Klage nr:
090/10

Avgjort:
23.09.2010

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen.

Foretakets navn:
Eiendomsmegler 1 Bergen

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 23. september 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren har solgt bolig gjennom innklagede. Klageren er misfornøyd med innklagedes gjennomføring av oppdraget. Klagen knytter seg til bruk av takstmann, sletting av pantedokumenter og innklagedes svar på klagerens henvendelser.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren valgte å selge sin leilighet gjennom innklagede, på grunn av egenreklamen som ble annonsert som ”best-i-test”. Klagerens forventninger ble ikke oppfylt.

Klageren hevder at det har vært et nært samarbeid mellom innklagede og takstmann. Innklagede valgte takstmannen uten at klageren ble kontaktet. Innklagede var til stede ved takseringen, og har etter klagerens mening også et ansvar for at taksten ble utført på en annen måte.

Klageren oppdaget at taksten var feil 1. februar 2010. Dette var etter at kjøpekontrakten var underskrevet, men før leiligheten ble overtatt av kjøperen. Klageren kontaktet straks innklagede, men fikk ingen tilbakemelding. Klageren reklamerte både til innklagede og til takstmannen. Begge svarte klageren i generelle vendinger og ikke på de faktiske forhold. Dette verken vil eller kan klageren godta.

Ved å sammenligne taksten på klagerens leilighet med en annen leilighet i nabolaget, hevder klageren at hennes takst må være feil.

Klageren hevder å ha blitt påført et betydelig tap, på grunn av innklagedes manglende oppfølging.

Klageren mener at det ville være juridisk mulig å heve kontrakten med kjøperen før kjøpesummen var innbetalt, men følte seg moralsk forpliktet til å overholde kontrakten med kjøperen. Klageren tror kanskje at det var muligheten for heving av kontrakten som holdt innklagede fra å kontakte henne.

Klageren var også misfornøyd med salgsoppgaven. Salgsoppgaven var rotete satt opp, og med dårlig fargegjengivelse. Innklagede strøk ut klagerens telefonnummer, og klageren følte seg uvelkommen ved visninger.

Klageren anfører at første visning bare varte en halv time, og at hun forlangte at visningstiden økte ved neste visning. Videre forlangte klageren at prisantydningen økte til kr1 900 000 som var minstepris hun ønsket å selge for. Klageren mener at det er vanskelig for en selger å presse opp prisen, når verditaksten er satt til kr 1 850 000, og mange kjøpere oppfatter dette som en maks pris.

Klageren har mottatt gjeldsbrevet i retur fra banken, men har ikke fått bekreftelse på at alle tre pantedokumentene er blitt slettet. Det mener klageren er noe innklagede skulle sørget for å få gjort. Klageren venter fortsatt på at pantedokumentene for den delen av lånet som påhviler huset hennes skal bli slettet, og det plager henne daglig.

Innklagede anfører:

Da innklagede fikk i oppdrag å selge klagerens leilighet, ble det avtalt med klageren at innklagede skulle skaffe takstmann og fotograf på hennes vegne, slik at hun selv kunne være til stede i leiligheten når hun kom. Da klageren måtte ta buss til byen, var det om å gjøre for klageren at takstmann og fotograf kom samtidig. Innklagede organiserte dette slik at også han ble med på befaringen. Etter innklagedes oppfatning ble dette gjennomført helt og fullt som avtalt med klageren.

Tastmannen jobber for et anerkjent takstfirma som benyttes av flere meglere i området. Innklagede har ingen tilknytning til firmaet utover det at firmaet brukes ved verdi- og lånetakster. Innklagede verken legger seg opp i, eller har noe forhold til, den tekniske verdien takstmannen har lagt til grunn. Det kan likevel nevnes at den andre leiligheten som klageren referer til, har en helt annen beliggenhet, selv om den ligger i nabolaget.

Innklagede og klageren ble enige om å legge eiendommen ut for salg med prisantydning på kr 1 850 000, men da det dro ut med salget og klageren ga beskjed om at hun ikke ville selge for under kr 1 900 000, ble prisantydningen endret til kr 1 900 000. Leiligheten ble solgt til prisantydning. Innklagede oppfattet det også slik at klageren var fornøyd da hun aksepterte budet.

Innklagede kjenner seg ikke igjen i klagerens påstand om at han ikke har gitt tilbakemelding på hennes henvendelser. Innklagede mener at han har respondert på samtlige henvendelser. Riktignok gikk det nesten en måned fra klageren sendte brev til innklagede 24. februar og til brevet ble besvart, men dette skyldtes en intern misforståelse hos innklagede. Dette har innklagede beklaget for overfor klageren.

Når det gjelder de tre pantedokumentene som klageren hevdet at hun venter på bekreftelse for at er slettet, har innklagede som mellommann garantert overfor kjøperen at kjøperen vil få et heftefritt skjøte. Det kan ofte gå en tid fra et lån har blitt innfridd til megleren får pantedokumentet i retur fra panthaver i slettet stand. Dette mener innklagede uansett ikke har noen betydning for selgeren, da innklagede må besørge sletting av heftelsene på leiligheten for å kunne oppfylle sitt ansvar i henhold til kontrakten.

Innklagede mener at gjennomføringen av denne handelen har skjedd helt og fullt i henhold til god meglerskikk, og er forbauset over at klagen har blitt fremmet.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren fastholder at det var innklagede som valgte ut sine egne samarbeidspartnere til å utføre taksering og fotografering av klagerens leilighet. Klageren mener dessuten at innklagedes påstand om at taksering og fotografering måtte skje samtidig, på grunn av at innklagede måtte kjøre buss, er tull. Klageren mener at en erfaren megler må vite at taksering og fotografering samtidig ble forstyrrende for alle parter.

På grunn av flere bruddskader ble klageren sterkt forsinket med å legge leiligheten ut for salg, og så derfor ”gjennom fingrene” på innklagedes bestemmelser og manglende støtte enn hva hun vanligvis ville ha gjort.

Klageren hevder at hun bare godtok salgssummen fordi hennes banklån forfalt til betaling 20. februar 2010, og det var svært viktig for klageren å betale lånet ved forfall. Klageren fikk først bekreftet at salgssummen var innbetalt av kjøperen den dagen leiligheten skulle overleveres, den 10. februar 2010.

Klageren mener at det er løgn at innklagede har gitt tilbakemelding til klageren per telefon, og purringer på telefonsvarer, den 1. februar 2010. Klageren har reklamert skriftlig på dette den 5. februar til ansvarlig saksbehandler, som overlot til sin sjef å svare klageren i generelle vendinger. Klageren mener at innklagede måtte forstå hennes behov for hjelp før overleveringen av leiligheten.

Videre er klageren først og fremst bekymret for de to pantedokumentene som hefter på huset hun nå bor i. Innklagede betalte hele banklånet til klagerens bank, og burde sørget for at pantedokumentene ble slettet omgående. Dette mener klageren ikke burde ta over fem måneder.

Klagen har blitt fremmet fordi klageren er fortvilet over den mangelen på oppfølging hun har fått, og som også har ført til et økonomisk tap.

Klageren har betalt full pris for oppdraget, men tror ikke hun har fått den ytelsen hun har betalt for.

Innklagedes ytterligere anførsler:

Sletting av pantedokumenter på boligen klageren fortsatt eier og bebor, vil normalt være et forhold mellom henne og banken.

Innklagede fastholder sin anførsel om at det alltid går en tid fra et lån blir innfridd til pantedokumentet blir slettet, og dette er ikke noe innklagede kan styre. Garantien for at det blir gjort er imidlertid nedfelt i oppdraget, dersom pantedokumentet slettes.

Klagerens atter ytterligere anførsler:

Klageren fastholder at innklagede var forpliktet til å sørge for sletting av alle pantedokumenter. Innklagede betalte ned klagerens lån, og klageren mener at han da også skulle ha sørget for at alle pantedokumentene ble slettet. Klageren mener at det er merkelig at dette tok over seks måneder. Klageren skiftet bank straks lånet var innfridd.

Klageren lurer fortsatt på hvorfor innklagede ikke ringte tilbake 1. februar, da klageren ba han om å sammenligne taksten i salgsoppgaver og takster på noen leiligheter. Fra klageren ringte 1. februar og til salgssummen ble fullt innbetalt 20. februar, mener klageren at det var rikelig med tid til å konferere med en jurist hos innklagede om muligheten for heving av kjøpekontrakten.

Innklagedes atter ytterligere anførsler:

Innklagede er ikke herre over hvor lang tid låneinstitusjonene bruker på å sende sine pantedokumenter for sletting, men purrer av og til på dette. I dette tilfellet skulle banken slette pantedokumentene i den boligen klageren fortsatt eier, og det har tydeligvis tatt lang tid. Innklagede kan for øvrig ikke se at dette kan ha påført klageren noe tap eller spesielt problem.

Innklagede fastholder sine tidligere anførsler om innklagedes tilbakemelding til klageren.

Innklagede kan ikke se at klageren kunne ha trukket seg fra kjøpekontrakten, da handelen ble inngått ved bud og aksept.

Innklagede kan opplyse om at klage rettet mot takstmannen ikke har ført frem.

Klagerens atter atter ytterligere anførsler

Klageren mener at det bekrefter hennes påstand om at det er for tette bånd mellom innklagede og takstmann, at innklagede opplyser om at klagen på takstmannen ikke førte frem.

Klageren mener at hun burde ha hevet kontrakten med innklagede, og at dette ville ha påført henne et mindre tap.

Klageren venter stadig på bekreftelse om at hennes panteheftelser skal bli slettet.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.

En del av partenes anførsler vedrørende takstmann og sammenligning av takstrapporter er ikke referert, og gjentakelser av anførsler har blitt kortet ned. Alle partenes innlegg er fremlagt for Reklamasjonsnemnda i sin helhet.

Reklamasjonsnemnda vil først presisere at forholdet til takstmannen og klagerens bank ikke vil bli vurdert. Reklamasjonsnemnda vil kun behandle klagen på eiendomsmeglingstjenesten.

Innklagede er ikke ansvarlig for innholdet i takstrapporten. Det er for øvrig ikke dokumentert at det finnes noen kobling mellom eiendomsmegleren og takstmannen som er kritikkverdig. På dette punkt er klagen å avvise.

Prisantydningen skal ikke bevisst settes lavere enn hva selgeren på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere, eller meglers objektive vurdering skulle tilsi, jf. bransjenorm for markedsføring av bolig punkt3.2.4. Reklamasjonsnemnda har ikke grunnlag for å vurdere hva innklagedes objektive vurdering tilsa på markedsføringstidspunktet, men vil påpeke at det ikke foreligger noen dokumentasjon som tilsier at innklagede brøt med bransjenormen.

Reklamasjonsnemnda kan ikke ta stilling til om innklagede unnlot å besvare klagerens henvendelser. Partene har forklart seg ulikt om dette. Der partene forklarer seg ulikt, og forholdet for øvrig ikke er dokumentert kan ikke Reklamasjonsnemnda legge større vekt på denne ene partens forklaring enn den andres. Klagen på salgsoppgaven, visningstiden, og måten takst og fotografering ble avtalt og gjennomført på, er heller ikke dokumentert eller opplyst på en slik måte at Reklamasjonsnemnda kan ta stilling dette.

Meglers plikter i forbindelse med gjennomføringen av handelen er å sørge for sletting av pant i objektet som selges. Derimot kreves det ikke at megler følger opp tilleggsikkerhet i annen eiendom, såfremt dette ikke er særskilt avtalt. Innklagede kan derfor ikke klandres for at det har tatt lang tid med sletting av tilleggsikkerhet. Her må klageren selv kontakte sin bank og be om at obligasjonen slettes, da gjeldsbrevet er innfridd.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold for så vidt gjelder klagen over prissettingen. For øvrig avvises klagen.