Klage nr:
098/10

Avgjort:
04.11.2010

Saken gjelder:
Feil opplysninger

Foretakets navn:
Privatmegleren Parkveien Eiendomsmegling AS

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. november 2010. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Valentina Beqiri, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren har kjøpt bolig gjennom innklagede. I salgsoppgaven sto det at selgeren hadde tegnet eierskifteforsikring. Dette stemte ikke. Det oppsto en mangel, og selgeren var ikke søkegod. Klageren krever at innklagede dekker tapet.

Klageren er bistått ved advokat. Klageren og hans advokat blir i det følgende betegnet som ”klageren”.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren kjøpte eiendom gjennom innklagede, og kjøpekontrakten ble signert 16. januar 2008. Klageren som er avhengig av rullestol, fant leiligheten godt egnet for sitt behov. Han merket seg også at det fremgikk av salgsoppgaven at selgeren hadde tegnet eierskifteforsikring.

Sommeren 2008 oppdaget klageren feil og mangler ved leiligheten av en slik karakter at han ønsket å reklamere på kjøpet. I den anledning sendte han den 4. august 2008 en e-post til innklagede. Av innklagedes svar fremgår det blant annet:

”Selger har tegnet eierskifteforsikrning, og du må derfor sende klagen til Protector Eierskifteforsikrning ASA, Har ikke adressen her jeg er nå, men det skal stå i papirene du fikk i kontraktspermen eller kontrakten.”

Klageren sendte kravet til Protector 5. desember 2008, etter at det først var innhentet takst og prisoverslag. Protector svarte tre dager senere at eierskifteforsikrning ikke var tegnet. Klageren reklamerte da overfor selgeren 30. desember 2008, og innklagede ble samtidig varslet om mulig megleransvar.

Selgeren har vært representert ved advokat. Det er erkjent å foreligge erstatningsansvar basert på takst utarbeidet av partenes takstmenn i felleskap, datert 16. juni 2009 og klagerens kravspesifikasjon av 17. november 2009. Erkjennelsen fremgår i brev til klageren av 17. desember 2009. Det fremgår av brevet at selgeren ikke er i stand til å dekke erkjent ansvar.

Klageren har i brev til innklagede 3. mars 2010 påberopt seg at det foreligger brudd på eiendomsmeglingsloven § 6-3 og har krevd erstatning for det tap han lider som følge av at selgeren ikke hadde eierskifteforsikring. Det ble ikke gitt tilbakemeldning på dette innen fastsatt frist.

Klageren mener det er i strid med god meglerskikk å markedsføre en leilighet med at eierskifteforsikrning er tegnet når opplysningen ikke stemmer. Selgeren har erkjent ansvar, men er ikke søkegod. Klageren får derfor ikke dekket sitt krav. Innklagedes handling vil etter klagerens mening utløse erstatningsansvar etter regler om ulovfestet culpaansvar.

Erstatningskravet ble avvist ved brev 14. april 2010 med følgende begrunnelse:

”Det fremkommer tydelig av …[selgerens] egenerklæring av 8. januar. 2008 at hun ikke ønsker å tegne eierforsikring. Situasjonen vil således ha vært den samme, uansett om megler hadde gitt korrekte opplysning om eierforsikrningen eller ikke. Det ville ikke ha vært tegnet noe eierskifteforsikrning som din klient kan fremme krav mot.

På denne bakgrunn blir det fremsatte krav å avslå.”

Klageren mener saken gjelder megleransvar overfor klageren på grunn av feil opplysning, og at det er irrelevant hva selgeren har krysset av på i egenerklæringsskjemaet. De opplysninger som gis må være entydige og korrekte for å oppfylle kravet til god meglerskikk. Klageren har vist til en tidligere avgjørelse med referanse 36/08 fra Reklamasjonsnemnda:

”innklagede hevdet det ikke er behov for at han skulle presisert dette ut over det som fremgikk av taksten, da taksten lå ved salgsoppgaven som vedlegg. Reklamasjonsnemnda er ikke enig i dette. Så lenge innklagede forsto, eller burde forstått at rommet ikke var godkjent for varig opphold, er det ikke i tråd med opplysningsplikten og kravet om god meglerskikk i eiendomsmeglingsloven § 3-1, å markedsføre leiligheten med 3 soverom, uten å ha presisert at det ene ikke er godkjent”.

Av siste avsnitt fremgår det at megler var erstatningsansvarlig for forsømmelsen.

Klageren hevder at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og krever erstatning stor kr 221 000 med tillegg av morarenter fra 1. april 2010.

Innklagede anfører:

Innklagede stiller seg uforstående til klagerens krav og viser til selgerens egenerklæring. Der er det avkrysset at selgeren ikke har tegnet eierskifteforsikring. Innklagede viser videre til kjøpekontrakten, der klageren erklærte å være kjent med egenerklæringen.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren opprettholder sitt standpunkt om at avkryssing i skjemaet er irrelevant all den stund innklagede har opplyst at det er tegnet eierskifteforsikrning uten at denne feilen er tydelig rettet.

Henvisningen til egenerklæringen i kjøpekontrakt er inntatt i kjøpekontraktens § 13 ”Bilag”:

”Kopi av selgers egenerklæring ifbm eierskifteforsikring”

Med ”ifbm” menes formodentlig ”i forbindelse med”. Det er ingen tydelig retting av meglers feilaktige opplysning om at det er tegnet eierskifteforsikrning, snarere tvert imot.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers erstatningsansvar for å ha feilaktig opplyst at selgeren hadde tegnet eierskifteforsikring.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.

Det er opplyst både på finnannonsen og i salgsoppgaven at selgeren har tegnet eierskifteforsikring. Denne opplysningen er ikke riktig, og den er ikke rettet før handelen ble sluttet. Det er ikke tilstrekkelig at det er henvist til at det i egenerklæringen til eierskifteforsikrningen er krysset av for at selgeren ikke ønsker å tegne forsikring. Innklagede har positivt opplyst det motsatte ved markedsføringen av eiendommen. Dette er i strid med god meglerskikk. Det hviler et strengt profesjonsansvar på eiendomsmeglere. Innklagede blir i dette tilfelle erstatningsansvarlig for et økonomisk tap som står i adekvat årsakssammenheng med innklagedes feil opplysning.

Det er imidlertid ikke faktisk årsakssammenheng mellom innklagedes feilopplysning, og klagerens tap. I den grad tapet hadde vært dekket av eierskifteforsikringen, var årsaken til klagerens tap at selgeren ikke hadde slik forsikring. Dersom innklagede hadde gitt korrekt opplysning om eierskifteforsikringen, ville selgeren fortsatt ikke vært søkegod. Det er ikke dokumentert for Reklamasjonsnemnda at feilen har hatt betydning for kjøpet eller kjøpesummen.

Konklusjon:

Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren har ikke krav på erstatning.