Klage nr:
061/11
Avgjort:
12. oktober 2011
Saken gjelder:
Oppgjør
Foretakets navn:
internet
Saksfremstilling:
Klageren var en av selgerne ved salg av eiendom fra et dødsbo. Innklagede var bemyndiget med ugjenkallelig fullmakt til å forestå salgsprosessen alene. Eiendommen ble solgt i juni 2006, og det overskytende overført til en av arvingene. Klageren mener overføringen var urettmessig og at hun har lidt et tap på kr 150 000 som hun krever dekket av innklagede. Saken reiser spørsmål om foreldelse.
Klageren er bistått ved advokat. Klageren og hennes advokater blir i det følgende betegnet som klageren.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 12. oktober 2011. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Klageren anfører:
Klageren var en av selgerne ved salg av en eiendom som ledd i et arveoppgjør. I fullmakten til innklagede ble det forutsatt at beløpet etter salget ble satt inn på klienkonto.
I juni 2006 ble det orientert om at midlene på klientkontoen var overført til en av arvingene. Dette utgjorde over kr 757 692,68. Det ser ut til at arvingen benyttet dette beløpet til å innfri et lån han hadde.
Klageren har kun mottatt ca kr 100 000 av boets netto. Hennes krav på arv utgjorde imidlertid kr 250 000.
Klageren mener at innklagede har opptrådt uaktsomt ved å overføre midlene på klientkonto. Videre mener klageren at dette er et brudd på de normer som er knyttet til forvaltning av klientmidler. Klagerens formue er overført et annet rettsubjekt uten hennes samtykke.
Klageren har ikke gitt innklagede fullmakt til å overføre beløpet fra klientkontoen. Skulle det foreligge noen slik fullmakt, mener klageren at den må være forfalsket. Det er til nå ikke forfektet at det ble gitt slik fullmakt fra klageren til innklagede.
I e-post fra innklagede gjøres det gjeldende at overføringen av nettoprovenyet var en forutsetning for å få slettet pantet pålydende kr 200 000. Denne forutsetningen fremkommer imidlertid ikke av meglers forespørsel om restgjeld på pantelån. Klageren mener at en slik overføring uansett ville være i strid med reglene i forskrift om eiendomsmegling § 3-5.
Klageren mener det er åpenbart at innklagede er ansvarlig for overføringen. Klageren krever at innklagede erstatter klagerens økonomiske tap som utgjør kr 150 000.
Innklagede anfører:
Innklagede er forundret over at denne saken dukker opp nærmere fem år etter at eiendommen ble solgt og oppgjøret foretatt. Frem til mars 2011 har ikke innklagede hørt fra klageren etter salget. Innklagede mener derfor det under enhver omstendighet må ha være reklamert for sent.
Innklagede ble kontakten i 2005 av klageren og de øvrige arvingenes bankrådgiver. Bankrådgiveren spurte om innklagede kunne påta seg i oppdrag å selge dødsboet for arvingene. Bankrådgiveren ytret at det enkeleste for arvingene var om de kunne signere en fullmakt slik at innklagede alene kunne gjennomføre salgsprosessen. Dette er uvanlig, men slik fullmakt ble signert av samtlige arvinger den 14. juli 2006.
Salget ble igangsatt i 2006 og eiendommen ble solgt til kr 170 000 over takst/prisantydning. Eiendommen var beheftet med pantobligasjoner som innklagede var forpliktet til å innfri. Det overskytende ble overført til konto opplyst av arvingenes bankrådgiver.
Innklagede mener at oppgjøret er utført i henhold til partenes instrukser og i henhold til god meglerskikk.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren ble først i 2009 informert om at pengene ble overført fra klientkontoen. Ingen har gitt henne informasjon om overføringen før dette tidspunktet. Hun var da på besøk hos sin søster hvor det ble gått igjennom dokumentene.
Klageren ble av en advokat orientert om at pengene sto på en konto hos innklagede.
Det har funnet sted en overføring fra klientkonto uten klagerens samtykke. Fullmakten gjaldt kompetanse til å selge huset, ikke overføre beløpet til den som måtte ønske det.
Klageren mener at kravet ikke er foreldet. Det er heller ikke utvist passivitet som medfører at kravet mot banken faller bort.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Det fremkommer at forholdet ble kjent i 2009. Det fremstår da for innklagede som et særdeles klart eksempel på passivitet når saken først er brakt opp i 2011.
For øvrig omfatter salgsfullmakten fordeling av oppgjøret. Innklagede har forholdt seg til denne. Det er også helt usannsynlig at innklagede skulle beholde oppgjøret på sin konto i fem år.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder meglers utbetaling av oppgjør. Saken reiser spørsmål om foreldelse.
Reklamasjonsnemnda vil først vurdere om kravet er foreldet.
Innklagedes håndtering av klientmidler er en kontraktsforpliktelse og foreldes etter foreldelsesloven § 2. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, og løper fra den dag fordringshaveren tidligst kunne kreve oppfyllelse, jf foreldelsesloven § 3. Det er mer enn tre år siden klageren eventuelt kunne krevd å få utbetalt penger fra klientkonto.
Klageren har anført at hun ikke kjente til at innklagede hadde utbetalt kjøpesummen til en av arvingene. Slik uvitenhet kan ikke medføre mer enn en et års tilleggsfrist fra den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap, jf foreldelsesloven § 10. Klageren har opplyst at hun ble kjent med at overføringen hadde funnet sted i 2009. Reklamasjonsnemnda mottok først klagen 4. mai 2011. Da var det påståtte kravet allerede foreldet uansett om det tas utgangspunkt i en tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10.
Reklamasjonsnemnda finner derfor at kravet er foreldet, og går derfor ikke nærmere inn på grunnlaget for klagerens fremsatte krav.
Konklusjon:
Klagen fører ikke frem grunnet foreldelse.