kjøperen etter leieavtalen for parkeringsplassen og innklagede tok kontakt med selgeren for å innhente den for å videreformidle den til klageren. Det viste seg at avtalen hadde en tidsbegrensning for bruk mellom kl 1800 og 0800. Innklagede tok kontakt med selgeren for å gjøre ham oppmerksom på at det ikke var opplyst om denne begrensningen, men selgeren svarte at han hadde hatt tilgang på plassen også på dagtid og bekreftet at plassen kunne brukes døgnet rundt da eieren ikke lenger benyttet seg av denne.

Saksbehandleren vet ikke hva som er tilfellet rundt bruken av parkeringsplassen i dag, men mener bestemt at dette forholdet viser til selgerens opplysningsplikt.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglerens ansvar for feilaktige opplysninger om mulighet for leie av garasjeplass m.v.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Forholdet mellom kjøperen (klageren) og selgeren vil ikke bli behandlet, da dette ligger utenfor Reklamasjonsnemndas mandat. Reklamasjonsnemnda vil således ikke ta stilling til selgerens opplysningsplikt vedrørende leieforholdet til parkeringsplassen.

Spørsmålet som Reklamasjonsnemnda må ta stilling til, er hvorvidt innklagede meglerforetak har forsømt seg i forhold til sin undersøkelses- og opplysningsplikt i henhold til eiendomsmeglingslovens bestemmelser.

I denne saken har partene ikke fremlagt salgsoppgave, kun nettannonsen som lå ute på finn.no. Leiligheten er der markedsført som «[stedsnavn] – Strøken 3-roms – heis – peis -parkering – utsikt – høy standard. Av teksten fremgår under «Standard» at det er biobrenselpeis i stuen. Under punktet «Parkering/garasje» fremgår:

«Mulighet for leie av garasjeplass i nabobygget. kr. 1 500,- pr. mnd., for øvrig gateparkering.»

I sentrum eller sentrumsnære strøk har muligheten for parkering ekstra stor betydning. Innklagede sier i sitt tilsvar at utleieren av plassen ikke lenger bruker denne og at den derfor er ledig også på dagtid. Dette er imidlertid ikke dokumentert. Når en slik mulighet blir brukt i markedsføringen, og som her fremhevet i overskriften på nettannonsen, er Reklamasjonsnemnda av den formening at megleren har en klar undersøkelsesplikt før slik markedsføring blir foretatt.

Reklamasjonsnemnda har ikke forutsetning for å ta stilling til om plassen fortsatt lar seg leie, og til hvilke betingelser. Reklamasjonsnemnda kan derfor ikke ta stilling til om klageren har lidt et økonomisk tap og eventuelt størrelsen på dette.

Videre er peis fremhevet i overskriften på annonsen. Denne var fjernet ved overtakelse. Innklagede har ifølge klageren uttalt at klagerne ikke kunne kreve noe annet enn det som var veggfast, noe peisen ikke var. Dette er ikke kommentert av innklagede i tilsvaret. Når eiendommen er markedsført med et aktivum, er det klart at dette skal følge med. Det er i strid med god meglerskikk å markedsføre biopeisen og senere hevde at den ikke fulgte med i handelen. Innklagede blir dermed ansvarlig for kostnadene til kjøp og installasjon av tilsvarende biopeis.

Konklusjon:

Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk vedrørende markedsføring av peis og parkering. Innklagede blir ansvarlig for kostnadene til kjøp og installasjon av tilsvarende biopeis.. Reklamasjonsnemnda har ikke forutsetning for å ta stilling til om klageren har noe krav mot innklagede som følge av den feilaktige opplysningen om parkering.